Hva gjør man om du tror noen er forelsket i deg?

[Dronningen]

Sånn generelt så handler vel dette mer om hvem man er og har vært opp gjennom livet. Både jeg og mannen var ganske sjenerte (dorky) personer opptatt med våre greier sammen med venner av samme kjønn, og forstod oss vel knapt på det motsatte kjønn før vi møtte hverandre som 19-åringer, og det var det liksom. Case closed. Ingen av oss har hatt egne venner av motsatt kjønn utover at de var en del av en vennegjeng, og ingen av oss er utpreget sosiale i det vanlige her vi bor nå. Med det som utgangspunkt ville det vært særdeles kunstig og rart og en av oss plutselig nå ble kjent med en av motsatt kjønn, og begynte å ferdes mye sammen med vedkommende, da vi ikke ferdes noe særlig sammen med noen til vanlig. Hvis vi gjør noe sammen med noen eller besøker noen så er det liksom den ene parten av de venneparene vi kjenner her det pleier å gå i. En plutselig adferdsendring ville ført til reaksjon ja, men det er vel ikke så rart. Men har man vært sånn hele livet, så blir det jo noe annet. Da er det jo den personligheten som hele tiden har vært der, og det man er vant med.

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

Hadde dokke som syns dette ikkje er en ting å tenke på en gong syns det hadde vore greit om mannen kom og fortalte at han skulle på storbyweekend til London sammen med ei jentevenninne?? Er det eg som er heilt på jordet?

.

Nei det er så fjernt fra virkeligheten som det kunne ha blitt. Både at han 1. hadde prioritert å reise bort om han hadde penger til overs, og 2. at han dro til en storby, og 3. at han dro sammen med en dame. Men som jeg nevner over, så handler det jo om hva man er vant med og den person man er.

Nei altså - min får ikke ha venner som han reiser noe sted blant hverken menn eller kvinner han. Jeg holder ham hjemme hos meg jeg - ellers kan han finne ut at det er normalt å dele på husarbeid og sånt. Og det vil jeg jo ikke.

[Blondie]

Jeg aner ikke.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg aner ikke.

Nei, du merker jo ingenting, tydeligvis...

Bill.mrk. Ulykkelig forelsket i Blondie på 8. året.

[Blondie]

Åh! Nei, da vet jeg. Jeg nyter det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Åh! Nei, da vet jeg. Jeg nyter det.

Ser du, nå er du omsvermet og jeg er lykkelig!

[Pegasus]

Jeg hadde en kamerat som jeg tror var forelsket i meg. Han sa aldri noe, og jeg spurte ikke. Men det lå definitivt i luften, lite tvil om det.

Jeg passet på å "tilfeldigvis" fortelle hvor forelsket jeg var i en daværende flamme, noe som gjorde at kameraten min ble litt sur, og selv valgte å begrense kontakten litt ei stund. Jeg mistenkte også at det var kameraten min som dreiv og ringte i ett sett, og la på uten å si noe. Jeg nevnte for kameraten min, helt tilfeldig denne gangen også at "søren, det er noen som driver og ringer og ringer, i ett sett- det er sååå irriterende!". Og det ble stille på telefonen gitt.

Vennskapet kom heldigvis tilbake til normalen etter ei stund.