Er det viktig at du er anonym på nett?

[Blånn]

Det er litt viktig. Jeg ønsker å være litt anonym på nett, samtidig som jeg ikke har noen illusjoner om at det er vanskelig å finne ut hvem jeg er.

[Carrera]

Bryr meg egentlig ikke så veldig hardt. Jeg legger ikke ut navn og personlige opplysninger, men kan vel uansett være enkel å spore, om noen skulle finne det for godt å prøve.

Jeg fikk meg jo en liten vekker på hvor sårbare man er på nett i fjor en gang, og det fikk meg faktisk til å tenke litt...

Vi hadde jo et branntilløp i nabohuset her, og det var mannen min og jeg som oppdaget det, og han som avverget en storbrann der. Etter at det hele var over, så satte jeg meg ned og skrev et innlegg om det her inne. Jeg var vel vitende om at lokal-tv hadde intervjuet han, og det samme med avisen, men tenkte i mitt stille at dette blir en liten sak, som sikkert ingen legger merke til.

Vel, det gikk vel 5 minutter fra jeg postet, til det begynte å komme svar på at mange her inne hadde sett han på riksdekkende nyheter på Tv-Norge...

Jeg satte kaffen i vranga da. Mest pga at denne lille saken fikk så stor oppmerksomhet, og litt pga at jeg plutselig hadde navngitt oss her inne, via tv.

Det gjorde meg ikke noe, men jeg fikk meg en liten vekker på hvor lite det er som skal til.

[Lenam]

IKke viktig i det heltatt. Jeg er jo meg selv på nett. Så det er egentlig ikke viktigere å være anonym her inne en det er i RL.

[Inagh]

Hva jeg har tenkt litt på er - dersom jeg tror jeg kjenner igjen noen fra et bilde, og bare kjenner nick - f.eks. "Skilpadda" - det blir liksom så dumt å gå bort og spørre pent: "unskyld - er du tilfeldigvis Skilpadda?"

Tenk om jeg tar feil, liksom.

(OK, nå har jeg møtt Skilpadda noen ganger, men det var det kuleste eksempelet jeg kom på i farta, sånn nick-messig.)

[Hilda]

FP er vell ikke plassen jeg føler jeg må være så veldig anonym. Nå har jeg kun, FB og FP hvor jeg "henger".
De fleste har jo FB profiler , og de er jo "utleverende".
Jeg ville ikke hadt problem med og vise bilder av meg her inne for eks. Jeg skal faktsik slette det meste på fb nå frammover.
jeg kan jo stå for det jeg skriver her, så da kan jeg stå for det i RL også. Er jo fortsatt meg bak nicket og bilde av katta

[Che]

Jeg skriver ingenting på nett som jeg ikke står for i RL, men likevel er det litt greit å være anonym. Kanskje mest pga gutta boys. jeg legger jo ut et og annet bilde av dem, men likevel: De kan selv få kontroll på hva som blir liggende på nett om dem.

[Skremmern]

Nei, det er ikke så innmari viktig å være anonym på nettet.

At folk kjenner meg igjen går helt fint, noe folk helt sikkert vil basert på det jeg skriver og gir fra meg av personlig informasjon. Men jeg liker å være litt anonym, og hadde ikke likt det hvis noen navngir meg eller barna mine på nett. Så jeg tror jeg passer inn i rollen som litt anonym.

Det jeg er mest opptatt av, er å holde barna mine anonyme. Jeg legger aldri ut bilder på åpent forum, og de jeg f.eks. viste av lillebror, forsvant dagen etter. Han er dessuten baby, jeg kommer ikke til å legge ut bilder av han når han blir større. Jeg deler heller ikke sensitiv informasjon (f.eks. storebror tisser fremdeles i senga, hva gjør jeg) o.l. problemstillinger. Det er ikke rettferdig overfor barnet når jeg bare er litt anonym. Informasjonen om mellomsøster samlet jeg i én tråd på M2, og det kommer jeg også til å fjerne etterhvert.

[Pebbles]

Ja, det er viktig for meg.

Skriver ikke noe det ville vært krise om noen som kjenner meg finner ut, men har ved flere anledninger vært langt mer personlig her inne enn jeg er på jobben og sammen med venner. For meg har det vært til stor nytte og glede - og utvikling. Det er vel hovedgrunnen til å være her, egentlig. Blir fort lei av mensingsløs smalltalk og synes det er befriende og på en mer direkte måte kunne delta i samtaler av mer ærlig og dyptpløyende art. Ikke veier jeg mine ord på gullvekt i like stor grad her som ellers heller og synes det er fint å møte andre relativt direkte meningsutvekslinger her på forumet.

Jeg synes det er deilig å være anonym (med forbehold om at enkelte her inne kanskje kjenner meg uten at jeg vet det).

For min del handler ønsket om anonymitet selvfølgelig ikke sammen med at jeg ikke kan stå for det jeg sier her inne, men at jeg slett ikke ønsker at naboen skal vite veldig mye om mine innerste tanker.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For min del handler ønsket om anonymitet selvfølgelig ikke sammen med at jeg ikke kan stå for det jeg sier her inne, men at jeg slett ikke ønsker at naboen skal vite veldig mye om mine innerste tanker.

Her er jeg også. Dessuten kan det kanskje skade et forhold hvis jeg diskuterer saker her inne på et prinsippielt grunnlag og det blir forstått som personlig. Jeg har oppdaget at flere her inne tror jeg er personlig når jeg ikke er det og tror at det ikke er mulig å ha ulike standpunkt når man snakker prinsippielt/idealistisk og er personlig. Hvis jeg blir gjenkjent på FP og vedkommende tror jeg mener ting uten å forstå dennes situasjon tror jeg at enkelte kan velge å ta avstand i stedet for å konfrontere/finne ut hvordan ting henger sammen. Man går glipp av forklaringen da.

[rine]

Det er ganske viktig. Jeg tror nok at folk jeg kjenner godt kan kjenne meg igjen ut fra meninger og synspunkter på forskjellige ting, jeg er ikke veldig forskjellig her fra det jeg er IRL, men jeg tror ikke jeg er veldig lett gjenkjennelig. Jo mer åpen man er, dess mer må man tenke seg om når man skriver noe om andre, tenker jeg. Jeg kommer nok aldri til å legge ut veldig personlige tråder, så skråsikker er jeg ikke på at ingen kjenner meg, eller på at det ikke noen gang kommer til å bli lest av noen som vet hvem jeg er. Jeg hadde satt pris på om noen sa fra om de kjente meg, men jeg forventer ikke at de skal gjøre det, da er man jo samtidig nødt til å gi seg selv til kjenne.

[Harriet Vane]

Jeg er også mest anonym på nett av hensyn til mann og barn. Og litt for min egen del.

Fullt navn, fødselsdato og bilder av ungene, presist bosted og tickere for alt fra eggløsning til advent blir for voldsomt. (Jeg husker det var en sånn på Et Annet Forum, med tre unger med navn i Nathalia Yazmine Desirée Chantal - kategorien, som hadde bilde av barna i signaturen sammen med deres nøyaktige fødselsdato, hadde sitt eget bilde som avatar og hadde nøyaktig bosted - en liten bygd - under nicket som var hennes fornavn. Det tok vel drøyt 10 sek å google frem hvor hun bodde og hva hun het til etternavn. Og hun var helt åpen om sexlivet og nabokrangel og hva_har_du. )

[Dragen]

Ikke så veldig. Jeg skriver ikke noe jeg ikke kunne sagt høyt.

Jeg pleier ikke å legge ut navn eller adresse, men har ingen illusjoner om anonymitet.

Jeg prøver imidlertid å skjerme ungene litt, men har opplevd at folk herfra kjenner meg igjen gjennom dem.

Det er ikke farlig å hilse på meg. Jeg skremte i sin tid vannet av en bruker her inne da jeg gikk bort og sa hei. Enda jeg ikke hadde tenkt å spise henne i det hele tatt.

[Acsa]

Neida, det er ikke så viktig. Det er ikke så vanskelig å finne ut hvem jeg er dersom man går inn for det. Dessuten var jeg ikke anonym på SM/NM, så de som husker meg fra dengang har virkelig ikke problemer med å finne ut av det. Her er jeg litt mer anonym, rett og slett fordi Storesøster begynner å bli større. Derfor legger jeg ikke ut bilder (varig) av meg selv eller ungene i åpent forum, jeg vil ikke at hennes venner skal snuble over det hvis de f.eks har en forelder som er her.

Jeg har valgt å være åpen om en skambelagt lidelse og har nok blottlagt min eksistens mer enn jeg normalt ville ha gjort. Men jeg mener det er så viktig at noen snakker om dette at jeg velger å gi avkall på anonymiteten. Jeg legger dog ikke ut bilder av ungene mine eller av mannen min og prøver å være forsiktig med andre opplysninger.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg har valgt å være åpen om en skambelagt lidelse og har nok blottlagt min eksistens mer enn jeg normalt ville ha gjort. Men jeg mener det er så viktig at noen snakker om dette at jeg velger å gi avkall på anonymiteten.

Akkurat det samme har jeg gjort og fått såpass mye positivt utav dette at jeg ikke angrer et eneste sekund på åpenheten akkurat der.

[Myrull]

Ganske viktig. At folk som kjenner meg fra før lett kan identifisere meg ut fra hva jeg skriver er helt ok, men jeg vil ikke at ukjente skal kunne google meg fram ut fra det jeg skriver. Derfor er det en hel del ting jeg ikke deler, slik som hva jeg jobber med og hvordan jeg bor. Mye av hensyn til meg selv, men mest av hensyn til mann og barn, som ikke har valgt og henge på nettet og skal slippe å lese om seg selv der.

At folk er utleverende om seg selv på nett får være opp til den enkelte, men jeg blir av og til litt satt ut av hvor utleverende lett identfiserbare mennesker er på andres vegne, måtte det være egne barn, mannen, venninner etc.

[Kirsebær]

Det er ikke veldig viktig for meg, men litt. Jeg har ikke noe ønske om at alle skal vite hvem jeg er ved bilde og navn og slikt.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Litt viktig er det på åpent forum. Aller helst ønsker jeg å ikke bli gjenkjent, men om jeg blir det, så vil jeg gjerne at vedkommende sier i fra om at jeg er det.

Men helst foretrekker jeg at jeg kan ha nettforum for "meg selv", og at jeg selv kan velge hvem som skal kjenne meg igjen, om noen skjønner hva jeg mener.

Hva om vedkommenende ikke ønsker å bli gjenkjent da?

[banana]

Ganske viktig, i allefall på åpent forum.

[Crimina]

Jeg har fått meg mange lærepenger.

Jeg er nok litt implusiv og lar meg lett rive med.

Mye av årsaken er at jeg har så lite sosial liv IRL pga. sosialangsten og andre problemer, og dermed er det lett å bli litt for sosial på nett.

Og dette gjør at jeg lett skriver mer enn jeg bør,

Men med årene, etterhvert som barna blir større, så har jeg prøvd å begrense meg. Jeg har prøvd å heller poste tråder i litt mere lukkede fora, tråder som blir litt private. Som ikke er søkbare på Google f.eks.

Men jeg prøver å verne om meg og mine, hva jeg skriver om meg selv er jo mitt problem.

Jeg har innsett mange ganger at jeg har tråkket over streken, spesielt da jeg hadde link til hjemmeside i profil bl.a. Da har jeg satt pris på en påminner. Det er ikke alltid jeg tenker så langt som jeg bør.

Så ja, det er litt viktig for meg å være litt anonym i åpent forum, heller poste det mest private i M1 eller M2. Det går jo ann å slette / redigere etterhvert også.

Og mye holder jeg også i bloggen, men jeg vet at nettet aldri er 100 % sikkert. Jeg står for alt jeg skriver, det tenker jeg ofte på. Og jeg legger aldri ut bilder av barna på nett lengre. Da er det kun en kort periode i bloggen kanskje, men ellers legger jeg aldri ut bilder av de eldste uten å spørre om lov.

Til dags dato har jeg aldri blitt gjenkjent av noen fra byen jeg bor i, eller familie / venner på nett. Har aldri fått spørsmål om jeg er den og den på nett. Men jeg bor på en liten plass, og jeg tror ikke mange jeg kjenner er på slike fora.

Jeg husker med gru da jeg fikk nett for første gang, for 11 år siden. Da var jeg veldig umoden husker jeg. La ut bilder på hjemmeside av barna, uten passord, det var ikke mye personvern rett og slett. Dette angrer jeg veldig på. Men det er jo av sine feil man lærer.

Men jeg vet at mange synes jeg utleverer for mye, og jeg har forståelse for at langt ifra alle vil skrive så mye. Men jeg står som sagt for det jeg skriver, og vet hva jeg gjør som regel. Men noen ganger lar jeg rive med, spesielt om det er noe som "plager" meg, eller som jeg brenner for. Og ofte får jeg en desperat følelse av å forsvare meg. Vanskelig å forklare.

Jeg er forresten også en elendig detektiv. Jeg har ikke lett for å finne ut hvem andre er. Jeg har aldri gjenkjent noen sånn helt plutselig på nett, som jeg kenner, eller vet hvem er. Og ikke har jeg sånn behov for å finne ut hvem alle og enhver er heller.

Ofte må man jo dele litt av seg selv for å få tips og råd. Det er kanskje ikke så nødvendig på FP. Men på andre forum jeg er på, så må man dele litt om seg selv, og eventuelt barna, for i det hele tatt ha glede / bruk for forumet. Men selvsagt må man verne om barna. Det har jeg masse forståelse for.