Greit at barna velger kort utdannelse?

[Siri]

Sitat:

Hva er det som er moro? Jeg har mer enn en gang beundret flyvertinner som tålmodige håndterer noen virkelige nek av noen passasjerer. I tillegg er det trangt å bevege seg og tungt arbeid. Det å ta seg av folk som spyr, også utenom poser er også noe jeg synes virker utfordrende, særlig hvis det sitter passasjerer ved siden av som ikke er særlig happy over å ha fått naboens spy på den nye designerdressen sin.

Bortsett fra det der med designerdressen synes jeg det der hørtes farlig likt sykepleieryrket...

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er forøvrig ingenting i veien med en 8-16-jobb. det er fint, nemlig. Fint for familien, fint for en selv, fint for fritiden og fint for det aller meste. Jeg har perioder der jeg jobber nærmest døgnet rundt og det kan ikke anbefales i det hele tatt.

Vi er forskjellige. Jeg kunne ikke tenkt meg en 8-16 jobb.
Jeg synes det er deilig å ha litt fri når ikke andre har det. Å kunne gjøre ting på dagtid som ellers må klemmes inn mellom andre ting på ettermiddagen.

[Tito]

Det som gjør dem fornøyd, er det viktigste. Men vi vil nok oppmuntre dem til å ta mer enn videregående utdannelse, uten å legge noe press. Det er samtidig at de er sikre i sitt valg av videre utdannelse og ikke bare hopper uti noe. Da er det bedre å heller jobbe noen år og så ta utdannelse senere når man vet hva man vil bli. Jeg synes egentlig det er viktig å ta mer utdannelse, og skal gjøre det nå i alder av 33 år.

[Marlen]

Så lenge de liker det de gjør er det samme for meg.
Men noe grunn utdannelse vil jeg jo at de skal ta, det er bra med 2-3 år på videregående så kan de f.eks etter 10-15 år med jobb og små barn ta høyere utdanning om de vil det.

[Pasta]

Så lenge de er fornøyd med veien de velger skal jeg støtte dem. Eller... det er en sannhet med modifikasjoner. Dersom de er aldri så fornøyd med å f.eks. være glamourmodeller, kommer jeg nok til å slite med å gi dem 100% støtte for karrierevalget.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Fusilli, her.

Så lenge de er fornøyd med veien de velger skal jeg støtte dem. Eller... det er en sannhet med modifikasjoner. Dersom de er aldri så fornøyd med å f.eks. være glamourmodeller, kommer jeg nok til å slite med å gi dem 100% støtte for karrierevalget.

[Polyanna]

Ja, glamourmodell ser jeg for meg at jeg ville, eh, dekket litt over i lunsjen, ja.

[Daisy]

Det aller viktigste for meg er at de fullfører et eller annet. Og gjerne høyere utdannelse. Jeg vil kjempe hardt mot avhopping! Og jobbe hardt for å støtte de under utdannelsen.

Når det er sagt kan jeg sitte her i min ikke-håndverkerfamilie og misunne min søster som har rørleggersvigerfar, tømrermestermann og murersvoger + elektrikerkompis og hennes minst 4 mill nye fantastiske hus med sånn 1.5 i lån.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Sybil, her.

Når det er sagt kan jeg sitte her i min ikke-håndverkerfamilie og misunne min søster som har rørleggersvigerfar, tømrermestermann og murersvoger + elektrikerkompis og hennes minst 4 mill nye fantastiske hus med sånn 1.5 i lån.

[noen]

Jeg tror jeg kune akseptere ganske mange veier i livet for barna mine, men glamourmodell er jeg enig i at ville være litt klamt. Hvis de insisterte på et par år på Märthas engleskole for så å jobbe som healer med englebistand, ville jeg også føle at jeg hadde mislyktes litt med oppdragelsen.

[Lisa]

Hva min datter ender opp med å gjøre rent yrkesmessig er en ting men selve verdien i høyere utdannelse betyr veldig veldig mye for meg og er noe jeg kommer til å jobbe hard for at min datter også vil få. Alle den kunnskap utenom det rent faglige man tilegner seg gjennom hele prosessen, og den selvtillitten det gir danner så mye grunnlag for så mye og mangt vi skal gjennom her i livet.

Jeg får ikke satt ord på hvor mye jeg "vokste" på å ta høyere utdannelse og hvor mye jeg har fått igjen i livet av denne investeringen. Og da snakker jeg ikke om yrke og lønn, men om ren personlig utvikling.

Og hjelpes, vi bor i et land med GRATIS høyere utdanning, jeg håper inderlig det fortsatt er slik når min 6 åring kommer dithen at dette er noe hun forhåpentligvis ønsker å gjøre. Jeg må si jeg håper det vil bli helt naturlig for henne å studere videre etter vgs.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

En morsom liten historie.
Min høyt utdannede veninne skulle sette opp en rundpadock ( der man trener hester) og gikk rundt med tommestokk og skjønte ikke hvordan hun skulle få den rund.....
Det tok meg ca 1 sekund å fortelle henne at om hun satte ned en pinne i senter, og fant en taustump som var like lang som radien hun ønsket, festet denne i pinnen i senter, for så å gå en runde rundt, mens hun slepte den ene foten etter seg og holdt taustumpe stram, så voila, der var rundpadocken hennes ferdig merket.
Man må ha evnen til praktisk tenkning også

Var dette en morsom historie fordi hun har lengre utdanning enn deg?

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tenkt scenario:
hun jobber som renholder i noen år, deretter begynner det å klø i fingrene ( eller helst i hjernen ) og enten finner hun da opp et supert renholdsmiddel eller starter sin egen bedrift.
Enver og kunnskapstørst blir jo ikke borte.

Nei, men skal man finne opp "et supert renholdsmiddel" er det en fordel med gode kjemikunnskaper, vil jeg tro. Og skal man utvikle et produkt eller starte en bedrift vil det være en fordel å ha gode økonomikunnskaper m.m.

Jeg håper mine unger vil gjennomføre videregående og gjerne noe mer enn det. Uansett hvor de havner i livet, tror jeg det er nyttig. Og som Lisa skriver tror jeg også at det ligger det personlig utvikling i læring. Evnen til å forstå sammenhenger i en komplisert verden kan trenes opp gjennom å studere, tror jeg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Var dette en morsom historie fordi hun har lengre utdanning enn deg?

Ja

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Uansett hvor de havner i livet, tror jeg det er nyttig. Og som Lisa skriver tror jeg også at det ligger det personlig utvikling i læring. Evnen til å forstå sammenhenger i en komplisert verden kan trenes opp gjennom å studere, tror jeg.

Og svaret er her. Hun burde jo vært langt bedre rustet til å løse oppgaven enn jeg er.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og svaret er her. Hun burde jo vært langt bedre rustet til å løse oppgaven enn jeg er.

Hvorfor det? Hvis hun f.eks. har studert teologi, tror jeg ikke utvikling av praktisk sans sto høyt opp på agendaen. Jeg har 7 års utdannelse etter VGS og har god praktisk sans, enda jeg bare har "teoretiske fag" på vitnemålet. Broren min som også har lang "teoretisk" utdannelse ville havne på sykehus hvis han tok i en motorsag.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ang. det å skryte av noe. Svigerfar var veldig glad da mannen min skiftet jobb fra å "flytte papirer" til å jobbe på ordentlig (dvs.jobb som innebærer produksjon av noe konkret).

Mine foreldre synes ikke at jeg gjør noe "ordentlig", siden jeg jobber på kontor. Det meste av det jeg gjør er uendelig praktisk, organisasjonslivet er fylt av kaffekoking, stifting, bretting og reparasjon av bannere og reklameseil. Men det relaterte seg mye mer til hva jeg gjorde da jeg var servitør ved siden av studiene. Jeg jobbet som servitør, hovmester og bartender så mye at prksisen min hadde gitt meg mulighet til å gå opp til fagbrevet. Jeg lot det være, siden jeg holdt på med cand. mag'en, men kanskje jeg burde ha gjort det for moro skyld?

Anyways, alle de jeg jobbet sammen med i hotellbransjen som hadde fagbrev, slet med belastningsskader, kjipe arbeidstider og lav lønn i fht det enorme stresset og de tunge løftene. Det er ganske mange kilo man løfter i løpet av en gallamiddag, altså: først skal man løfte alle bordene, alle stolene, alle tallerner, bestikk, glass, og deretter skal man bære blytunge fat og servere elegant, bære inn alle tallernene osv.

[bina]

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er helt i orden for meg om barna velger treårig fagutdanning på vgs i stedet for høyere utdanning.

Jeg vet ikke hvor stor andel av arbeidsstokken i Norge som har høyere utdanning, men det slår meg at andelen uten høyere utdanning sannsynligvis må være en god del større. For hver akademiker må det være en god del håndtverkere, frisører, bussjåfører, renholdere, assistenter - og så videre.

Det er selvsagt ikke noe galt i å velge fagutdanning. Uten de mer praktiske yrkene går ikke samfunnet rundt. Noen må jobbe i butikk også.

Utdanningsnivå alene er ikke avgjørende verken for muligheten for å få jobb, for lønnsnivå, for helse, og så videre. Jeg vil tippe at de fleste akademikere tjener mindre enn elektrikere.

Det er da også noen fordeler med kortere utdanning. De kommer tidligere ut i yrkeslivet, og akademikere med mange års studier og studielån skal jobbe i ganske mange år før samlet inntekt overstiger de med treårig videregående utdanning. (Og man tar i betraktning at studielånet tar 20 år å tilbakebetale). Det er mange undersøkelser som viser at akademikerne slett ikke kommer så bra ut i forhold til inntekt.

Det jeg syns er viktig er at barna tar en eller annen utdanning, uansett nivå. Jeg ønsker ikke at de dropper ut av skolen etter 10. klasse. Jeg vil ha dem inn på videregående utdanning, og der håper jeg at de begge velger det som de selv ønsker.

Jeg er svært stolt av ungene mine uansett, jeg.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Og svaret er her. Hun burde jo vært langt bedre rustet til å løse oppgaven enn jeg er.

Så du ble forbauset over at du var i stand til å hjelpe en som hadde høyere utdannelse enn deg?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Så du ble forbauset over at du var i stand til å hjelpe en som hadde høyere utdannelse enn deg?

Nei, jeg syntes det var morsomt at hun, med hennes utdannelse ikke greide å se den praktiske og enkle løsningen på problemet. Den lå jo der, helt oppe i dagen.

:er en enkel sjel:

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Og hjelpes, vi bor i et land med GRATIS høyere utdanning.

Nuvel....det kommer vel helt an på hva slags høyere utdanning man tenker på, og veien man har tenkt å ta for å komme seg igjennom den...

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg får ikke satt ord på hvor mye jeg "vokste" på å ta høyere utdannelse og hvor mye jeg har fått igjen i livet av denne investeringen. Og da snakker jeg ikke om yrke og lønn, men om ren personlig utvikling.

Dette momentet er ikkje nevnt av så veldig mange, men er svært viktig for meg. Eg ønsker sjølvsagt ikkje at ein skal gå på universitet berre for å surre rundt og drive sjølvutvikling; noko meir konkret må jo komme ut av det, men like fullt er dei åra på universitetet så gode, og eg ønsker veldig at mine ungar skal få oppleve det samme. Eg prøver sjølv å lære ungane mine kritisk tenkning, men ønsker veldig at dei får oppleve å gå på universitet der dette er satt meir i system. Eg håpar inderlig dei vel å ta høgare utdanning.

Så kan eg godt leve med at dei vel noko heilt anna; det skal eg akseptere, men ikkje før ho mor har utfordra dei skikkelig på yrkesval Både eg og mannen min har hovedfag/master frå universitet, og då peiker all statistikk på at ungane går same veg. Nå har vi flytta til ein stad der utdanningsnivået er lågare, så dette kan kanskje spele inn i vårt tilfelle.

Og ja, at dei får eit yrke dei trives i er klart det viktigaste, men eg meiner at der finst eit hav av yrker som krev høgare utdanning, og det bør da vere muligheter for å finne noko ein kan trives med.