«Syk av kroppsvekta» – en ok artikkel?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men dere som har spist så mye og ofte at dere ble enormt overvektige: hva skal dere gjøre nå, da? Når sorgen, angsten eller de vonde minnene kommer? Hva erstatter maten?

Hvorfor er det gitt at alt ligger oppi dagen?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor er det gitt at alt ligger oppi dagen?

Nei, det sier jeg ikke. Jeg vet ikke, jeg. Det er derfor jeg spør.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, det sier jeg ikke. Jeg vet ikke, jeg. Det er derfor jeg spør.

Ting blir en vane. Folk er vanedyr. Vaner funker for de fleste.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men dere som har spist så mye og ofte at dere ble enormt overvektige: hva skal dere gjøre nå, da? Når sorgen, angsten eller de vonde minnene kommer? Hva erstatter maten?

For meg har det aldri vært noe sånn stor spiseforstyrrelse inne i bildet. Det har gått mest på trøste/kjedespising. Ikke noen store angstopplevelser eller vonde minner. For meg er det sånn at når jeg vet jeg ikke kan så er det ok, og jeg har enda ikke hatt noen særlige psykiske plager etter operasjonen. Dessuten føles det enda mer ok når jeg er en hel dag sammen med ei (normalvektig) venninne, og ser at vi to spiser akkurat det samme gjennom en dag. Da føler jeg at jeg er på vei mot et normalt mat-liv, ikke at jeg slanker meg.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

For meg har det aldri vært noe sånn stor spiseforstyrrelse inne i bildet. Det har gått mest på trøste/kjedespising. Ikke noen store angstopplevelser eller vonde minner.

Jeg føler det også slik. Klart, jeg kan jo se på barndom, det har vært matissues i bildet, samt misbruk til en viss grad. Men jeg føler liksom ikke at disse dominerer min hverdag i det hele tatt. Kan jeg bruke bakgrunn som en unnskyldning? Sikkert. Jeg kan nok helt sikkert skylde på min far, jeg mener, alle vi søsken er jo fucked opp på en eller annen måte i forhold til mat. MEN det skjuler jo ikke det faktum at det mest sannsynlig er fordi jeg er en ekstremt lat person som liker å ha det bra. Og trening suger. Mat er fint.

[Anne C]

Jeg skulle ønske jeg slapp å spise noe som helst.

[Anne C]

Jeg har ofte spist drittmat for å straffe meg selv. Eller ikke spist noe for å straffe meg selv tilsvarende.

[Sitron]

Jeg spiser godis fordi det er nam.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg spiser godis fordi det er nam.

Det høres igrunn mye sunnere ut det.

[Sitron]

Sunt eller ikke, en ting er soleklart; samfunnet rundt meg har langt flere problemer med min vekt enn jeg har selv. Det er ganske tragisk, egentlig. Mulig det er samfunnet som trenger en makeover, ikke jeg.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sunt eller ikke, en ting er soleklart; samfunnet rundt meg har langt flere problemer med min vekt enn jeg har selv. Det er ganske tragisk, egentlig. Mulig det er samfunnet som trenger en makeover, ikke jeg.

Men da er det ganske greit tenker jeg. Altså, ikke for deg da, om du opplever at folk ikke skjønner at du kan leve med å være overvektig. Men for meg var det ikke greit. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, jeg ønsket ikke å være overvektig - og jeg vet jeg har et bedre med meg selv når jeg er slankere. Og da påvirker det meg veldig, i negativ retning. Og selv om jeg ikke var døden nær, så ønsker jeg meg et liv der jeg har det bra med meg selv. Og jeg har det allerede mye bedre med meg selv enn tidligere i år.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Altså, ikke for deg da, om du opplever at folk ikke skjønner at du kan leve med å være overvektig.

Ikke skjønner? Det er langt mer enn ikke skjønner. Hele livet mitt er jo tross alt påvirket av at samfunnet mener at jeg er for feit. Jeg kan ikke se hvordan det skal være mer greit å dømmes av tusen enn å dømme seg selv. Om man dømmer seg selv så kan man fikse problemet, om man dømmes av alle andre, så kan man ikke det på samme måten.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Sunt eller ikke, en ting er soleklart; samfunnet rundt meg har langt flere problemer med min vekt enn jeg har selv. Det er ganske tragisk, egentlig. Mulig det er samfunnet som trenger en makeover, ikke jeg.

Jeg er litt nysgjerrig kjenner jeg, på hvilken måte har samfunnet rundt deg et problem med din overvekt? Jeg kjenner mange overvektige, men jeg har liksom aldri følt at de har påført samfunnet problemer så lenge de ikke blir syke av overvekten - vekten er jo ikke et problem i seg selv, men det faktum at stadig flere får overvektsrelaterte sykdommer er et problem.

Hvis overvektige som gruppe var like friske og raske som alle andre, ville jo ikke overvekt bli sett på som et samfunnsproblem?

Klarer jeg å få fram hva jeg mener her? Altså, jeg synes ikke at det er den eventuelle estetiske siden ved vekt som er samfunnsproblemet, samfunnsproblemet er jo knyttet til ting som får faktiske konsekvenser.

Problemet ligger vel i at det som er et gruppeproblem blir tilbakeført til individet, og man ikke få med seg det faktum at det går an å være feit & i god form, og at det er bedre å være feit og i god form enn slank og i dårlig form. Og dermed blir man automatisk puttet i boksen "samfunnsproblem" som overvektig?

Jeg mener at man bør gjøre noe drastisk for å redusere fedmeproblemet, men da tenker jeg ikke på den estetiske biten av det, men på den helsemessige biten, og i mange tilfeller kan man jo være like usunt feit om man ser normal ut som om når man er god og rund. Jeg tenker mest på hvordan fettet legger seg på innsiden, enn hvordan det ser ut på utsiden, for å sette det på spissen.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg er litt nysgjerrig kjenner jeg, på hvilken måte har samfunnet rundt deg et problem med din overvekt? Jeg kjenner mange overvektige, men jeg har liksom aldri følt at de har påført samfunnet problemer så lenge de ikke blir syke av overvekten - vekten er jo ikke et problem i seg selv, men det faktum at stadig flere får overvektsrelaterte sykdommer er et problem.

Ved å ikke være tilrettelagt også for feite. Overse oss, så forsvinner vi. Ved at feite stiller bakerst i køen ved jobber og sånt, siden det er beviselig at tankegangen er slik at feite er late. Greit, jeg ER lat. Men det er i forhold til meg selv, ikke til andre. Ved at folk syns det er greit å åpenlyst diskriminere med ved handling og ord, ene og alene fordi jeg er feit. Ved at klesstørrelser blir mindre og mindre, mens x-ene på formerer seg. Ved å automatisk innbille seg at vi ikke har det bra. Og for ikke å snakke om å generalisere andre veien. Alle feite er så blide. Alle feite har så godt humør fordi de må veie opp for det kjipe livet sitt. Alle feite er dessuten tilgjengelig for alle asylsøkere og andre som trenger opphold i landet, for alle vet jo at vi er desperate etter å få oss noe. Hva som helst. For det finnes jo ikke normale folk som vil ha oss. I could go on and on and on.

[Gwen]

Jeg har ikke lest artikkelen og skal ikke uttale meg om det.

Jeg ønsker bare å si noe om overspising og overvekt i følge av det. De som er feite (meg inkludert) trenger ikke å ha opplevd en forferdelig barndom med store traumer for å utvikle en spiseforstyrrelse. Overspising er en mestringsadferd på lik linje med anoreksi, kutting og ekstrem trening. Noen mennesker finner trøst og mestring i enkle ting som å gå en tur, gå på helsestudio, drive med hobby, mens noen finner trøst i mat. Det trenger faktisk ikke utløses av mer enn stress. Den som lever under sterkt stress (og tvangstanker) over lengre tid vil finne til slutt finne en mestrinsadferd som ligger for dem. Mange mennesker velger å spise. De velger maten fordi dette ligger "programmert" i oss fra vi er nyfødte og mottar mat når vi skriker og er lei oss. Akkurat på samme måte som røykere røyker når de kjeder seg. Når de kjedet seg som barn og skrek fikk de ofte smokken puttet i munnen og hjernen forbinder derfor en røyk/smokk som en beroligende "trøst".

[Muad'Dib]

Det var da jammen noen lange innlegg, Milfrid. Er poolboyen på ferie ?

Har lest artikkelen, syntes den var helt OK egentlig. Dette er et tema som interesserer den gjennomsnittlige leseren, og personlige historier har nå engang mer underholdningsværdi enn statistikker, i tillegg til at de gir et inneside-perspektiv på ting.

[007]

Jeg synes det er tull å bare fokusere på kjipe hendelse i forbindelse med overvekt. Veldig mange spiser seg overvektig fordi de liker snop, feit og usunn mat, fordi de ikke er i nok fysisk aktivitet og fordi de fleste fucker opp forbrenningen sin med jojo-slanking.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes det er tull å bare fokusere på kjipe hendelse i forbindelse med overvekt. Veldig mange spiser seg overvektig fordi de liker snop, feit og usunn mat, fordi de ikke er i nok fysisk aktivitet og fordi de fleste fucker opp forbrenningen sin med jojo-slanking.

Føy på at de følger alle mulige slags snodige kostholdråd.

Men jeg tror at mange av de som blir ekstremt overvektige ofte sliter med mer enn at de liker feit og usunn mat. De som bare liker det blir som regel bare ganske overvektige, ikke ekstremt overvektige. Tror jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men jeg tror at mange av de som blir ekstremt overvektige ofte sliter med mer enn at de liker feit og usunn mat. De som bare liker det blir som regel bare ganske overvektige, ikke ekstremt overvektige. Tror jeg.

Ja, det er godt mulig.

Med den overvektsproblematikken vi finner i den vestlige verden i dag, så sier det seg selv at det finnes andre årsaker enn kun triste livshendelser.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja, det er godt mulig.

Med den overvektsproblematikken vi finner i den vestlige verden i dag, så sier det seg selv at det finnes andre årsaker enn kun triste livshendelser.

Helt enig, og det har jeg også skrevet i denne tråden. Det ene utelukker ikke det andre. Og det er i grunnen to helt forskjellige problem.