Likte du å gå gravid?

[Embriksmamma]

Nei.

[annemede]

Hvorfor legger man ikke egg ja, så kan man bytte på å ruge dem ut.

[Blondie]

Nei, jeg likte det overhodet ikke. For meg har det bare vært et nødvendig onde for å kunne få barn enklest mulig. Vi har fremdeles adopsjonsbrosjyrer i skuffen.

[HSJ73]

Jeg svarte ja, men det stemmer bare for første og andre svangerskap. Siste svangerskap var mer slitsomt.

[Amic@]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Nei, jeg likte det overhodet ikke. For meg har det bare vært et nødvendig onde for å kunne få barn enklest mulig. Vi har fremdeles adopsjonsbrosjyrer i skuffen.

Enig med Blondie, kun ett nødvendig onde....

[Stine-mor]

Ja, til tross for hyperemesis i tre hele svangerskap + et 13 ukers hyperemesissvangerskap, så likte jeg å gå gravid.
Siste svangerskapet forløp normalt, og det var veldig kos.

Jeg liker å føde også da.

[Veronal]

Greit nok. Jeg hadde ingen spesielle plager bortsett fra en blodpropp i første svangerskapet (og kvalme i første halvdel av andre svangerskap som jeg tydeligvis allerede har fortrengt), men jeg savner overhode ikke det å være gravid.

[Bluen]

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg synes Hasselnøtt sa det godt en gang: Det er tross alt en god del bedre å ikke være gravid enn å være det.

Ja, det er jo det: Kroppen fungerer min fungerer langt bedre og lettere uten en gravidmage enn med, selv om jeg har hatt enkle graviditeter.

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Alle (nesten i alle fall) forteller meg at jeg kommer til å glemme hvordan det er og ønske meg flere barn om noen år. Hvordan kan de vite det? De har ikke vært igjennom det vi har vært igjennom. Og jeg kjenner jeg blir provosert over at folk allerede nå begynner å mase om nestemann når jeg enda ikke har klart å få til en en gang.
Jeg føler også at jeg kun er interessant pga magen, og at det forventes at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden. Og ha glød. Og så skal jeg selvfølgelig ikke være farget av det som skjedde sist, men være lykkelig og tro på at det garantert går bra denne gangen. Det er det faktisk ingen som kan vite, og det gjør meg redd. og så er jeg selvfølgelig kjemperar som ikke har begynt å hamstre inn til nurket enda. For jeg er jo over tolv uker og da går det alltid bra.

Syns ikke det er noe stas jeg, gleder meg til det er over og jeg heller kan nyte en sprell levende liten baby, forhåpentligvis.

Jeg kjenner meg så igjen, altså. Jeg var veldig mye redd og bekymret i første svangerskap pga historien, i hvert fall første halvdel. Det ble litt lettere når jeg kjente det sparket hver dag og sånn sett følte jeg hadde litt kontroll.

Merkelig nok, i retrospekt vil jeg si at det å gå gravid har vært en positiv opplevelse, sånn alt i alt. Jeg har nok i stor grad glemt det som var slitsomt (mer psykisk enn fysisk), og klarer å huske det som en flott reise somo tross alt er nokså kort. Som gravid for tredje gang har jeg følt et litt slitsomt første trimester på kroppen, jeg gleder meg til ukene mellom 18-30 og gruer meg til de ti siste.

[Miromurr]

Jeg liker å føde da, andre fødselen min var kjempefin!

[United]

Følte meg litt invadert jeg også. Og det var ekkelt å bøye meg. Lite vesen som ble skvist, føltes det som. Husker det var trangt for lungene. Tungt å puste. Dårlig søvn. Kynnere og bekkenløsning. Noen ganger tenker jeg det ville vært litt fint med søsken. Men når jeg ser gravide mister jeg lysten.

[shute]

Nei, nei og atter nei.
(Nå har jeg ikke fått premien ennå heller, så jeg er sikkert ekstra subjektiv).

Jeg feiler stort sett alt man kan feile, i tillegg til å være langt over snittet nevrotisk i forhold til graviditeten. Jeg har aldri vært så grinete på høyresida for manglende adopsjonsmuligheter som nå.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Nei, nei og atter nei.
(Nå har jeg ikke fått premien ennå heller, så jeg er sikkert ekstra subjektiv).

Jeg feiler stort sett alt man kan feile, i tillegg til å være langt over snittet nevrotisk i forhold til graviditeten. Jeg har aldri vært så grinete på høyresida for manglende adopsjonsmuligheter som nå.

Men det er vel ikke så lenge igjen nå? Jeg så det uttrykt så godt en gang: Den siste tiden er så tung som den er, fordi man skal være klar til å gjennomgå hva som helst for å få en slutt på det.

Jeg koste meg den siste gangen, til tross for bekkenløsningssmertene. Men tre svangerskap med bekkenløsning lærte meg noe om hva det gjør med en å gå med smerter absolutt hele tiden.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det er vel ikke så lenge igjen nå? Jeg så det uttrykt så godt en gang: Den siste tiden er så tung som den er, fordi man skal være klar til å gjennomgå hva som helst for å få en slutt på det.

Akkurat nå fremstår fire uker som temmelig lenge.

Jeg ser forsåvidt logikken i at seigpininga skal få en til å tolerere føding (skjønt jeg er nok ikke helt der, etter å ha overhørt sluttfasen på en fødsel mens jeg satt på CTG i går kveld, hehe). Men jeg har syntes hele greia har vært horribelt; IVF-hormonene var fæle, første trimester utelukkende angstpreget, andre trimester sykmeldt-men-tolerabelt og tredje trimester sengeliggende 90% av tiden. Sikkert verdt det, for all del, men jeg hadde gjerne valgt å adoptere neste gang om det var en mulighet.

[kokosbolle]

Jeg synes det var fint, med enkelte unntak. Kvalmen var ganske ille, men heldigvis kun fra uke 7 til 15. Etter det var jeg like sprek som en ugravid frem til uke 33, da jeg ble sykemeldt pga truende prematur fødsel. Da ble det 4 kjedelige uker på sofaen. Fra uke 37 og til fødsel fikk jeg lov til å bevege meg igjen, og det hjalp på humøret. Så av 40 svangerskapsuker hadde jeg 29 veldig gode uker, og 11 litt verre. Alt i alt likte jeg det!

[Kirsebær]

Jeg likte å gå gravid. Frisk og rask gjennom hele svangerskapet. Og jeg følte meg fin selv om jeg var gedigen (!).
Men jeg syntes det var litt surrealistisk. Et menneske inni kroppen min, liksom.

[Ole Brumm]

Ja, førts svangerskap var bare lykke.
Andre var ikke fult så bra pga kvalme og bekkenløsning, men jeg likte det jo.
Fødsel derimot.

[Pebbles]

Ja!
Hadde litt kvalme og endel bekkenløsning - men det er jo fantastisk å gå rundt med et lite barn in the making i magen!

[Maverick]

Njah. Det var ingen lek rent fysisk, men jeg var generelt rimelig satt ut og fascinert over magien i det hele.

Dog er det først nå, når det nærmer seg fire år etter at sistemann dukket opp, at jeg klarer å se for meg at jeg kanskje vil være gravid igjen en gang uten å tenke "uuurrrkkk" om graviditet og fødsel.