Helt husmorhappy

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Hun der var med i programmet til Kristin Skogheim også, og har vært med i en annen avisreportasje. Er det ikke så lett å finne "den typen" kvinner?

Hun var på Puls også, faktisk. Får kanskje litt ekstra oppmerksomhet fordi hun har vunnet "mammabloggpris"?

Her i huset er vi skjønt enige om at vi kunne tenke oss å jobbe 80-90% begge to en periode når vi får barn (etter permisjon og alt, som vi selvsagt deler), men om det er realistisk er en helt annen sak.

[Macky]

Jeg har en 90 % stilling, kunne godt tenkt meg å jobbe 50 %, men det får jeg ikke av sjefen, da det er vanskelig å få inn noen i min stilling. Jeg trives godt med å være hjemme, men er ikke så glad i alt husarbeidet da

[Blå]

Jeg skulle gjerne jobbet mindre nå mens jeg har små barn, og jeg kjenner mer på det nå når jeg har skolebarn enn jeg gjorde da de gikk i barnehagen. Jeg skulle gjerne jobbet så lite at de bare var på SFO en times tid etter skoleslutt og så kom hjem, men det er dessverre lite realistisk.

Nå har jeg prioritert å redusere med 10% og ta det ut i fridager i skoleferiene slik at vi har mange flere felles fridager og det er deilig.

Dersom jeg hadde jobbet mindre hadde det nok vært litt ryddigere her også, men sånn som det hjemmet kommer det aldri til å se ut hos meg.

[Milfrid]

Jeg blir mest oppgitt/flirete over de som blir så oppgitt over at noen kan velge annerledes enn dem . Men samtidig, det må jo være herlig å ha fasiten på hva som er best for aboslutt alle, for vi er jo alle like, med like forutsetninger, så en slik fasit finnes jo .

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Denne er jeg litt nysgjerrig på.
Dersom det er et bevisst valg som kvinnen og mannen gjør sammen. At hun ønsker å være hjemme og mannen er tilfreds med å jobbe 100%. Så er da dette i like stor grad likestilling som om kvinnen jobbet 100% og mannen var hjemmeværende. Likestilling, i min bok, handler om at menn og kvinner har like valgmuligheter, om de velger det ene eller det andre er opp til hver enkelt familie. Uten at man dersom man velger tradisjonelt skal bli stigmatisert til å være manglende likestilt.
Noe annet er det selvfølgelig at kvinners lønn generellt er lavere enn menns, noe som i mange tilfeller begrenser familiens valgfrihet, ifht hvem som skal være hjemme dersom det er det man ønsker.

De mennene jeg kjenner til som har hjemmeværende koner jobber mer eller mindre den stillingsbrøken hun ikke besetter i arbeidslivet i tillegg til sin egen jobb. Altså; hvis hun jobber 80 %, så jobber han 120 %, jobber hun 50 %, jobber han 150 %.

Dette er damer som ender uten pensjonspoeng, med ansvaret for AS Heimen og barna, mens han jobber, jobber og jobber.

Jeg er veldig fornøyd med å dele ansvar og arbeid med barn og hus, få pensjonspoeng, ha en mann som tjener like mye som meg og vite at vi er to om alt. Å bli forsørget er ikke å være likestilt, en mann er ingen livsforsikring, og det kan bli kjipt den dagen den happy husmoren ikke er så happy lenger og blir byttet ut med en ung og vakker dame. Da står husmora der med et gigantisk hull i CV'en, er meget uatttraktiv på arbeidsmarkedet og ærlig talt; jeg blir ikke imponert av folk med så dårlig arbeidskapasitet at de ikke kan jobbe fullt og holde orden på huset samtidig. Dsjeezes. det blir litt som å ikke kunne plystre og knyte sko på en gang, altså.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De mennene jeg kjenner til som har hjemmeværende koner jobber mer eller mindre den stillingsbrøken hun ikke besetter i arbeidslivet i tillegg til sin egen jobb. Altså; hvis hun jobber 80 %, så jobber han 120 %, jobber hun 50 %, jobber han 150 %.

Dette er damer som ender uten pensjonspoeng, med ansvaret for AS Heimen og barna, mens han jobber, jobber og jobber.

Jeg er veldig fornøyd med å dele ansvar og arbeid med barn og hus, få pensjonspoeng, ha en mann som tjener like mye som meg og vite at vi er to om alt. Å bli forsørget er ikke å være likestilt, en mann er ingen livsforsikring, og det kan bli kjipt den dagen den happy husmoren ikke er så happy lenger og blir byttet ut med en ung og vakker dame. Da står husmora der med et gigantisk hull i CV'en, er meget uatttraktiv på arbeidsmarkedet og ærlig talt; jeg blir ikke imponert av folk med så dårlig arbeidskapasitet at de ikke kan jobbe fullt og holde orden på huset samtidig. Dsjeezes. det blir litt som å ikke kunne plystre og knyte sko på en gang, altså.

Jeg hører hva du sier. Men hadde du sett likt på det om mannen valgte å jobbe redusert, evet. være hjemmeværende? Likestilling handler vel strengt tatt ikke om hva som er gode eller dårlige valg, men det å faktisk ha den samme valgmuligheten.

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg hører hva du sier. Men hadde du sett likt på det om mannen valgte å jobbe redusert, evet. være hjemmeværende? Likestilling handler vel strengt tatt ikke om hva som er gode eller dårlige valg, men det å faktisk ha den samme valgmuligheten.

Og i de aller fleste familier har man ikke denne friheten til å velge. Fordi mannen nemlig tjener mest og familien er dermed avhengig av hans inntekt.

Det gjør dette til en kvinnepolitisk problemstilling.

Men i de familiene hvor mannen da faktisk går hjemme så er det ikke riktig om det er en manns rettigheter som går fløyten heller nei.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og i de aller fleste familier har man ikke denne friheten til å velge. Fordi mannen nemlig tjener mest og familien er dermed avhengig av hans inntekt.

Det gjør dette til en kvinnepolitisk problemstilling.

Det har jeg poengtert i et tidligere innlegg og sa at det blir en litt annen sak.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

jeg blir ikke imponert av folk med så dårlig arbeidskapasitet at de ikke kan jobbe fullt og holde orden på huset samtidig. Dsjeezes.

Sorry, men denne synes jeg du var på trynet med. Det er det dummeste jeg noengang har lest, skrevet av deg.

[Amelie]

Jeg jobber for tiden 50 % natt, og er mye hjemme. Barna har full plass i barnehage, men får korte dager og en dag hjemme eller på tur med meg i ny og ne.

Kjenner at jeg kjeder meg iblant, men det er da jammen nok å gjøre hvis man skal holde huset rent og ryddig, handle og lage mat fra bunnen av osv. Men om de andre barna i gata hadde en mor eller far som var hjemme, så hadde det vært mer liv i gatene. Kanskje det hadde vært gøy? Mor og far kunne byttet på å jobbe (liksom at det var gjennomførbart ) og barna kunne lekt ute/inne sammen. Kunne hatt barna hjemme uten at de kjedet seg for mye.

Mamma er godt over 70, og synes det er ille at alle foreldre skal være nødt til å jobbe fulle dager, at barna må ha fulle dager i barnehage/skole/SFO og få så liten tid med sin familie. Hun har nettopp vært på besøk, vi bor i et barnevennlig rekkehusområde, men på dagtid er det så stille. Hun bemerket det, og at på 70-tallet da jeg vokste opp i rekkehusområde, var det alltid liv og røre på ukedagene også.

Skal snart ut i 100 % stilling og det blir nok et litt annet liv da, men tror det blir fint å jobbe dag igjen. Ideelt sett ønsker jeg nok å jobbe 60 % dag, tjene fett og ha masse tid til familie og hobbyer.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Mamma er godt over 70, og synes det er ille at alle foreldre skal være nødt til å jobbe fulle dager, at barna må ha fulle dager i barnehage/skole/SFO og få så liten tid med sin familie. Hun har nettopp vært på besøk, vi bor i et barnevennlig rekkehusområde, men på dagtid er det så stille. Hun bemerket det, og at på 70-tallet da jeg vokste opp i rekkehusområde, var det alltid liv og røre på ukedagene også.

At det er stille på ukedagene i boligfelt er nok riktig ja, men jeg er faktisk ikke enig i at man får liten tid sammen som familie selv om man jobber fullt begge to jeg. Igjen, det stykket er mye mer komplekst, det avhenger av hvordan man bruker tiden sin og organiserer dagene.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

At det er stille på ukedagene i boligfelt er nok riktig ja, men jeg er faktisk ikke enig i at man får liten tid sammen som familie selv om man jobber fullt begge to jeg. Igjen, det stykket er mye mer komplekst, det avhenger av hvordan man bruker tiden sin og organiserer dagene.

Regnestykket er ikke likt for alle nei. Noen jobber til andre tider, noen har hjemmekontor, noen har spesielle utfordringer i barnas eller andre familiemedlemmers helse, noen har pensjonserte besteforeldre i nabohuset, andre har arbeidende besteforeldre 70 mil unna, noen har noe og noen noe annet, og nettopp derfor er faktisk fasiten forskjellig for ulike familier. Selv om enkelte åpenbart innehar fasiten for alle...

Men stille er det. Jeg bor i rekkehus med mange småbarnsfamilier, og ser nesten ingen på lekeplassen på dagtid. Men slett ikke alle er i barnehagen mens mor er på jobb, jeg møter en del av naboene mine i åpen barnehage, faktisk...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Mamma er godt over 70, og synes det er ille at alle foreldre skal være nødt til å jobbe fulle dager, at barna må ha fulle dager i barnehage/skole/SFO og få så liten tid med sin familie.

Men da mener hun kvinnene? For mennene har jo "alltid" jobbet fullt, de fikk jo ikke mer tid med sin familie på 70-tallet, da kvinnene var hjemme.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men da mener hun kvinnene? For mennene har jo "alltid" jobbet fullt, de fikk jo ikke mer tid med sin familie på 70-tallet, da kvinnene var hjemme.

Hun mener nok barna.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Hun mener nok barna.

Åja, selvfølgelig, leste litt vel fort. Men uansett; barna hadde stort sett mer tid sammen med moren, ikke faren. Det blir jo det samme.

Livet er faktisk her og nå, og hver og en står fritt til å fylle tiden sin med det som oppleves som meningsfullt og riktig. Jeg vurderer å gå ned i stilling for å være mer tilstede i hverdagen til den nydelige lille tassen vår. En barndom varer så kort, og hvis jeg har lyst - og anledning - hvorfor skulle jeg ikke kunne velge å bruke mer av tiden min sammen med gutten vår i noen år?

Jeg føler ikke at jeg skylder samfunnet noe som helst, jeg. Jeg har tatt/fått en høy utdannelse, javel, men jeg føler da likevel at arbeid er noe jeg gjør for meg selv, for å ha en meningsfull, strukturert hverdag, og ikke minst, for å få lønn. Dersom jeg og familien min kan leve med mindre lønn (og langtidskonsekvense av dette, som for eksempel redusert pensjon) så er det ok å gå ned i stilling. Mitt liv, mine valg, mitt ansvar.

[nolo]

Jeg er så lat at jeg veldig gjerne skulle jobbet eller studert bare 50 % og hatt resten av tiden til dill og dall.

[Harriet Vane]

Jeg hadde blitt flau om jeg måtte redusere stillingen for å greie å lage muffins.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg hadde blitt flau om jeg måtte redusere stillingen for å greie å lage muffins.

Nå tror jeg at de færreste jobber redusert for å få tid til å lage muffins!

Men du antar at alle har helt lik jobb som deg?
At ingen har fysisk/psykisk belastende jobber som ikke er fleksible i fhht arbeidstid etc.

[Dixie Diner]

Synes det er litt fjernt å generalisere sånn. Noen kan jobbe redusert uten at partneren må jobbe mer, faktisk, og noen har alt det økonomiske i orden. Og får man ikke pensjonspoeng for å være hjemme med barn under 7 år?