Er dere opptatt av merke?

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Jeanett, her.

Altså jeg kjøper gjerne ensfarget bodyer til lillegutt for 49 kr på hm uten å syns det er ille, men jeg hadde aldri kjøpt en ensfarget body til 219kr bare fordi det er et spesielt merke..

Enig.

Og kjøpe brukte klær med flekker på? Sånt skjønner jeg heller ikke. Da mener jeg selvsagt ikke yttertøy.

[Enhjørning]

Merker? Overhodet ikke.
Jge kjøper ting som ser ut til å tåle en trøkk, og magefølelsen min pleir å holde.
Dog kjøper jg ikke Navigaredressen igjen, gummien bakpå var elendig.
Cubus derimot, har mye bra.
Nå har poden hatt en voldsom vekstpriode en stund, så jeg har heller ikke sett poengt med å kjøpe svindyre merkeklær til ham, så leng han fint holder seg varm og tørr i alternativene.
(Dessuten *skryteskryte* med hjemmestrikkede ullklær under, er det meste varmt nok. )

[Moonlight]

Nei jeg er egentlig ikke opptatt av merker.. men jeg skal være rask med å innrømme at jeg for min egen del merker STOR forskjell på om jakken jeg går med er en Bergans Softshell, eller om det er ett annet billigere merke.. ingen tvil.
Samme med dunjakke.. og da vil jeg anta at det er slik med barnas tøy også.

Yttertøy og sko kan jeg nok fin finne på å være kresen og bruke mer penger både til store og små.. Jeg har selv Bergans dun jakke, og Bergans Softshell jakke.. Barna har HH dresser, eldstemann har Reimatech utebukse og skibum ytterjakke i tillegg mens mellomstemann har Name it dress som ekstra.
Eldstemann spiser opp jakkene sine (les. tygger i stykker glidelåser og øvre del av jakken som ligger mot munn) så han får bare ikke dyre klær.
Jakken hans kostet 499,-
Dressene kjøpte vi på halv pris for 2 år siden..
De begge ødelegger ulltøyet sitt fortere enn jeg rekker kjøpe inn, så det er det billigere merker som gjelder (Tom og Trine, og Janus)

Med andre ord, ikke merkebevisst.. men ute etter kvalitet på det vi KAN ha kvalitet på..

[Litago]

Nei, vi er ikke opptatt av merkeklær.
Det eneste jeg stiller krav til er at poden skal ha varme og gode (vinter) klær og sko.
Det treng nødvendigvis ikke å være det dyreste - eller av noe spesielt merke.
Vi kjøper gjerne fjorårets modeller for å spare noen kroner, evt kjøper skikkelig kvalitetsklær på salg når vi måtte komme over sånt.
Om jakka/buksa/dressen/skoa må stå i skapet å vente i 1,5 år, og kanskje har gått utav "fargemoten" spiller oss ingen rolle for oss, så lenge vi vet at poden er god og heit...

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg er ikke opptatt av merker. I yttertøy og sko kan det hende at vi kjøper litt dyrere, men alt annet er billig.

samme her.

Yttertøy= dress osv. Vanlig boblejakke til å 'gå bort i' altså ikke til daglig lek kommer også gjerne fra hm e.l.

Jeg bruker heller ikke å legge tusenvis av kroner i plagg til meg selv.

[mkj]

Jeg må si at jeg skulle ha vært rimelig rik hvis jeg skulle ha kledd ungene mine i de dyreste merkeklærne, rett og slett fordi det finnes så mye annet gøy å bruke penger på.

Minstemann her i huset går stort sett rundt i strømpisen han og er kjempehappy med det.

Noe mer penger kunne jeg sikkert ha brukt på klær til de. De har dårlig utvalg i 'gå-bort-sko' nå på vinteren, men det blir så lite brukt at jeg ikke har prioritert det. Har vi penger til overs vil jeg mye heller reise, kjøpe nye møbler, ta fri, gå til frisøren, kjøpe klær til meg selv.

Men for min del må gjerne andre kjøpe hva de vil. Om de da prioriterer mindre av ting som er viktige for meg og heller kjøper dyrere klær til ungene, evt kanskje de har mye bedre råd - så får det være dems egen sak.

[Acsa]

Høy kvalitet på ull og yttertøy, ellers kjøper jeg ikke dyre barneklær. Med mindre jeg får kjøpt dem billig her inne eller på salg og jeg synes de ser både fine og funksjonelle ut. Og så handler vi mye barneklær på loppemarked.

[Lykken]

Nei, ikke i det hele tatt. Og jeg synes man kan få mye kvalitet for pengene under 1000 kr. Til ungene går det jo også litt på at de vokser fort ut av klærne. Vi er flinke til å la klær og utstyr gå i arv i familien, jeg har handlet brukt her og liker at de har litt å velge mellom.
Kjøpte dunboblejakke til eldste i kuldeperioden før jul på Cubus, og den har vi vært storfornøyd med. Jeg kunne kjøpt en annen til 1500 ca, men det spanderer jeg faktisk ikke. Kjøper selvfølgelig ordentlige sko, utedresser, mye ull-og fleecetøy, men det må ikke være et spesielt merke (hvis jeg ikke er spesielt fornøyd med et fra før) eller en spesiell prisklasse.

[Guava]

Til eldstemann er jeg opptatt av at klærne skal ha god kvalitet og holde. Det er fordi vi har to brødre som arver klær etter ham og det er veldig ålreit med klær som kan gå i arv og ikke er utslitt med en gang.

Merker i seg selv er jeg ikke opptatt av.

Nå hender det at vi kjøper klær på Felleskjøpet eller lignende butikker for kvalitetens skyld (gode arbeidsbukser og dresser til barn). Når vi handler på Felleskjøpet er det ikke fordi merkebevisstheten vår er så høy, men fordi vi vet at de klærne holder.

De gangene vi kjøper yttertøy kjøper vi gjerne kvalitetsklær, men da er det snakk om fjorårsmodeller på salg. Vi har 7 Reimatecdresser, 2 Trolldresser og 2 Didrikssonsdresser i hus, men har aldri betalt full pris.

[Dixie Diner]

Nei, men jeg vil gjerne ha kvalitet. Jeg kjøper veldig mye (nesten alt?) brukt da, så jeg får kvalitetsklær veldig billig på den måten.

[Obelix]

Nei, ikke i det hele tatt.

[Pebbles]

Bruker penger på uteklær og sko av god kvalitet. Men vanlige klær handler jeg på H&M, Lindex etc. Det hender av og til at jeg handler på P&P, for jeg synes at bomullsklærene der har så god kvalitet, og jeg har gutter som arver hverandre så tøyet blir godt brukt. Men veldig dyre merkeklær - aldri. Jeg synes ikke det er noe stas en gang. Guttene har arvet en del Timberland klær fra et eldre søskenbarn, men det synes jeg er på grensen til flaut å kle på dem, i frykt for at andre skal tro at det er jeg som har handlet bukser til 900 kroner til en 4-åring.

[Divine]

Yngstemann arver stort sett alt han har av klær, og de gangene vi kjøper noe selv, er vi så fantasiløse at de ofte havner de de billige kjedebutikkene.

Eldstemann er nøye på hva han har på seg, men det går på komfort, ikke merke. Han går derfor stort sett i billige t-skjorter, men svindyre bukser. Han krever heldigvis ikke mange bukser, og bruker de til de knapt henger sammen, så det er verdt det.

Jeg handler helst på billigbutikker til meg selv, men siden jeg er overvektig, er jeg noen ganger nødt til å kjøpe det som passer, og da blir det ofte dyrt. Jeg har bl.a. en bukse til over tusen kroner og støvletter til 1500. Jeg hadde ALDRI kjøpt dette dersom jeg hadde funnet noe som hadde passet, til en billigere penge.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

Så herlig at din sønn kan arve fra din mann.

Ja som tidligere sagt så liker jeg også at klærne har god kvalitet, og at de tåler å arves.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Mannen min arver stort sett t-skjorter og hettegensre fra eldstemann, når eldstemann har gått lei av dem eller sier de ikke passer lenger.

Opprinnelig lagt inn av Sola, her.

Så herlig at din sønn kan arve fra din mann.

Faktisk enda kulere - mannen arver fra sønnen hennes!

[Sola]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Faktisk enda kulere - mannen arver fra sønnen hennes!

Ja herlighet jeg skrev feil!
Men jeg leste riktig.

[Teofelia]

Jeg går etter merke for mye av det jeg kjøper: sko, yttertøy, sportsutstyr og bil, for å nevne noe.

Siden det ikke alltid er lett å bedømme kvaliteten kun etter å se på ting, bruker jeg merke som utgangspunkt for å gjøre enkelte valg. Frøkna har for eksempel Stormberg-jakke i vinter, fordi det er et merke jeg har god erfaring med fra før. Jeg ser ikke bort fra at jeg funnet en jakke i samme kvalitet til lavere pris ved å velge et mindre kjent merke, men da måtte jeg enten hatt høyere kunnskap om å vurdere yttertøy ellers måtte jeg basert meg på flaks. Merke er en ganske stabil indikator på kvalitet, og derfor er jeg villig til å betale ekstra for et solid merke.

Jeg skjønner ikke denne forakten for valg av andre typer merker enn man selv går etter: i noen miljøer er det et poeng å ha de rette merkene i klær, i andre er det merket på sportsutstyret som signaliserer de rette tingene. Blant småbarnsforeldre er det viktig å ha de rette merkene på yttertøy (men PK å drite i innertøyet). Skjønner ikke folk at det er akkurat de samme snobbemekanismene som gjelder? Bare i ulik innpakning.)

[nolo]

Overhodet ikke. Verken til ungene eller meg selv.

[Nin]

Ja jeg kjøper merkeklær. Mye merkeklær og jeg innrømmer det.

Når det gjelder yttertøy og sko er jeg nok mer enn normalt opptatt av kvalitet og komfort og handler deretter.

Bruksklær, bukser, gensere synes jeg ofte, ikke alltid, man kan få i like god kvalitet om det er hos Lindex, H&M osv som de dyre designerklærne. Og motsatt også faktisk. En genser fra H&M kan være mye bedre på kvalitet enn en genser fra en dyr designer. Men jeg digger merkeklærne og jeg handler merkeklærne. Ja de er dyre, men jeg elsker barneklær og jeg har råd til å handle og jeg får lov av mannen . Jeg kjøper gjerne Levis og Dieselbukser til ungene, og også masse andre kule merkeklær som ikke så mange har. Jeg liker å handle klær som ikke alle andre har.
Men jeg handler og i kjedebutikkene. Både basic klær, undertøy, pysjer, bomullssokker, ja og annet jeg finner som jeg liker.
En god blanding i skapene her. Masse merkeklær og masse billigere type klær. Og alt brukes, jeg sorterer ikke ut til pent.

[Inagh]

Selve navnet på tøyet henger jeg meg aldri opp i, men jeg syns ofte at kjøper jeg klær som er litt dyrere, er det bedre kvalitet på disse. Her tenker jeg type dress/ulltøy. Vanlige bukser og gensere til innebruk kjøper jeg på HM, og syns de holder i massevis.

Det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å kjøpe votter til Storebror i flere-hundre-kronersklassen, da jeg ikke hadde orket stresset med å hyle meg opp og få vondt i magen hver gang en vott hadde blitt vrengt/havnet i tørkeskap og blitt somlet bort da guttengen gikk i barnehagen - og somlet bort generelt nå som han er på Sfo og i skole.

Når det gjelder klær til meg sjøl, ser jeg aldri to ganger på hva plagget heter.