Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvorfor er det så få som hevder at de vil gå ned i stilling for å få bedre tid til sex egentlig? Jeg lurer på om det argumentet ville bite på Teomannen.

Jeg føler at vi er i ferd med å nærme oss tema for en mye mer interessant artikkel.

[sindrome]

Jeg kjenner nok flere fra Simones kategori enn Teofelia sin kategori. Men så synes jeg det er forskjell på å ha en dag for seg selv og å ha en dag for å få tid til husarbeid og handling. Det å ha en dag for å få tid til å gjøre husarbeid og handling handler for meg mer om å få hverdagen til å gå opp enn komfort.

Jeg kjente bare at jeg ble så provosert over at det ble sagt at kvinner ikke må være redde for å jobbe og bli slitne. Det er da generelt ikke et problem at kvinner er redde for å bli slitne. Der er jeg nok mer på Simone sin definisjon om at man er redd for å bli utslitt.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Når eg er ferdig med dette har klokka blitt 21, sjløv om mannen hjelper til.

Sorry for å quote deg igjen, men du gir meg det rett i fanget.

Jeg tror det må en holdningsendring til, blant mange kvinner. Mannen hjelper til. Hvorfor ikke motsatt? Hvorfor har ikke mannen ansvar for husarbeidet, og så kan kvinnen hjelpe til? Hva med å endre på det?

[Simone]

Innan vi er ferdig med middag og rydding etter middagen nærmar klokka seg 18. Dei to timane mellom kl 18 og kl 20 vil eg gjerne vie til barna mine, uten å gjere husarbeid. Etter legging går det med ein times tid til rydding, henge opp klær, legge samme klær, sett på ny maskin med klær, tømme oppvaskmaskin osv. Når eg er ferdig med dette har klokka blitt 21, sjløv om mannen hjelper til. Svært ofte må eg då jobbe ein times tid fram til kl 22. Eg er stipendiat, så eg må lese eindel faglitteratur på kveldstid, helst før eg blir for trøtt til å få med meg det eg les. Så har klokka blitt 22. Ideelt sett burde eg då i allefall eit par kveldar for veka gjort noko husarbeid, f.eks støvsuge, støvtørking, moppe golv, vaske badet og slike ting. Sjølvsagt ikkje alt på samme kveld. Men det blir altså ikkje gjort. Eg har meir enn nok med rydding og klesvask på vekedagane. Alt anna må utsettast til helga.
Og sånn har eg ikkje lyst til å ha det resten av livet!

No har vi planar om å starte eit svært oppussingsprosjekt også, sidan vi ventar eit barn til. Har berre to fungerande soverom akkurat no og eit bittelite bad, så noko må gjerast før vi blir fem. Og eg kan ikkje fatte å begripe korleis vi skal klare det uten å slite oss fullstendig ut.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg kunne godt tenkt meg å jobbe 80% og ha ein fridag for veka, men akkurat no er ikkje det eit alternativ. Men eg vil ikkje bli forsørga, det er ikkje det det handlar om. Faktisk hadde det vore aller mest ideelt om vi begge to hadde hatt 80% stilling og hatt ein fridag kvar.

Dette tror jeg er realiteten for veldig mange kvinner, basert på de jeg har snakket med om temaet. Veldig mange synes det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp og vil gjerne at familien tilsammen skal ha bedre tid. Men veldig mange menn vil ikke jobbe deltid, av ulike årsaker. Kanskje artikkelen heller burde fokusert på at Menn ikke vil forsørges?

[Neket]

Jeg blir så irritert av sånne artikler - syns folk må få gjøre som de vil uten at andre skal legge seg bort i deres valg.

Forøvrig, jeg er til en viss grad økonomisk avhengig av sambo. Jeg jobber, men når vi fikk barn måtte en av oss prioritere barna, og en prioritere pengene. Jeg jobber fullt, men har en litt mer fleksibel, og litt dårligere betalt stilling enn jeg sannsynligvis ville hatt dersom jeg ikke hadde barn. Jeg syns det er veldig greit at jeg har muligheten til å gå litt tidligere når det er skoleavslutninger, til å være hjemme med syke barn uten at det er noen krise, og at jeg slipper (som regel) overtid og helgejobbing. Sambo derimot tjener bortimot det dobbelte av det jeg gjør, men så jobber han mye mer enn meg også, og er i tillegg ukependler.

Jeg hadde nok klart meg på bare min egen lønning, men jeg hadde måttet kutte ned på ganske mye. Jeg kunne for eksempel ikke bodd der jeg bor nå, så på den måten er jeg økonomisk avhengig av han.

[Finni]

Jeg tror ikke kvinner er redde for å bli slitne, og av den grunn vil bli forsørget.

Jeg kunne tidvis tengt meg å bli forsørget, det inrømmer jeg. Og ja, mulig det er fordi jeg er sliten, men det betyr ikke at jeg er redd for å bli sliten.
Min drøm er å kunne jobbe redusert, da jeg kjenner det tar på og skulle jobbe fullt med tre barn og en mann som reiser endel i jobben. Selvsagt kunne mannen vært mer hjemme, men for oss er det slik at det hadde passet min personlighet bedre å være litt mer hjemme enn ham.
Jeg velger å jobbe fullt i første rekke av økonomiske årsaker, vi hadde fint klart oss om jeg gikk ned til 80%, men så var det en frentida og pensjon osv...

Men redd for å bli sliten?, niks :dobbeltarbeidenehusmor:

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Bauche, her.

Og om jeg så er blitt sliten av å sjonglere mellom jobb og familie, så er det vel ikke jobben - men mr. Che jeg bør ta en prat med, tenker jeg.

Ja nemlig, slik tenkte jeg også, da jeg hadde en mann.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg jobbar full stilling no, og eg rekk rett og slett ikkje over alt eg burde gjere. Huset blir forsømt sidan eg ikkje orkar å vaske og styre etter kl 22 på kvelden. Eg kunne sjølvsagt gjort det, men då hadde eg blitt veldig sliten.

Jeg quoter deg fordi du skrev det så fint, men svaret mitt e generelt rettet, for dette er noe jeg ser mange kvinner sier.
Hvor er mennene deres da? Ser ikke de at huset blir forsømt? Sliter de med vasking og styr om kveldene? Hvis ikke - hvorfor ikke, har de hushjelp, kanskje?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg quoter deg fordi du skrev det så fint, men svaret mitt e generelt rettet, for dette er noe jeg ser mange kvinner sier.
Hvor er mennene deres da? Ser ikke de at huset blir forsømt? Sliter de med vasking og styr om kveldene? Hvis ikke - hvorfor ikke, har de hushjelp, kanskje?

Mannen min gjer like mykje husarbeid som meg, men han har lavare krav til reinhold enn meg. Det plagar ikkje han at hybelkaninane fyker bortover golvet og at det er eit tjukt støvlag i bokhylla.
Eg har foreslått vaskehjelp fleire gangar, men det vil han ikkje ha.
Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Mannen min gjer like mykje husarbeid som meg, men han har lavare krav til reinhold enn meg. Det plagar ikkje han at hybelkaninane fyker bortover golvet og at det er eit tjukt støvlag i bokhylla.
Eg har foreslått vaskehjelp fleire gangar, men det vil han ikkje ha.
Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

Mannen din og jeg er på nett.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Han syns det er nok å støvsuge ein gang for veka og tørke støv ein gang kvart jubelår og ser ikkje heilt problemet

Sånn er jeg også. Og jeg blir aldri sliten av husarbeid. Jippi!

[Skremmern]

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Jeg synes det er uheldig valg av ord å kalle det "å bli forsørget", men jeg skjønner at disse begrepene hvor man så tydelig trenger å vise selvstendighet kom i kjølevannet av en annen tid. "Lommepengetiden" er vel uansett forbi, og folk birdar på ulike måter.

Jeg jobber deltid, men blir ikke forsørget likevel. Jeg kan ikke se forskjellen på å betale huslån og betale f.eks. all maten man spiser? Summen er omtrent den samme, hvis det er det det handler om. Men man føler seg kanskje viktigere når man har en regning mellom hendene?

[Teofelia]

Jeg er enig med Milfrid at hvis vinklingen på spørsmålet er "riktig", vil veldig mange som normalt ønsker å jobbe full stilling kunne finne på å svare at de kunne tenke seg å gå ned i stillingsprosent. Det hadde derfor vært interessant å se spørsmålsformuleringen. Det er jeg veldig enig i.

Men nå taler jo tallene for seg selv da, all den tid en betydelig andel norske kvinner faktisk jobber deltid og som sådan "lever ut drømmen".

Og man er ikke nødvendigvis moraliserende om man synes det er et samfunnsproblem at store deler av befolkningen ikke føler at de har ressurser til å jobbe fullt, eller at man stiller spørsmål ved at "alle" menn klarer det å jobe fullt, mens veldig mange kvinner hevder å ikke gjøre det.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Redd for å bli slitne. Vedkommende som har skrevet dette kan umulig ha opplevd alt ansvaret og jobben som faller på den som er (delvis) hjemmeværende.

Det er da akkurat det samme ansvaret og den samme jobben som faller på dem som jobber fulltid ...

[Che]

Jeg leker med tanken om en fridag i uka (eller annenhver uke) - men for meg blir det ikke for å være husmor eller noe sånn. Det blir ene og alene for å få gjøre akkurat det jeg vil.

[Mani]

Tja, hadde jeg hatt en steinrik mann som delte villig vekk med meg ville jeg kanskje ha jobbet annerledes enn jeg gjør i dag men jeg ville likevel ha jobbet. På den måten er det kanskje rett at jeg gjerne ville blitt forsørget, det ville ha åpnet mange muligheter for meg til å startet egen (uøkonomisk) bedrift.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Kanskje artikkelen heller burde fokusert på at Menn ikke vil forsørges?

Jah, der tror jeg du treffer på noe!

[Maverick]

Sex som alenemor kan være en ganske så tidkrevende syssel, må vite. Mye logistikk.

(Og innser at jeg rett og slett skal bruke det som argument på neste styremøte når jeg skal krangle på stillingen min igjen. "Jeg må få tid til sex! Det skjønner dere vel!")

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sex som alenemor kan være en ganske så tidkrevende syssel, må vite. Mye logistikk.

(Og innser at jeg rett og slett skal bruke det som argument på neste styremøte når jeg skal krangle på stillingen min igjen. "Jeg må få tid til sex! Det skjønner dere vel!")

Skulle likt å vært en flue på veggen på det møtet ...

Jeg vil ikke forsørges, ønsker å være økonomisk selvstendig om ting skulle skjære seg i forholdet. Meg og mannen har veldig lik type jobb, nesten lik lønn og da forventer jeg at vi også fordeler husarbeidet likt. Hadde mannen tjent i bøtter og spann og vi sammen hadde et ønske om at jeg skulle være hjemme noen år mens barna er små, så kan det hende at vi hadde gjort det. Det hadde ikke vært pga et ønske om å bli forsørget, men et ønske om å være mer tilstedet i barnas hverdag. Men nå tjener ikke mannen i bøtter og spann og vi er avhengig av to inntekter, så da er ikke det noe alternativ for oss. I tillegg tror jeg det hadde vært tøft å være borte fra arb. livet i mange år og så komme tilbake. I min bransje så vil alle mine kunnskaper i dag være nærmest avlegs om noen få år.

Selvfølgelig, det har jo også litt med hvilken livstil vi ønsker å ha også.. Vi kunne sikkert ha kjøpt oss et billigere hus etc, men vi ønsker å ha det slik vi har det nå.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

Hadde mannen tjent i bøtter og spann og vi sammen hadde et ønske om at jeg skulle være hjemme noen år mens barna er små, så kan det hende at vi hadde gjort det. Det hadde ikke vært pga et ønske om å bli forsørget, men et ønske om å være mer tilstedet i barnas hverdag.

Akkurat det tror jeg er viktig. Mange som velger å være hjemme har ikke nødvendigvis tatt det valget for å ha muligheten til å gå på cafe eller for å svinge kredittkortet, de gjør det fordi de syns det er best for barna. Og det kan jo diskuteres til evig tid om barn har det best med hjemmeværende mødre (eller fedre) eller med foreldre som jobber og trives med det, og jeg tror aldri man vil bli enige. Jeg tror vi er heldige som faktisk kan velge, og ikke blir jagd inn på kjøkkenet fordi det er det som forventes av oss.

Så må man respektere at ikke alle tar de samme valgene som oss, uten at det er mer eller mindre riktig av den grunn.

[Maverick]

Det er ikke så rart om man blir utslitt hvis man forventer at man skal ha et plettfritt, nyoppusset hjem hele tiden mens barna er små og man jobber. :realist: