Parfymen
I går så jeg filmen. Jeg var veldig spent, som jeg alltid er når jeg skal se filmatisering av en bok jeg har likt godt. Og det gikk som det pleier; jeg ble skuffet. Jeg syntes skuespilleren var en bra Jean-Baptiste. Men så kjedelig at de snakket engelsk! Det hadde vært mye mer stemningsfullt med fransk tale. Og så syntes jeg ikke de fikk ordentlig frem poenget med at Jean-Baptiste manglet lukt. At han sniker seg rundt i rommet til mennesker som sover uten å bli oppdaget må da virke litt rart for de som ikke har lest boken. Samt ikke minst poenget med at Druoit (het han ikke det?) plutselig blir så vennlig stemt mot ham når Jean-Baptiste søler en dråpe parfyme på hånden sin. Får man det med seg dersom man ikke kjenner boken? Det jeg likte ved filmen var at den var passe mørk. Og så likte jeg kulissene.
(Det er for øvrig en skikkelig killer for stemningen når man havner ved siden av irriterende kvinnemennesker som sitter og akker og oier seg, og stønner herreguuuudsåteit. Hvordan kan det ha seg at voksne mennesker ikke klarer å holde kjeft gjennom en spillefilm? )
Er det noen som er enige i kritikken? Eller uenige? Likte du den? Få høre!
|