Ved et eventuelt samlivsbrudd - hvor skulle ungene bodd?

[Svanen]

Problemene dukker opp når foreldrene er uenig i hvilken måte som setter barna mest i fokus. Det er vel der hovedproblemet ligger, at to stk skal klare å sette barna i samme fokus.

[Katta]

Hvis man i utgangspunktet tenker at 50/50 er en dårlig løsning for barn og man anser seg selv og ex som like gode omsorgspersoner, vil jo eget ønske om hvor mye man vil ha ungene komme til å spille inn når man diskuterer? Uten at man da blir stemplet som en som ikke setter ungenes beste først? Eller?

[leliane]

Ikke en problemstilling jeg har tenkt mye over akkurat, og jeg håper jeg aldri seriøst må ta stilling til det.

Men tenker nok 50/50 og at vi måtte fått til en bo-ordning nær hverandre. Jeg hadde neppe kunnet bo i huset vårt dersom vi ble skilt, uansett av hvilken grunn, så vi får bare holde sammen.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvis man i utgangspunktet tenker at 50/50 er en dårlig løsning for barn og man anser seg selv og ex som like gode omsorgspersoner, vil jo eget ønske om hvor mye man vil ha ungene komme til å spille inn når man diskuterer? Uten at man da blir stemplet som en som ikke setter ungenes beste først? Eller?

Klart det. Jeg ønsker å ha ungen hvis vi går ifra hverandre, men det ønsker mannen også. Spørsmålet blir jo da hva som er best for han og hos oss vil jeg tro at vi må ta i betrakning at han har søsken hos meg.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Klart det. Jeg ønsker å ha ungen hvis vi går ifra hverandre, men det ønsker mannen også. Spørsmålet blir jo da hva som er best for han og hos oss vil jeg tro at vi må ta i betrakning at han har søsken hos meg.

Mens mannen din kanskje vil se det slik at det at han ikke har andre barn å ta seg av gjør at han får mer tid til deres felles barn, og at han derfor bør ha omsorgen.

Vi har alle en egen evne til å se de argumentene som gagner oss selv. Dermed kan det bli krig, selv om begge mener de setter barnets beste først.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Mens mannen din kanskje vil se det slik at det at han ikke har andre barn å ta seg av gjør at han får mer tid til deres felles barn, og at han derfor bør ha omsorgen.

Vi har alle en egen evne til å se de argumentene som gagner oss selv. Dermed kan det bli krig, selv om begge mener de setter barnets beste først.

Akkurat. Det er greit å tenke fornuftig rundt det nå, men ikke så enkelt når en står i den situasjonen. Det er mange argumenter som kan brukes, men jeg håper virkelig at vi kunne blitt enig på en ordentlig måte om det hadde skjedd. Det er nytt for meg å ha barn med en som er veldig god omsorgsperson.

[era]

Nå har min kjære gitt meg rett i alle anklager om at jeg er en prinsesse og han er en slask, så vi er tilbake til 50/50 og rekkehus mens vi synger kombaja og går på salsakurs med ev. nye partnere.

Virkeligheten ligger nok et sted mellom mord og fornuftig samarbeid.

Forhåpentligvis ville vi klart å være siviliserte- ikke at vi klarte det sist ( seff fordi han var et dumt svin ), men er det mye følelser igjen så er det vanskelig å ikke oppføre seg som idioter, men å ha vært igjennom det og nesten ikke klart det, har i allefall lært oss at- jo selv vi kan bli totalt snøblind og gal av smerte og sjalusi så vi er ikke imune mot å ødelegge ungene våre i en sånn situasjon så vi måååå prøve å holde sammen og ev. ta vare på dem om det skjærer seg, vi har sett potensialet vi har for å ødelegge oss selv og dem i prosessen det er myyyye lidenskap mellom oss det må vi få til å arbeide for oss ikke mot oss.

Og det er litt godt å ikke ha så veldig mye illusjoner om " det lykkelige sammlivsbruddet" skulle det skje er vi ikke de beste til å avgjøre noe som helst, det må vi ha hjelp til ....om det hadde skjedd hadde jeg ringt familievern kontoret før nav for å si det sånn.

[Maverick]

Det er jo ikke akkurat sånn at kidsa har med seg flyttelass selv om de har 50/50, eneste som blir tatt med frem og tilbake er skole/barnehagesekker.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er jo ikke akkurat sånn at kidsa har med seg flyttelass selv om de har 50/50, eneste som blir tatt med frem og tilbake er skole/barnehagesekker.

Mitt inntrykk er at det er mer "flyttelass" på de som bare har helgesamvær hos pappa, og reiser rundt med bag istedet for å ha et fullt utstyrt hjem med klær og leker begge steder.

[Dronningen]

Jeg ville antatt en 60/40 deling, der de bodde mest hos meg. Jeg er organisatoren, den som jobber nærmest og har det mest fleksibelt i hverdagen. Vi har ulike roller ovenfor barna, og jeg er nok den som står dem nærmest i en del saker. Men jeg ville antatt at mannen ikke flyttet langt unna, og helst innenfor skolekretsen.

[Crimina]

Jeg bor allerede alene med barna. Eksen har samvær annenhver helg. Langhelg som regel, fra torsdag kveld til mandag morgen.

Om han ville så hadde jeg gått med på 50 / 50. Men så lenge han har den jobben han har, så er det ikke mulig. Han er borte hele ukene på jobb stort sett.

Samlivsbrudd går alltid utover barna tror jeg. Skal ikke være bastant i mine meninger, men finnes det egentlig noen perfekt løsning? Det er jo mange forskjellige ting som skal tas hensyn til hos hver enkelt av oss. Og det som er riktig for meg / oss er jo ikke det riktige for alle andre.

Vi har valgt å gjøre ting annerledes enn andre, fordi det er snakk om mange barn her og at flere har forskjellige behov. Her flyttes ikke barna ut av hjemmet annenhver helg, her er det den voksne som flytter på seg.

Og de skjønner jeg godt ikke funker for alle. Det kommer jo litt an på hvordan forholdet til foreldrene er, og hvor bittert bruddet har vært. Mellom meg og min eks er det ikke noen stor konflikt lengre, så dermed klarer vi å samarbeid greit, og ta hensyn til barnas beste og barnas behov.

[kjerstisin]

Tror jeg ville ønsket 50/50 men med mannens jobb tviler jeg på det. At vi skulle bodd i gangavstand hadde ihvertfall vært et stooooort ønske

[Silje sol]

60/40 antagelig. Han får jammen ta litt av arbeidet han også.
Neida, men han er en superflink pappa, så for ungenes del så hadde det vært best for dem å se han mest mulig.

[Turte]

Barna hadde blitt boende sammen med meg. Det er full enighet om at det er det beste for oss.