Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Og selv om man da kanskje klarer å gjøre noe, men ikke det man har som arbeidsoppgaver så er det ikke "bare å tilrettelegge". Dersom man bør holde seg i ro, ikke bør ha pasientkontakt, men kanskje kunne ha klart å skrive litt på pc til tross for dårlig form så har det litt å si for hvem som blir hjemme og hvem som har anledning til å presse seg på jobb. Det er det jeg vil frem til. Ikke alle har samme anledning til å presse seg fordi det slett ikke er den samme jobben som venter.

Men da snakker du jo primært om korttidsfravær? Det funker rimelig dårlig å presse seg på (kontor-) jobb med 30 % innsats i ukesvis, mener jeg, men at det går for et par dager er opplagt. Utover det ser jeg jo hva du mener med at ulike jobber har ulike triggerpunkter, får å si det sånn. Det man kan leve med i én jobb, kan man ikke leve med i en annen. På samme måte er jo folk veldig ulike, det den ene tåler godt, er nok til å velte en annen. Alle har ulik tåleevne.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

..., jobber man i helsevesenet så presenterer arbeidsoppgavene foran deg så man kan lettere jobbe når man er trøtt, man får gjort jobben likevel.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener?
Siden det er mennesker det er snakk om og ikke en bunke papirer så kan man ikke egentlig vasse tankeløs rundt. Skal man blande ut medisiner, administrere narkotika, være tilstede for en døende, ta vare på pasient og pårørende og i tillegg få gjort de praktiske oppgavene, så krever det at man er våken og tilstede og ikke i utganspunktet ha nok med seg selv. Fordi konsekvensene blir så tydelige, særlig for pasientene, dersom det svikter her, og fordi det er vanskeligere å rette opp enn dersom er skjema blir fylt ut feil.

[Tussa]

Kie, dette har du rett i. Eg har gått frå ein jobb med både fysiske og psykiske påkjenningar i turnus til kontorliv med heimekontor, flexitid og muligheiter for å totalt styre min eigen arbeidskvardag. I åra før hadde eg nok gjennomsnittlig fire vekers sjukmelding pr år på grunn av belastningane, mens det no ikkje kunne ramle meg inn å tenke tanken på å vere sjukmeldt. Føle eg meg pjusk en dag tar eg heimekontor.

En ser det også når en studere statistikk. Administrasjon ligge langt under produksjon, i alle fall dei bedriftene eg har innsyn i statistikkane til.

[kie]

Det var satt på spissen, ja. Jeg satte den optimale situasjonen opp mot noe jeg tenkte på som motsatsen dersom man f.eks. er syk. (Jeg er heller ikke hjelpepleier med slitasjeskader )

Jeg er klar over at det er nyanser mellom de ytterpunktene. Samtidig er det helt klart at man ved noen sykdomstilfeller har mye større mulighet for å "ta seg sammen" og være på jobb allikevel enn i andre avhengig av yrke. Det synes jeg har lett for å forsvinne i debatten når folk sammenligner seg selv med andre og gjerne fremhever seg som mer moralske i samme slengen.

[ingling]

Jeg kan ikke gå på jobb om jeg er 30 prosent i stand til å kreke meg dit altså. Men jeg skjønner jo hva dere mener, jeg tror bare ikke debatten trenger å dreie seg om hvilke yrker som har mer "lov til" å være syke enn andre.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg kan ikke gå på jobb om jeg er 30 prosent i stand til å kreke meg dit altså. Men jeg skjønner jo hva dere mener, jeg tror bare ikke debatten trenger å dreie seg om hvilke yrker som har mer "lov til" å være syke enn andre.

Nei det blir jo bare meningsløst.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Jeg kan ikke gå på jobb om jeg er 30 prosent i stand til å kreke meg dit altså. Men jeg skjønner jo hva dere mener, jeg tror bare ikke debatten trenger å dreie seg om hvilke yrker som har mer "lov til" å være syke enn andre.

Det var slett ikke meningen. Men jeg synes at man lett kan forveksle arbeidsmoral med anledning når man prater om det å presse seg, ikke sutre osv. Og da tenker jeg at de som har anledning og bruker den (til å jobbe til tross sykdom) kanskje ikke bør sette seg til doms over de som har en helt annen jobbhverdag.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det var slett ikke meningen. Men jeg synes at man lett kan forveksle arbeidsmoral med anledning når man prater om det å presse seg, ikke sutre osv. Og da tenker jeg at de som har anledning og bruker den (til å jobbe til tross sykdom) kanskje ikke bør sette seg til doms over de som har en helt annen jobbhverdag.

Det er jeg enig i. Jeg synes ikke noen bør sette seg til doms over de som sykemelder seg i det hele tatt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Det er jeg enig i. Jeg synes ikke noen bør sette seg til doms over de som sykemelder seg i det hele tatt.

Det er da legen som sykemelder, var det ikke slik, da.

Ellers dømmer jeg folk som sutrer seg til sykemelding (det er de vi diskuterer, er det ikke?) når jeg måtte finne det for godt. Faktisk føler jeg at jeg har bittelittegranne lov til det også. All den tid det er mine penger som blir brukt, mener jeg....

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er da legen som sykemelder, var det ikke slik, da.

Ellers dømmer jeg folk som sutrer seg til sykemelding (det er de vi diskuterer, er det ikke?) når jeg måtte finne det for godt. Faktisk føler jeg at jeg har bittelittegranne lov til det også. All den tid det er mine penger som blir brukt, mener jeg....

Det er jeg egentlig helt enig med deg i at man kan gjøre, problemet dukker opp når man skal definere hva som er sutring. Er det slik, at alle som ikke klarer det du klarer sutrer? Alle som ikke er 100% åpne om sine eventuelle diagnoser, er de sutrere? Alle med dårlig psyke? Hvem er det som sitter på "the truth scrolls" her?

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er da legen som sykemelder, var det ikke slik, da.

Ellers dømmer jeg folk som sutrer seg til sykemelding (det er de vi diskuterer, er det ikke?) når jeg måtte finne det for godt. Faktisk føler jeg at jeg har bittelittegranne lov til det også. All den tid det er mine penger som blir brukt, mener jeg....

Jaha? Betaler du 200 000 kr i skatt pr år, får du nok mesteparten igjen.
(Forøvrig er vel pengene du har betalt i skatt ikke dine når du lever i et land med den fordelingspolitikken vi har. Da må man jo heller diskutere om velferdssamfunnet er en god ide` eller ikke. )
Et skolebarn koster minimum 25 000 pr år, legen betaler du ikke fullpris hos, et døgn på sykehus brenner 5-10 000 kr av skattepengene "dine".
Jeg kan ikke nok om hva det koster staten å ha alle disse oppgavene og mange flere som du nyter godt av, men jeg synes argumentet "mine penger brukes", er dønn tullete.

[kie]

Jeg innbiller meg at det er forskjell innen helsevesenet også, jeg. Jeg syntes i alle fall det var en viss forskjell på "sårstell på rom xxx" og "fastvakt for suicidal pasient", selv om det er mennesker i begge tilfellene og man selvsagt skal være tilstede for begge.

[Hasselnøtt]

Det som er litt interessant, uansett hvilken type jobb man har, det er hvordan man kan klare å formilde videre til arbeidsgiver at man trenger avlastning eller assistanse, og at det faktisk skjer noe. Jeg har følelsen av at mange bruker sykemelding som et statement, fordi man ikke når fram ved å si "jeg er sliten" (for eksempel, og da mener jeg litt mer enn normalt sliten, da mener jeg "jeg klarer ikke mer"-sliten). Det kan være vanskelig å tydeliggjøre godt nok for arbeidsgiver at man er på smertegrensa for hva man tåler, med mindre det er opplagte fysiske ting som er problemet. Jeg tror mange som forsøker å formidle at de sliter med ett-eller-annet ikke blir tatt på alvor, i stedet blir det tatt som syting.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det som er litt interessant, uansett hvilken type jobb man har, det er hvordan man kan klare å formilde videre til arbeidsgiver at man trenger avlastning eller assistanse, og at det faktisk skjer noe. Jeg har følelsen av at mange bruker sykemelding som et statement, fordi man ikke når fram ved å si "jeg er sliten" (for eksempel, og da mener jeg litt mer enn normalt sliten, da mener jeg "jeg klarer ikke mer"-sliten). Det kan være vanskelig å tydeliggjøre godt nok for arbeidsgiver at man er på smertegrensa for hva man tåler, med mindre det er opplagte fysiske ting som er problemet. Jeg tror mange som forsøker å formidle at de sliter med ett-eller-annet ikke blir tatt på alvor, i stedet blir det tatt som syting.

Jeg slenger inn ett innlegg nå, uten å ha lest hele tråden. For dette tror jeg er ganske relevant. Jeg begynte i min første jobb på midlertidig kontrakt og kjempestort behov for å vise at jeg var både flink og innsatsvillig. Etterhvert ble det sånn at jeg hadde tatt på meg for mye, og sa ja til for mye, over for lang tid. Etter at jeg hadde blitt sykemeldt pga "utbrenthet" ble det lettere å få gehør for at "nei, jeg kan ikke gjøre det også", og lettere for sjefen å tenke at han ikke kunne be meg om akkurat det. Dessverre, og dette tror jeg ikke er unikt, ble det da i stedet sånn at neste nyansatte person ble bedt om for mye - og neste der igjen. På min arbeidsplass har midlertidige ansatte blitt sykemeldt i tur og orden med senebetennelser og lignende symptomer. Ikke fordi vi har en "slem" sjef, men fordi det liksom er kultur for at "klarer du den, så klarer du den", og alle vil så gjerne vise at de klarer - helt til de ikke gjør det lenger.

En konklusjon: Midlertidige kontrakter gir veldig innsatsvillige ansatte i en periode - og så slites de ut. Dårlig samfunnsøkonomi!

[Nessie]

Hva som er tungt når man er syk handler jo også litt om hvordan man er syk tenker jeg, i forhold til hvilken jobb man har.

For min del så hadde jeg hele tiden tanker om at "bare jeg kommer meg på kontor så blir det sikkert bra". Noe det ikke har blitt, og nedturen ble desto større. Men så vet jeg jo også at det finnes kontorjobber uten så mye støy som det er i barnehage, og det går an å jobbe på kontor uten å være leder. Så jeg tenker ikke at håpet er ute, men jeg ble nok litt tatt på senga over hvor vanskelig det var med kontorjobbing og sykdom.

[Perhonen]

Jeg merker at på min avdeling hvor vi jobber tre stykker og hvor arbeidsbelasningen i det daglige arbeidet, med unntak av tre timer ukentlig som jeg har til ubundentid, så gjør vi alle tre akkurat de samme oppgavene. Men personalet mitt forventer at jeg skal gjøre akkurat det samme som dem, pluss alt administrativt arbeid, planlegging, sette seg inn i fagstoff, veilede studenter, planlegge og gjennomføre foreldresamtaler, forberede vanskelige samtaler, oppdatere meg i forhold til enkeltbarns problematikk, leser mail, svare på mail, skrive månedsplan, jobbe med årsplan, forberede avdelingsmøter, rydde opp i konflikter, planlegge fellesaktiviteter,alle såkalte administrative oppgaver, pluss å handle til avdelingen kan jeg gjøre på min ubundentid. Fordi de stakkars har ikke ubundentid. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde og at alle oppgaver som er tillagt min stilling kunne gjøres på avdelingen, i min kontorkrok. Men når jeg setter meg der forventes det at jeg skal rydde opp i konflikter med barna, skifte bleier, følge opp måltider..
Elendige ubundentiden. Av og til er jeg så sliten at jeg ser elefanter fly... allikevel elsker jeg jobben min. Og skulle ønske jeg hadde mitt eget kontor.

Jeg gjentar meg selv i denne tråden jeg.
Jeg synes vi skal finne ut hva det er som gjør at noen vil sutre og være sykemeldte istedenfor å jobbe. Så skal vi gjøre noe med det.

For å få til det må vi finne forskjellen mellom de som sutrer og vil være hjemme og de som er syke og gjerne skulle jobbet.

Vi kan jo begynne med å ha ambisjon om å få folk friske om de går til legen med sykdom. Så får vi se hvem som står igjen når sykdommene er ryddet vekk.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg gjentar meg selv i denne tråden jeg.
Jeg synes vi skal finne ut hva det er som gjør at noen vil sutre og være sykemeldte istedenfor å jobbe. Så skal vi gjøre noe med det.

For å få til det må vi finne forskjellen mellom de som sutrer og vil være hjemme og de som er syke og gjerne skulle jobbet.

Vi kan jo begynne med å ha ambisjon om å få folk friske om de går til legen med sykdom. Så får vi se hvem som står igjen når sykdommene er ryddet vekk.

Problemet er vel når slike saker dukker opp, så skal det skje noe FORT. Det skal spares penger FORT. Og da må det kuttes og strammes inn på en måte som kanskje rammer flere enn det burde.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg gjentar meg selv i denne tråden jeg.
Jeg synes vi skal finne ut hva det er som gjør at noen vil sutre og være sykemeldte istedenfor å jobbe. Så skal vi gjøre noe med det.

.

Bare en ting kan få ned tallene: Det må lønne seg å jobbe. Ikke mye, men litt mer enn det gjør å bli hjemme. Det hadde gjort underverker, det er jeg helt overbevist om.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Bare en ting kan få ned tallene: Det må lønne seg å jobbe. Ikke mye, men litt mer enn det gjør å bli hjemme. Det hadde gjort underverker, det er jeg helt overbevist om.

Ja, det hadde det kanskje. Men det ville hatt enkelte bivirkninger også. Man kunne for eksempel bare glemme å pålegge folk å være hjemme med omgangssjuke hvis de føler at de er friske nok til å gå på jobb. Gravide ville få mindre permisjonspenger hvis de måtte sykmeldes siste del av svangerskapet. For eksempel. Klart man kan regulere seg utav mange slike problemer, men det er ikke helt uproblematisk. Noe sier meg at når alle unntakene er notert ned, er det ikke så mye å hente likevel.