Blir du lei deg hvis noen skriver noe negativt til deg på et diskusjonsforum ?

[Myggstukket]

Jeg har ikke blitt lei meg ennå av ting som er sagt i forumverden. Men sint, irritert og provosert har jeg vært til gangs.

[Sitron]

Jeg vil ikke kalle det fake. Jeg sier gjerne i en post her at jeg ønsker noen god bedring. Og da mener jeg jo det, for jeg gidder jo ikke si noe jeg ikke mener. Men det betyr IKKE noe mer enn akkurat det, selv om jeg sier det fjorten ganger på rad. Hadde jeg derimot sagt det til noen irl, så hadde det vært til noen jeg har en relasjon til. Jeg hadde ment det på en annen måte, kan man kanskje si. Selv om jeg gjerne har ekte følelser på nett, så er de for meg ganske overfladiske. De betyr ikke like mye som irl.

Denne var faktisk ganske vanskelig å forklare.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg vil ikke kalle det fake. Jeg sier gjerne i en post her at jeg ønsker noen god bedring. Og da mener jeg jo det, for jeg gidder jo ikke si noe jeg ikke mener. Men det betyr IKKE noe mer enn akkurat det, selv om jeg sier det fjorten ganger på rad. Hadde jeg derimot sagt det til noen irl, så hadde det vært til noen jeg har en relasjon til. Jeg hadde ment det på en annen måte, kan man kanskje si. Selv om jeg gjerne har ekte følelser på nett, så er de for meg ganske overfladiske. De betyr ikke like mye som irl.

Denne var faktisk ganske vanskelig å forklare.

Det skjønner jeg.

Kanskje vi har litt mindre sperrer på nett, både den ene og den andre veien?

Selv er jeg nok mye mer sjenert i RL. Og kan derfor også virke avvisende. Jeg mener "god bedring" og "uff, det var dumt" osv. der også, men jeg holder det visst i større grad for meg selv. Kanskje fordi det ikke er så skummelt å bli avvist når man tross alt er litt anonym allikevel?

[Pia]

Jeg har ikke opplevd at noen har vært ekle mot meg på nett.
Historiene fra SM er jo helt på tryne. Jeg forstår veldig godt at dere ble lei dere av å bli mistrodd i en så sårbar situasjon. Det er jo horibelt.

[Inagh]

Jeg har ikke blitt lei meg på egne vegne av ting som er blitt skrevet,
men det hender jeg blir trist på andres vegne, når jeg leser ting jeg subjektivt oppfatter som nedlatende etc.

Hadde jeg opplevd noe slikt som hva Mor til 4 opplevde, derimot - da hadde jeg virkelig blitt trist.

[Candy Darling]

Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg er fake fordi jeg ikke nødvendigvis viser alt av meg. Det blir litt som i jobbsammenheng, jeg er meg selv med kunder og kolleger, men jeg forteller ikke nødvendigvis til alle hva som rører meg og hva som sårer meg.

Jeg opplever at folks åpenhet er veldig forskjellig her inne; noen viser bilder og forteller om tunge tanker og problemer i forholdet mens andre knapt nok forteller hvor mange barn man har i frykt for å "bli avslørt". Jeg er vel et sted midt i mellom, kanskje, men begge de to andre ytterpunktene er like greit for meg. Man blir best kjent med, og føler kanskje mest omsorg for, de som åpner seg.

Jeg er forøvrig slik IRL også. Man må ha kjent meg en stund før jeg viser hele innsiden min. Nå var jeg forøvrig ganske så privat.

[Nessie]

Det som kanskje er litt vanskelig med nettforum er ironi og spøk synes jeg.. Når man ikke SER personen, eller kjenner den - så er det ikke alltid lett å skjønne om det er spøk/ironi eller ikke.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Det som kanskje er litt vanskelig med nettforum er ironi og spøk synes jeg.. Når man ikke SER personen, eller kjenner den - så er det ikke alltid lett å skjønne om det er spøk/ironi eller ikke.

Kjempe vanskelig. jeg "kødder" ganske ofte IRL, men skriftelig så er det litt vanskelig, for jeg vet ikke hvordan mottakeren vil ta det.

Men det kan være vanskelig IRL også, kjenner flere som ofte spøker og tuller, men de tåler det ikke tilbake før de blir sure.

[Java]

Jeg kommer ikke på innlegg jeg har blitt såret av. Derimot har jeg noen ganger blitt sint.

Jeg forteller ikke alt om meg selv på nett, og også IRL er jeg en privat person.

[Tove]

Jeg tror ikke jeg er så interessant eller synlig at noen ville såre meg på nettet....så nei

[Bluen]

Ja, jeg har blitt skikkelig lei meg noen ganger. Det har gått utover både nattesövn og humör, og iblant har det blitt en del tårer også. Jeg har heller ikke noe tydelig skille mellom forumlivet og "det virkelige liv", noe som delvis henger sammen med at jeg etter hvert har mött veldig mange av mine forumforbindelser de siste åra. Noen av dem har også blitt blant mine närmeste venner. Jeg pröver å väre den samme personen på fora som i virkeligheten, og hvis noen skriver noe negativt til meg, tar jeg det veldig personlig. I det virkelige liv er jeg veldig uvant med å ha "uvenner" og komme i konflikt med andre.

[My]

Jeg varierer med å signere Tinetoff . Det skal fryktelig mye til i tilfelle. Har ikke skjedd såvidt jeg kan huske, at jeg har tatt meg nær av negative tilbakemeldinger på forum. Hverken i diskusjoner, prikkekommentar eller PM. Jeg har blitt provosert selvfølgelig, sint og opprørt på andres vegne, men har aldri blitt lei meg på egne vegne.

Det eneste jeg har blitt lei meg for er når jeg selv har såret andre uten å mene det. Huff, det er ekkelt. Da har det hendt at jeg har ligget våken om kvelden, for så å skrive en unnskyldende PM med det samme jeg har stått opp neste morgen ...

[Anuk]

Et par ganger i mitt forumliv har jeg "lagt ut til diskusjon" mine litt mer personlige problemer. Og når da folk bare synser i vei på generelt grunnlag, helt uten forståelse for at det er MINE problemer de syner om - da har jeg følt det ubehagelig ja. Men jeg er nok slik i virkeligheten også - veldig var på hvordan jeg blir møtt på ting som er sensitivt for meg. Så min erfaring er at jeg må være litt mer forsiktig på nett enn i virkeligheten, det er like sårende å ikke blir møtt på en OK måte på nett - og veldig ofte er det noen der som ikke tenker over hva de skriver.

Ellers synes jeg de verste tingene på forum har vært disse diskusjonene om folk er fake, de som på død og liv skal "avsløre" at andre juger. Spesielt på SG og litt på SM var det endel slike tilfeller - som jeg ser også HI har blitt utsatt for. Jeg synes det er HELT horribelt! Hva gjør det meg om en av de jeg leser om ikke er ekte? Men hva gjør det med dem som blir feilaktig blir beskyldt for å være fake?!

[pippimamma]

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt lei meg om andre har skrevet noe negativt om meg. Men hvis jeg, uten å mene det, har klart å såre andre så blir jeg lei meg. Men jeg er rask til å be om unnskyldning i så tilfelle.

Det hender at jeg har blitt skikkelig provosert i diskusjoner (ikke her), men det går fort over.Bare å logge seg av og riste det av seg.

At noen kan finne på å beskylde trådstarter for å lyve når hun nettopp har mistet barnet, det syns jeg er umenneskelig og grusomt. Ondskapsfullt! Det er desverre noen som må vite bedre og gi uttrykk for det samme hva.

[Line*]

Oj...det har stormet rund meg, ja. Lei meg? Tja, og sint, og irrasjonell, etc.
Men jeg har nok blitt en smule mer hardhudet med årene.

[Røverdatter]

Heldigvis blir jeg mest provosert, sint og irritert om det er diskusjoner der jeg blir personlig angrepet. Jeg tror ikke jeg har blitt ordentlig lei meg noen gang, men jeg har skrevet mail til et annet forummedlem en gang - og spurt om det jeg fikk høre om meg selv virkelig var sant. Da var jeg - om ikke lei meg - så iallefall ganske satt ut og forvirret.

[Skilpadda]

Jeg har mange ganger vært sint og/eller oppgitt, men sjelden vært personlig lei meg. Men om jeg blir lei meg hvis noen skriver noe stygt til meg? Det kan jeg selvsagt bli, hvis det de skriver er noe å bli lei seg av. Jeg synes absolutt nett-/forumverdenen er en del av mitt virkelige liv, så jeg bryr meg om hva som blir skrevet her. Det er klart at de fleste på forum vet ikke hvem jeg er, og vet heller ikke så mye om meg, så det skal mye til at det de sier "treffer" meg personlig. (Hvis noen ukjente sa "du høres ut som en dårlig mor" eller "ditt nek", ville jeg ikke tatt det personlig eller følt meg truffet, men hvis noen sa noe negativt som faktisk var basert på den virkelige meg, enten fordi de kjenner meg eller fordi de tok utgangspunkt i noe personlig jeg skrev, så ville jeg kunne bli såret.)