Hvordan tolker du dette?

[Nora H]

Når noen hele tiden bruker....så tenker jeg at de er litt triste og melankolske. Nesten så jeg har lyst å spørre dem om alt er ok.

Og når FB-venner stadig har skrivefeil får jeg så lyst å rette på dem. Har klart å la det være til nå.

[Nora H]

Og der så jeg at jeg skulle hatt komma.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer veldig på hvorfor man gjør det, er det fordi man tror det virker mindre strengt, eller mer tankefullt? Jeg syns det er slitsomt å lese, fordi jeg må liksom lese hver setning som om den renner bort i sanden mot slutten.

Tja...
Kanskje mer tankefull? At jeg ikke helt vet hva jeg skal si (jeg er noe treg muntlig også)? Eller at jeg kanskje ikke helt tror på det selv?

Jeg tror ikke (og håper ikke) jeg har brukt ... som i HI

Jeg lider nok også av " "-syken også. Spørs om jeg kan helberedes for det. (der var lysten til å slutte med ... til stedet. Så hundreprosent helberedet er jeg jeg ikke )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg lurer veldig på hvorfor man gjør det, er det fordi man tror det virker mindre strengt, eller mer tankefullt? Jeg syns det er slitsomt å lese, fordi jeg må liksom lese hver setning som om den renner bort i sanden mot slutten.

Jeg får litt samme vibber som med -smileyen. Litt sånn at man ikke helt vet, og derfor ikke tør å si noe sånn helt klart og bestemt, og egentlig føler seg litt trist og usikker på det hele.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg får litt samme vibber som med -smileyen. Litt sånn at man ikke helt vet, og derfor ikke tør å si noe sånn helt klart og bestemt, og egentlig føler seg litt trist og usikker på det hele.

Ja, men det er jo noen som avslutter hver bidige setning slik.

[Eia]

… = alt+0133 på PC.

[Stompa]

Jeg har tenkt å foreslå at vi legger inn smilefjes i e-postsystemet på jobb. Så kan lederen stå fram som en sniller i stedet for å hinte om det.

[Svanen]

Og ... kan også bety litt: som Nora H sier

[Røverdatter]

Ha en god dag.

[Pøblis]

Hvordan jeg ville tolket den der, er helt avhengig av hvem som skriver det og i hvilken sammenheng. Jeg kjenner mange som har et ganske ubevisst forhold til både rettskrivning og tegnsetting, og hvis det var en av dem, så ville jeg bare tenkt at det var et ønske om en fin dag.

Hvis min dustete slemme-eks hadde skrevet noe slik til meg, hadde jeg derimot tolket det som det stikk motsatte.
Jeg bruker noen ganger ... når jeg skriver, spesielt i raske mailer eller noenganger i fora på internett, og da er det fordi jeg skravler litt i vei om løst og fast, tror jeg, og det brukes mest slik: ...blablabla...

[Andrea03]

Det kommer litt an på hvem det er som skriver setningen, tror jeg. Er den en peron med lavere interesse for sin egen formulering så kan "..." godt forekomme, ofte i upassende sammenhenger.
Er det en person som er opptatt av formulering og setningsoppbygning så ille jeg begynt å tvile på hva vedkommende egentlig mente.
Slike prikker (...) er jo en form for setningsavbrudd og uttales ofte i en litt likegyldig, ufullstendig toneart.

Når jeg skal ønske en person en fin dag skriver jeg definitivt "Ha en fin dag!" med utropstegn som jeg mener forsterker setningen min, slik at den vitner om at jeg faktisk mener den.

[Matilda]

Nå må dere huske mellomrom foran ellipsene deres, da!

Jeg led av prikkesyken selv da jeg var omtrent 19. Ikke bra, men det gikk heldigvis over. Jeg hadde tolket utsagnet i hovedinnlegget som om vedkommende ønsket meg en god dag, men ikke var så opptatt av tegnsetting. Det er overraskende mange som driter i tegnsetting (sa hun som alltid glemmer kommaer).