Hadde feil baby i ett døgn

[Agent Scully]

Mannens hovedoppgave under fødselen har vært å tagge og holde oppsyn med unge ...

Jeg fikk feil unge til nattstellet på riksen, men den ungen var 1.5 kg leggere enn min egen og helt skallet, så da var det ikke så vanskelig å se forskjell ...

[dutte]

Ved min første fødsel måtte jeg rett på operasjonsstua, og var borte fra baby fra ca kl 12- 18 første døgnet. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg ikke hadde øyeblikkelig kjent igjen min egen baby etter å ha vært i fødsel i over ett døgn, med påfølgende operasjon / postoperativ fase, og pappaen hadde reist hjem. Nå hadde han blåmerker i hele ansiktet, så det gikk greit, men tanken var der.

Ved fødsel nr. var jeg også redd for forbytting, da jeg skulle snittes og ikke hadde mulighet til å følge babyen. Jeg luftet bekymringen for jordmor, og hun var snar på å trygge meg på at pappaen skulle være med babyen når jeg lå til oppvåkning, samt at den ble merket med armbånd med en gang.

Det er tragisk at det skjer forbytting, og det er ikke alltid mor er i stand til å følge med på det selv den aller første tiden.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Mannens hovedoppgave under fødselen har vært å tagge og holde oppsyn med unge ...

Jeg fikk feil unge til nattstellet på riksen, men den ungen var 1.5 kg leggere enn min egen og helt skallet, så da var det ikke så vanskelig å se forskjell ...

Begynner å kjenne at å ha ungen hos meg hele tiden under barselsoppholdet kanskje ikke var så dumt...

[daffy]

Huff for en utrivelig historie. Klart man som mor burde sjekke armbånd, reagere på at nesen til babyen er bredere enn i går osv. Men mange barselkvinner er helt i tåken etter en fødsel. Mye kan ha skjedd (narkose etc) som gjør at moren ikke er så "på" som hun pleier. Og i tillegg til at mødrene her har gått glipp av det første døgnet og tilknytningen det gir til babyen, viser mange av kommentarene i denne tråden at skamfølelsen over ikke å ha oppdaget forbyttingen kanskje ikke er så lang unna heller.

Jeg så bare avisforsiden i dag, og der var det bilde av én mor. Hvorfor var det ikke bilde av den andre tror dere? Jeg tipper det er tungt å bære i etterkant at man ikke oppdaget byttet. Det går rett på morsfølelsen eller mangel på den.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Jeg så bare avisforsiden i dag, og der var det bilde av én mor. Hvorfor var det ikke bilde av den andre tror dere?

...fordi ikke alle liker å løpe til avisen hver gang ting går litt skeis?

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/m...sdal/1.7002315

Sitat:

NRK har også snakket med den andre moren i denne forvekslingssaken. Hun ønsker ikke å stå frem. Men hun sier til NRK at hun mener sykehuset har håndtert saken ganske bra. Hun sier at de ansvarlige ved sjukehuset tok kontakt også i ettertid og beklaget det som skjedde.

Klart dette er et rutinebrudd som ikke burde skjedd. Men det er nå en gang derfor disse babyene HAR navnebånd, da, så man kan lese og sjekke på dem.

[Susse]

Huff, for et mareritt !
Jeg husker godt en eller annen luring hadde byttet om sønnen min på barsel og kom inn til meg med en tykk langhåret mørk gutt som tydeligvis var blitt lagt i feil seng. Da ble jeg rimelig desperat noen sekunder.

[Inagh]

He he - urinstinkt eller ei. Da jeg fikk Storebror var jeg både i forkant, og i etterkant, helt ødelagt av lyskestrekk, kunne knapt krøke meg over gulvet uten krykker. Jeg fikk fysioterapibehandling under barseloppholdet, og Storebror ble passet av pleierne så lenge.

Da jeg etter en slik behandlingsøkt kom ned på barselavdelingen, så jeg en pleier sto med en baby over skulderen. Jeg så bare ene øret på babyen, han lå med hodet vendt bort fra meg, og sykepleieren sto slik at ryggen vendte mot meg. Likevel - "åh, det er min unge!"

Men så har han verdens søteste "blomkålører" også da - kliss like faren sin.

[Lykken]

Mulig jeg er i overkant ikke-katastrofetenker, men det falt meg aldri inn å være bekymret eller livredd for å miste/forbytte babyen min på sykehuset.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Ole Brumm, her.

Jeg skjønner ikke at mødrene ikke reagerte, hun kjente ikke igjen sin egen unge også sa hun ikke noe? Utsende til barna mine har vært brent fast på netthinnen rett etter fødselen og ingen hadde klart å få meg til å tro noen annens barn var mitt. (tror jeg )

Jeg var borte fra Frøkna noen timer første natten etter at hun ble født; jeg hadde ikke sover på halvannet døgn, og pleierne tilbud seg å passe henne mens jeg sov. Midt på natten våknet jeg og ville ha henne hos meg, og da ruslet jeg inn på pauserommet, der fem–seks senger sto på rad og rekke med sovende babyer i.

Jeg husker godt at jeg lurte veldig på om jeg kom til å kjenne henne igjen uten å lese på lappen. Før jeg ble mor trodde jeg alle babyer så omtrent kliss like ut. Jeg var i alle fall ikke i stand til å se forskjell på en baby og en annen baby. (Jeg hadde svært begrenset erfaring med spebarn før jeg fikk et selv, for å si det mildt.) Jeg ble både overrasket og veldig lettet over at jeg kjente igjen Frøkna i det øyeblikket jeg så henne; det var ingen tvil om hvem som var min baby, nei, men hadde jeg fått henne opp i fanget og ikke kjent henne igjen, kan det godt hende at jeg hadde holdt munn og tenkt at det var normalt eller at det var jeg som var en håpløs mamma. (Jeg er temmelig sikker på at jeg ville ha snikkikket på merkelappen, dog.)

[Filifjonka]

Jeg fikk levert inn feil baby da jeg hadde fått førstemann og skulle amme om natten (hadde hatt keisersnitt og kunne ikke løfte ham opp selv osv med en gang). Oppdaget det da jeg fikk den andre babyen lagt inntil meg, og jeg så jo med en gang at det var feil unge. Jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan begge mødrene her ikke har kjent igjen sin egen baby, hvis de har sett dem før liksom.
Og det er klart det er en alvorlig feil, men feil gjøres, og det måtte jo bli temmelig fort oppdaget så lenge merkingen var riktig? Syns ikke det er noe å gi folk sparken for.

[Joika]

Om jeg ikke hadde syntes babyen lignet, så ville det første jeg tenkte vært å sjekke navnelappen.... syntes historien er helt utrolig.

[Gri]

Synes det mest er ei trist sak. Ingen var ungane har lidd noko under dette, men for foreldra må det vere vanskeleg, og ein får sikkert veldig mange tankar.

Etter at ungane mine har fått på navnelappen, som eg har godkjent før påsetting, må eg innrømme at eg ikkje har sett på den så mange gongar, men så har eg stort sett hatt barna hos meg også da. Dei har kanskje vore ute eit par timar på natta og slikt, men har da alltid sett ut akkurat som seg sjølv når dei kom tilbake, så eg har ikkje hatt nokon grunn til å sjekke lappen så veldig. Hadde eg vore i tvil hadde eg sjølvsagt sett på den. Når det er sagt kan ein vere ganske omtåka etter ein fødsel. Det er ikkje alltid ein tenker like logisk i ein slik situasjon. Det at ungar skal bli ombytta føles vel gjerne så usannsynleg at ein ikkje tenker tanken ein gong vil eg tru. Iallefall godt det vart oppdaga når det vart, og at sjukehuset ser på rutinene sine.

[Anuk]

Med en 8-åring og litt avstand til hele problemstillingen, tenker jeg at feil kan skje og at det ikke hadde hatt all verdens å gjøre for min "mor-barn-relasjon" resten av livet.

Men når jeg tenker på hvor sårbar og hormonell jeg var de dagene.... jeg tror jeg hadde følt at verden hadde rast sammen hvis jeg hadde oppdaget noe slikt...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Om jeg ikke hadde syntes babyen lignet, så ville det første jeg tenkte vært å sjekke navnelappen....

Eh, ja.
Det er jo høyst besynderlig at hun ikke kikket på navnelappen.

Jeg trodde greia var at navnelappene var forbyttet.
DET hadde vært skandale. Grøss.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Eh, ja.
Det er jo høyst besynderlig at hun ikke kikket på navnelappen.

Jeg trodde greia var at navnelappene var forbyttet.
DET hadde vært skandale. Grøss.

Ja man kan jo diskutere hvem som er sløvest egentlig. Greit å være full av hormoner og være en som nettopp har født osv, men man føder tross alt ikke hver dag. De ansatte på sykehuset derimot... dette er deres hverdag.

Jeg har mer forståelse for rutinene som sviktet og menneskelige feil når man gjentar prosedyrer om og om igjen, enn som nybakt mamma å faktisk ikke undersøke om babyen har rett navnelapp når man stusser på utseende...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ja man kan jo diskutere hvem som er sløvest egentlig. Greit å være full av hormoner og være en som nettopp har født osv, men man føder tross alt ikke hver dag. De ansatte på sykehuset derimot... dette er deres hverdag.

Jeg har mer forståelse for rutinene som sviktet og menneskelige feil når man gjentar prosedyrer om og om igjen, enn som nybakt mamma å faktisk ikke undersøke om babyen har rett navnelapp når man stusser på utseende...

Det er jeg helt uenig i, å ikke sjekke navnelappe, spesielt når du stusser på utseende, hvor dum er det lov å være altså? Jeg blir trøtt av dette at vanlige mennesker skal ha null ansvar for seg selv og sitt, mens den som er i jobb ikke skal ha tabbekvote i det hele tatt. Mennesker er mennnesker og ingen er perfekte, men ingen kan totalt frigjøres for kravet om at man skal prøve å bruke hodet altså. Det er da lov å kunne forvente noe tankegang hos nybakte mødre også.

[Esme]

Jeg er enig med de fleste her: Om babyene hadde på grunn av slurv fra helsepersonellet sin side, ikke hatt riktig navnelapp: Streng gjennomgang av rutiner og prat med personellet.

Om babyen hadde navnelapp: Ærlig talt. Det må en mor klare å lese selv også altså, hun skal jo faktisk ha et ansvar for den ungen. Barseltåke? Nei ærlig talt. Om jeg hadde fått feil baby og sett det men ikke sjekket navnelappen så hadde jeg vært så flau at jeg overhodet ikke hadde gått til avisene altså. Det er jo for dumt. Det er jo snakk om voksne mennesker her.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er enig med de fleste her: Om babyene hadde på grunn av slurv fra helsepersonellet sin side, ikke hatt riktig navnelapp: Streng gjennomgang av rutiner og prat med personellet.

Om babyen hadde navnelapp: Ærlig talt. Det må en mor klare å lese selv også altså, hun skal jo faktisk ha et ansvar for den ungen. Barseltåke? Nei ærlig talt. Om jeg hadde fått feil baby og sett det men ikke sjekket navnelappen så hadde jeg vært så flau at jeg overhodet ikke hadde gått til avisene altså. Det er jo for dumt. Det er jo snakk om voksne mennesker her.

[amelia]

Jeg må si saken sjokkerte meg også da jeg hørte om den idag. Babyene hadde jo riktig navnelapp og allting!? Men sett fra den annen side; det er lett å sitte på sidelinjen og si at mor burde sjekket navnelappen. Hun hadde sikkert også sett navnet på lappen rimelig raskt etterhvert iom hun stusset litt på utseende til babyen. Men hvor mange er det som i hele tatt tenker på noe slikt i underkant av et døgn etter fødsel? Jeg leser jo at flere av dere er redde for forbytting. Og det var jeg også, men må ærlig innrømme at tanken ikke streifet meg engang mens jeg var på barsel. Tipper mor var temmelig sliten og ør samt overveldet over gleden ved å ha fått en velskapt baby først og fremst!

[Esme]

Sorry, Joika. Jeg må spise litt mat jeg nå tror jeg.