Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Dessuten har jeg tatt 2 paracet og 1 pinex forte pga smerter, så jeg er i grunn dopa.

Ehem... Har du klarlagt mengden Paracetamol i en dose med legen din?

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Dette er det jeg mener også. Konkret oppfølging med mulighet for å faktisk ansvarliggjøre individet. Ja, du får sykelønn fra NAV, men da kan faktisk din nye "arbeidsgiver" også sette krav til at man er med på å ta tak i situasjonen.

Jupp. Det burde jo raskt få dem som vil ut i jobb igjen - så tar vi resten etterhvert og finner ut hva som skal til for å tjene penger til samfunnet på dem også. Vi kan ha mange trinn før vi ender med å bruke dem som brensel.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Ehem... Har du klarlagt mengden Paracetamol i en dose med legen din?

Jeg tok det ikke samtidig altså. Men litt for tett vil jeg tro..
Jeg bør holde meg unna Pinex forte. Men jeg hadde håp om å få litt god søvn på formiddagen her, men det gikk skjeis. Og egentlig vet jeg at det er tull, for paracet hjelper ikke det dugg. Men jeg håper alltid. Og Ibux kan jeg ikke ta noe av etter operasjonen.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

En gang jeg humpet på krykker så fikk jeg ikke dekt drosje til og fra jobb, og måtte holde meg hjemme. Jeg kunne ikke kjøre, og det gikk ikke kollektivtrafikk dit jeg jobber. Da var det ikke meg det sto på, for å si det sånn.

Jeg vet ikke om jeg kan kjøre bil (altså, jeg _har_ lappen ), men gjør det allikvel. Ble helt sprø av å ikke komme meg ut. Hvis ikke hadde jeg latt jobben betale eller snakket med IA-konsulenten vår. Han pleier å være raus når det gjelder sånt, og nå er det også på sykmeldingsblanketten et sted hvor legen kan krysse av for behov for transport

Elegant er det ikke, men det er jo en veldig "ice breaker" i forhold til kunder da, når jeg humper/snubler/hinker meg fram for en reseptkontroll

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jupp. Det burde jo raskt få dem som vil ut i jobb igjen - så tar vi resten etterhvert og finner ut hva som skal til for å tjene penger til samfunnet på dem også. Vi kan ha mange trinn før vi ender med å bruke dem som brensel.

Tipper de må tørke en lang stund også, før de ville være noe å putte på peisen

[Nessie]

Lurer forøvrig på om det er større skilsmisseprosent blant eksteskap der den ene parten er kronisk syk eller lignende? Min mann må takle mye, og jeg vet jommen ikke om jeg hadde taklet det like bra om det var omvendt.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Eksempelet var tatt fra RL, ja, men selvfølgelig tok jeg det verste eksempelet. Alle skoler har nok ikke slike problemer, men alle har nok sutrere, tipper jeg. At lærere, generelt, er mer sutrerte (og føler seg mer mobbet) enn andre grupper med lignende arbeidsbelastning (helsepersonell, politi) er jeg helt overbevist om. (Pokker, nå får jeg pepper i pedagogforumet igjen.. )
Jeg er ikke imot å behandle syke mennesker, men all den tid denne tråden handlet om sutrete nordmenn, har jeg null tro på at dine forslag om å behandle dem som syke kommer til å hjelpe på syketallene.

Javel, da hjelper det vel ikke at jeg aldri har vært borti en eneste kollega som har dratt frem mobbe-kortet? Tror det er en del som har følt seg urettferdig behandlet av ledelsen, men de har da aldri kalt det mobbing, og ikke har jeg opplevd at de har blitt sykemeldte, heller.
Jeg har vært lærer siden 1992, holder det?

[oslo78]

Jeg blir matt, Rine! Du klarer å dra fram de sutrete kollegaene dine i HVER ENESTE tråd hvor det er mulig. Det hjelper jo heller ikke at jeg forteller at jeg aldri har vært borti en eneste kollega som du skisserer, for da får jeg jo bare høre at det tror ikke folk på.

Selvsagt er det helt bak mål å bli sykemeldt fordi man ikke får timeplanen som man vil. Like bak mål er det når politiet blir sykemeldt i hopetall pga en arbeidskonflikt.

Men det var vel ikke hvilken yrkesgruppe som sutrer mest vi diskuterte her?

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Javel, da hjelper det vel ikke at jeg aldri har vært borti en eneste kollega som har dratt frem mobbe-kortet? Tror det er en del som har følt seg urettferdig behandlet av ledelsen, men de har da aldri kalt det mobbing, og ikke har jeg opplevd at de har blitt sykemeldte, heller.
Jeg har vært lærer siden 1992, holder det?

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg blir matt, Rine! Du klarer å dra fram de sutrete kollegaene dine i HVER ENESTE tråd hvor det er mulig. Det hjelper jo heller ikke at jeg forteller at jeg aldri har vært borti en eneste kollega som du skisserer, for da får jeg jo bare høre at det tror ikke folk på.

Selvsagt er det helt bak mål å bli sykemeldt fordi man ikke får timeplanen som man vil. Like bak mål er det når politiet blir sykemeldt i hopetall pga en arbeidskonflikt.

Men det var vel ikke hvilken yrkesgruppe som sutrer mest vi diskuterte her?

Deja vú!!!

Og jeg har fortsatt vært borti et par lærere som syter, men mitt inntrykk er nå som før at det handler om personlighet mer enn utdanning. Og at lærere i all hovedsak er positive mennesker som tar en utfordring på strak arm.

Men det var ikke det vi diskuterte, nei.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.

Tja. Med en pedagogfamilie, hvorav en er leder med personalansvar og ansvar for vikarinnkalling etc., så vet man da litt om hvordan ståa er. Selv om man kanskje ikke har like mye slarv og baksnakking å referere til.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb.

Nå ha jeg sittet på fingrene gjennom hele denne diskusjonen, for jeg føler at jeg har personliggjort mer enn nok debatter av denne typen ( memememe! ), men dette her, rine - det må¨være noe av det dummeste og mest kunnskapsløse jeg har lest fra din kant.

Jeg er en av dem som har "diffuse muskel- og skjelettplager".
Grunnen til at jeg klarer "alt annet" enn å være på jobb, er at jeg får ta "alt annet" i mitt eget tempo, får ta pause når jeg vil, kan legge meg etterpå.
Og viktigst av alt: Jeg samler ofte krefter i dagevis før og etter at jeg skal noe spesielt.
Problemet er at ingen kan se hvor vonde disse "diffuse plagene" er, ingn ser meg de dagene jeg ligger undr dyna og ikke kommer meg opp av senga.
Ingen ser meg de dagene jeg hviler fordi jeg skal på ridekurs i helga.
Ingen ser meg når jeg sover en hel dag fordi jeg var på langtur i bil dagen før.

Og om det er slike holdninger [som du gir uttrykk for] som er gjengs i samfunnet - ja, da skjønner jeg veldig godt at vi har denne debatten og at det snakkes om utstrakt sutring og snylting på sykelønnsordningen.

Poenget er at det ofte, veldig ofte, er mye mer bak hvert enkelt tilflle enn du tror, rine.
Og etter å ha lest hele tråden tror jeg du trenger en realitetssjekk.

(Og jeg som skulle holde kjeft denne gangen ... )

[Mrs. Longbottom]

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si til deg jeg, rine, for jeg tror egentlig du vet at du sier ting på en veldig utaktisk måte, som gjør det veldig vanskelig å unngå å bli provosert dersom man ikke er velsignet med god helse. Jeg skjønner at du syns det er kjipt at Olsen nedi veien er sykemeldt pga "stress", og snekrer på huset hele dagen, og fester med gutta hele natten på statens regning, mens du må klippe viskelær i to til elevene, tro meg, jeg skjønner det. Og jeg er enig i det, selvsagt. Det er urettferdig. Men det ville blitt like eitrandes urettferdig om jeg skulle blitt trukket i lønn stadig vekk, evnt skvises over på uføretrygd fordi jeg er så vanvittig uheldig å ha en kropp som ikke vil henge med, som svikter meg gang på gang, selv om jeg trener, følger opplegg osv. Bare at da ville det rammet meg, ikke deg. Er det bedre? For det er sånn det blir, da, at noen må svi, og du vil det skal være noen andre enn deg. Vel, det vil jeg og.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du sier at du "stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb". Det var ikke bare ufølsomt, det var bent frem arrogant og trangsynt. Forstår du ikke at du tråkker på folk som faktisk er syke? Forstår du at det kan være sårende å få sånne kommentarer, og vite at man blir uglesett fordi man har smerter som gjør det umulig å jobbe? Det har lite med å være luta lei jobben å gjøre. Til din opplysning så er det mange som går i årevis med diffuse muskel og skjelettplager før de til slutt får en diagnose. Som kanskje lyder bedre i dine ører og rettferdiggjør sykemeldingen. Og så er det faktisk sånn at selv de som er sykemeldte trenger å gjøre noe. De sitter ikke bare på stas, man blir nemlig ikke nødvendigvis frisk av det heller.

Og der hadde Safran sagt det jeg mente ja.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Og, når vi vet at Norge har en av verdens beste sykelønnordninger og i tillegg har en enestående stor del arbeidsføre mennesker som får støtte fra staten. Er det NOEN som ikke tror det har en sammenheng?

Det er også andre sammenhenger her.

Siden jeg er litt lat i dag, siterer jeg en god venn av meg:

Sitat:

Du kan debattere opp, ned og sidelengs, men faktum er at på grunn av gode velferdsordninger (som gjør at verdifulle ressurser ikke havner på gaten resten av livet fordi de blir syke) så er Norge blant de mest produktive per time i verden.

I følge ILO er vi i Norge mest produktive per time.

Sitat:

Fordi velferdsordningene gjør at man ikke "havner i rennestenen" når man blir syk, men kan gå tilbake i produktivt arbeid (tjene penger, betale skatt, osv.) i stedet for enten å dø, havne i rennestenen eller ende opp som kriminell (med store samfunnskostnader), som veldig ofte er alternativene uten en velferdsstat.

Videre, når flere syke overlever (og forsøker seg på å jobbe, men ikke alltid klarer det) så må man også regne med at antall sykemeldte/uføre er større enn i et land hvor denne delen av befolkningen ikke ville overlevd.

Jo lenger utenfor man havner, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Løsninger som hussalg (noe som både er tidkrevende, ressurskrevende og kan ende med økonomiske tap) og deretter enda dyrere boutgifter pga. leiekostnader, tror jeg vil gjøre det tøffere å komme raskest mulig tilbake i jobb.

Å ha hatt en altfor trang økonomi over tid stjeler veldig mye energi og fokus.

Når man ønsker syke folk raskest mulig friskere og tilbake i jobb virker det ulogisk at man gir dem store tilleggsbelastninger. Sammenhengen mellom dårlig økonomi og dårlig helse trenger jeg forhåpentligvis heller ikke å si noe om?

Sett at 5 av 100 sykmeldte egentlig kunne ha klart å jobbe. Prisen for å få de 5 tilbake i jobb vil da i verste fall forlenge sykdomsforløpet til 95 andre og gjøre disse dyrere på andre måter. Noen vil kanskje falle helt ut og bli permanente stønadsmottakere.

I tillegg må man ikke glemme at også de sykmeldte har vært med på å dra lasset gjennom skatten sin. Med et system som gjør det enda tøffere å være syk, risikerer vi at færre vil kunne dra lasset igjen. Det vil kanskje virke økonomisk lurt fra måned til måned, men jeg vil tro at det blir mange ganger dyrere i lengden. Jeg vil heller at vi betaler noen godt i 3 måneder enn dårlig i årevis. Og gjennom lovverket har vi allerede begrensninger på hvor mye det offentlige skal dekke gjennom sykelønnsordningen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Dette er det jeg mener også. Konkret oppfølging med mulighet for å faktisk ansvarliggjøre individet. Ja, du får sykelønn fra NAV, men da kan faktisk din nye "arbeidsgiver" også sette krav til at man er med på å ta tak i situasjonen. I

Jeg humper selv rundt på 2 krykker på jobb om dagen, og det er helt tydelig at de aller fleste (kunder) synes det er i overkant "sporty" at jeg er tilbake i jobb. For meg er det helt vilt at jeg skal være hjemme så lenge jeg ikke har vondt og har en rumpe å sitte på når det trengs.

Der er vi enige.

Samtidig så er det jo nettopp dette vi har snakket om tidligere. I min jobb ville det fungert dårlig å humpe rundt på krykker. I din er det gjennomførbart. Sikkert krevende, men gjennomførbart.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Dessuten har jeg tatt 2 paracet og 1 pinex forte pga smerter, så jeg er i grunn dopa.

Jeg ville ha kombinert med Ibux istedet. Da får du gjerne bedre og mer langvarig effekt.
Altså inntil 1g paracetamol (f.eks. 1 pinex forte og 1 paracet) + inntil 600mg Ibux/Ibutemin.

Det er i alle fall hva legene jeg har jobbet med pleier å anbefale.

Tillegg: Nå ser jeg at du ikke kan ta Ibux. Har du sjekket om du kan ta Arthrotec istedet? Det gis gjerne til de som ikke kan ta Ibux.

[Molo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Det er virkelig ikke der det ligger. Det er så langt beyond dødssliten og luta lei jobben sin. Det er tydelig at du ikke har særlig erfaring med angst og depresjon, som kan få deg til å bagatellisere problematikken på denne måten.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Du sier at du "stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb". Det var ikke bare ufølsomt, det var bent frem arrogant og trangsynt. Forstår du ikke at du tråkker på folk som faktisk er syke? Forstår du at det kan være sårende å få sånne kommentarer, og vite at man blir uglesett fordi man har smerter som gjør det umulig å jobbe? Det har lite med å være luta lei jobben å gjøre. Til din opplysning så er det mange som går i årevis med diffuse muskel og skjelettplager før de til slutt får en diagnose. Som kanskje lyder bedre i dine ører og rettferdiggjør sykemeldingen. Og så er det faktisk sånn at selv de som er sykemeldte trenger å gjøre noe. De sitter ikke bare på stas, man blir nemlig ikke nødvendigvis frisk av det heller.

Dette er så viktig. Den dårlige samvittigheten man har for å være sykmeldt er så vanvittig tyngende at man ikke greier å konse på å bli frisk. Går man på butikken er man livredd for å treffe noen kjente. "Jasså? Du er ute, ja? Du ser ikke mye syk ut?" :rine og hennes like-stemme:

Hva er "alt det andre man greier"?
Skal man isolere seg totalt? Er det vegen å gå for å bli frisk igjen? Greier man å gå i butikken, greier man å gå på jobb også. Greier man å besøke venner, kanskje sågar gå ut og ta et glass vin en fredag kveld, greier man å gå på jobb også.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg visste at den kom til å komme. Jeg mener bestemt at utbrent-diagnosen blir misbrukt, men du står selvfølgelig fritt til å være uenig.

Det er meget mulig, men den er også så mye enklere å bruke for den som har møtt veggen enn å fortelle gud og hvermansen at man er deprimert og sliter med angstproblematikk, søvnvansker, står på antidepressiva, går jevnlig til samtaleterapi etc. Går du gjennom sykemeldingsblankettene til de utbrente, vil de nok ofte inneholde langt flere, og mye tyngre diagnoser, som kanskje ikke alle ønsker å dele, kanskje spesielt ikke med folk som virkelig ikke synes å ha empati what so ever.

[Perhonen]

http://www.adressa.no/nyheter/innenr...cle1435302.ece

Kristin Halvorsen mener at mer utdanning vil få ned sykefraværet, og det kan godt være hun har rett i det. Allikevel vil det måtte være noen som gjør de tunge og upopulære jobbene også.
En studie fra Frischsenteret viser at hver 4. arbeidstaker uten utdanning etter grunnskolen blir uføretrygdet i løpet av en tiårs periode. Da blir det kanskje viktig å se på hvordan de videregående skolene er organsisert også, for å sikre at ikke så mange som i dag faller ut av videregående utdanning og inn i et system der de må leve på "møkkajobber" og sosialstønad. Ikke alle er egnet til et langt utdanningsløp med høyskole og universitet. Også alle andre har rett til å bli ivaretatt. Mer yrkesfag og praktiske fag og litt mindre teori kanskje.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Der er vi enige.

Samtidig så er det jo nettopp dette vi har snakket om tidligere. I min jobb ville det fungert dårlig å humpe rundt på krykker. I din er det gjennomførbart. Sikkert krevende, men gjennomførbart.

Jeg skjønner at det ikke er mulig å tilrettelegge overalt. Ikke alle kan ha hjemmekontor, ikke alle kan få oppgaver de kan bruke lenger tid en normert på, ikke alle kan jobbe halve dager osv. Jeg synes allikevel det bør være et større fokus på hva man _kan_ få til fremfor å bare konstatere hva som ikke går an som et slags mantra. Der er det imidlertid flere enn kun sykmeldte selv som har et ansvar. Dialogue, som Utenriksminister Støre har så klokketro på

For min egen del er det på ingen måte ideelt å ikke være 100 % frisk i kropp og sinn på jobb, men all den tid jobben er en stor del av min normale hverdag, er det viktig for meg å komme i gang.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Molo, her.

Det er meget mulig, men den er også så mye enklere å bruke for den som har møtt veggen enn å fortelle gud og hvermansen at man er deprimert og sliter med angstproblematikk, søvnvansker, står på antidepressiva, går jevnlig til samtaleterapi etc. Går du gjennom sykemeldingsblankettene til de utbrente, vil de nok ofte inneholde langt flere, og mye tyngre diagnoser, som kanskje ikke alle ønsker å dele, kanskje spesielt ikke med folk som virkelig ikke synes å ha empati what so ever.

det tenkte jeg og på. Dersom jeg hadde hatt folk med sånne holdninger på jobben, hadde jeg iallefall ikke hatt noe lyst å fortelle mine diagnoser. Dessuten har man gjerne ikke lyst å snakke så mye om sykdommen sin på jobben (og det skal man ikke være nødt til) og da er det greit å slenge ut en "sekkediagnose" så man kan avfeie hele diskusjonen.