Er barnet ditt restauranttrent?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg har jo ikke kustus på ungene mine i følge mamma, så jeg bør nok ikke uttale meg om denne saken.

Sa MOREN din det til deg??

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Sa MOREN din det til deg??

Hvorfor reagerer du så sterkt på det? Hun er vel også en av de som har gjort en slett jobb med oppdragelsen i følge deg.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvorfor reagerer du så sterkt på det? Hun er vel også en av de som har gjort en slett jobb med oppdragelsen i følge deg.

Gud, kan du ikke bare slappe av litt da.... Virker som om du er på høyoktan hele tiden. Calm down....

Jeg synes det er ganske frekt å si det til sin egen datter. Hverken mer eller mindre. Jeg flyr ikke rundt og oppdrar andres barn bare så det er sagt. Heldigvis at man slipper det. Derfor synes jeg også det er rimelig spesiellt at en mor snakker slik til datteren sin om barnebarna sine.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Sa MOREN din det til deg??

Jada, det sa hun. Hun håpet jeg (og broren min) hadde kustus på ungene våre når vi skal til Tenerife sammen. Jeg tror hun mener at de må være stille det meste av tiden når hun er i nærheten. Det er nok lettere sagt enn gjort når det blir 4 gutter og en jente i alderen 2.5 - 7.5 år.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Da burde hun vel strengt tatt ikke reist på ferie med dere i det hele tatt...
Det kan neppe ha kommet som en overraskelse på henne at dere faktisk har barn?

Nei jeg skjønner ikke at hun vil dette. Men det er faktisk hun som har vært mest opptatt av at vi skal dra sammen. Men som hun sa når jeg spurte om hvorfor hun ville dra: Det er for at ungene skal få være sammen.

[Toffskij]

Skyttergravsdiskusjonen er jo kjedelig.

Mer alvorlig talt ønsker jeg meg i bunn og grunn unger som har et entusiastisk og eventyrlystent forhold til mat. Grunnen til at noen restaurantbesøk blir slitsomme for oss, er jo en helt naturlig interessekonflikt: mor og far synes det er gøy å smake nye ting og liker å kose seg lenge og vel med maten. Ungene liker et ganske smalt spekter av ting og er konservative og strenge på hvordan de vil ha dem tilberedt og servert. Ganske ofte finnes det ingenting på restauranten som de egentlig har lyst på. Ofte bestiller de noe som virker kjent og kjært, og så var det Feil. Kjøttboller med uvant krydring, f.eks. Og så forlanger altså vi at de skal sitte lenge og vel og være høflige og blide likevel. Det er jo åpenbart en dårlig deal, og mine unger er ikke spesielt villige til å gå inn på dårlige dealer.

Jeg er bare utålmodig, jeg.

[Kaprifol]

Det er vel så enkelt som at noen barn er modne før andre? Modne for skolen, den lille rolige restauranten, lese Harry Potter på egenhånd.

[007]

Det blir bedre og bedre med årene, Toffen. Vårt problem nå er at 16-åringen spiser som en voksen, vi spise ALT, gå på dyre restauranter og jo mer mat, jo bedre. I tillegg maser han hull i hodet på oss og krangler på at han vil smake øl og vin.

[Toffskij]

Jeg kan se at dette kan skje med minst en av våre unger også, 007. Men da blar jeg opp med glede, altså.

[Kaprifol]

007, det er så morsomt å høre om disse store barna.

Tinetoff: Har ikke du vært i pommes frittes-alderen selv? Jeg mener jeg var der fram til, tja, ungdomsskolen? Husker i alle fall at det beste jeg kunne få på restaurant på ferie i utlandet var biff med pommes frittes. Hver dag.

[Toffskij]

Jeg var ikke så veldig sånn, jeg likte mye forskjellig, om ikke alt. Men søsteren min (30) er sånn fortsatt.

[Tjorven]

Det er morsomt å lese at eneren er så enkel på restaurant, og toeren er vanskelig. Sånn er det her også. Hvorfor er det sånn? Kan grunnen være at til barn nr 1 så kan man gi all sin oppmerksomhet fordi vi voksne vet at det er litt strevsomt på restaurant for barn, men med nr 2 så MÅ oppmerksomheten fordeles?

Hos oss så er det vanligvis knerten som omtales som den "enkle" av ungene. Han forstår og følger beskjeder han får. Det er bare at han har så mye lopper i blodet at han ikke klarer å sitte stille.

Når det gjelder å smake på maten som serveres, så har vi bare gitt opp. Knerten liker best biff, og spiser det i så store mengder at han egentlig trenger en voksen porsjon. Jeg betaler ikke 250 kroner for mat til en 2-åring. Snuppa spiser uansett ikke noe, men det gjør hun ikke hjemme heller så for hennes del er det ingen forskjell.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Hos oss så er det vanligvis knerten som omtales som den "enkle" av ungene. Han forstår og følger beskjeder han får. Det er bare at han har så mye lopper i blodet at han ikke klarer å sitte stille.

For vår del er det mest snakk om at Blobben av natur har mer lopper i blodet. Samt at hun nesten har spisevegring for tiden: i går spiste hun et halvt pizzastykke til middag og ha klart seg på det siden. Det sier seg selv at det fort blir kjedelig å sitte til bords i halvannen time da.

Toffen: jeg har tro på at jentene våre skal vokse opp til gode restaurantmennesker med tiden. Og i mellomtiden tar vi dem med uansett.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Toffen: jeg har tro på at jentene våre skal vokse opp til gode restaurantmennesker med tiden. Og i mellomtiden tar vi dem med uansett.

Ja, det gjør jo vi også. Og strekker strikken alt vi kan.

[Skremmern]

Ener'n min kunne sittet på en hvilken som helst restaurant i timesvis, uten noen form for underholdning. Jepp, I am that good a parent! Også snakker vi ikke mer om de andre *host*

[Anne C]

Det går sånn passe greit å ha de med på restaurant. Begge har hatt perioder hvor vi rett og slett har droppet å dra noen steder med de.

Jeg synes egentlig problemet med mine er at de skal leke hele tiden. Som i å tulle med hverandere og sånt. Og da går det fort over stokk og stein. Vi gjør egentlig unna slike besøk så fort det lar seg gjøre. Gutta spiser så og si ikke noe uansett. Det holder at de deler en barneporsjon. Vi har egentlig alltid vært i mot å ta med leker og ting på restauranter, men har blitt litt mildere på det med årene.

Jeg kjenner at kommentaren til mamma om jeg ikke har kustus på ungene mine plager meg mer enn jeg først trodde. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å gå på restaurant med henne når vi skal til Tenerife. Der blir det plutselig 5 unger mellom 2.5 og 7.5 år, og det blir garantert ikke en rolig affære.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg kjenner at kommentaren til mamma om jeg ikke har kustus på ungene mine plager meg mer enn jeg først trodde. Jeg er usikker på om jeg har lyst til å gå på restaurant med henne når vi skal til Tenerife. Der blir det plutselig 5 unger mellom 2.5 og 7.5 år, og det blir garantert ikke en rolig affære.

Jeg skjønner deg godt, sånne kommentarer henger ofte i ufrivillig lenge. Det er derfor jeg hisser meg litt mer opp enn jeg vil av slike ting som Elin sier, for det minner meg om de gangene min (barnløse) svoger har kommet med lignende kommentarer. Verdensmestere i oppdragelse har jeg særdeles lite sans for, det er noe av det mest usjarmerende jeg kan tenke meg. Svogeren min er blitt mye bedre, heldigvis, han har vel innsett at barna våre faktisk er ganske greie å ha med og gjøre. Men fremdeles kan han lire av seg at "de barna er ganske god prevensjon" når toåringen leker litt for høyt.

[safran]

Her er det faktisk toern som liker seg best på restaurant og spiser det meste. Enern oppfører seg jo helt fint (og har alltid gjort det), men er fryktelig konservativ i matveien. Det skal helst være pølse og pommes frites, mens toern gjerne tar biff eller blåskjell.

[Katta]

Elin: hvis du har oppskriften på hvordan du får et barn på 18 måneder til å gjøre som du vil, sitte stille eller whatever når du bestemmer det UTEN at det avstedkommer et lydnivå som langt overgår den uroen som forårsakes av et barn på frifot og UTEN å krenke barnet i prosessen, vil jeg gjerne vite det. Jeg får jo litt bange anelser til oppdragelsesmetoder når du føler behov for å kalle meddebattanter for tulling. Du spør hvem som bestemmer. Det er lett å svare på, det er ikke noe problem å tvinge han, han veier tross alt bare 11 kg. Men han bestemmer definitivt selv hvordan han vil reagere på en slik form for tvang.

Og selvfølgelig trener vi på hvordan man ter seg rundt omkring. Kanskje hadde jeg greid å produsere en vannkjemmet, stillesittende, restaurantvillig toddler om jeg virkelig hadde gått inn for det. Problemet er vel mer at jeg ikke helt ser poenget, det går så utrolig mye lettere om ett år eller to. (Og når det gjelder fly er det selvfølgelig mitt ansvar å sørge for ikke-hylende toddler og det går helt fint. Må bare ha med litt underholdning).

[Toffskij]

De stedene som har lekerom, har som regel også dørgende kjedelig mat. Må det være sånn?! :skingrestemme: