Har du snakket med en person og først etterpå skjønt at vedkommende er kjent?

[Katta]

Ja. Jeg har til og med tenkt at "han var bra lik xxx" før jeg etterpå har sett noe skriftlig som har gjort at jeg har skjønt at det ikke bare var en lookalike.

[meisje]

Naboen vår er en tidligere stadsråd, men jeg kjente han ikke igjen. Det var familiemedlemmer som mente at han hadde vært i rikspolitikken, ellers hadde jeg ikke visst det enda.

Og så har jeg vært på kokkekurs med en tv kokk, som hverken jeg eller de andre deltagerne kjente igjen. Tror han ble overrasket selv

[Lisa]

Ja, en person som er på tv nesten daglig bor i samme blokk som meg. Jeg glemmer aldri første gangen vi snakket og jeg var så sikkert på at "men vi ses jo ofte på jobb gjør vi ikke, jobber ikke du i x" ...
Vedkommende bare lo og sa at mange sier dette fordi de ser henne hele tiden på tv, og derfor får et slikt "kjenner ikke vi hverandre" forhold til henne.

[Polyanna]

Ja, støtt og stadig. Jeg har ikke sjangs til å kjenne igjen folk fra bilder/tv når jeg ser dem i virkeligheten, om de ikke har et veldig, veldig karakteristisk utseende.

Tror de fleste tar det pent. Selv om mannen min vil dø litt når jeg på fest og under småprat om ditt og datt snakker om trening og spør en kjent toppidrettsutøver "ja, du, da? Du løper eller trener du også, eller?"

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tror de fleste tar det pent. Selv om mannen min vil dø litt når jeg på fest og under småprat om ditt og datt snakker om trening og spør en kjent toppidrettsutøver "ja, du, da? Du løper eller trener du også, eller?"

Det har jeg også gjort.

[Angelique]

Ja, to ganger.
Den ene gangen på Ikea hvor jeg møtte Tande P. Han var så kjent, så jeg hilste på han som han var en god gammel venn.

Den andre gangen var jeg hos kunde og skulle hente noe i bilen. Da møtte jeg Torbjønr Berntsen som luftet hunden sin. Vi ble stående å prate som gamle bekjente. Først etterpå kom jeg på at han der kjente jeg jo ikke.

[Guava]

Jeg vet ikke hva som regnes som kjent.

Jeg snakket en gang med en fyr et sted i utlandet som viste seg å være en av de mest kjente landslagsspillerne til Italia. Jeg har absolutt INGEN greie på fotball. Det var en kompis som kom til meg etterpå som fortalte hvem det var og at fyren var veldig kjent. Det viste seg at laget hans skulle spille i den byen samme kveld.

[Neket]

Ikke som jeg kan huske.

Men jeg har en venninne som hadde en heftig natt med en kjent landslagspiller (fotball). Noen dager etter så hun landslagsspilleren på TV og fant ut at det var jo slett ikke han hun hadde hatt seg med, bare en som latet som.

[Guava]

Jeg har handlet utrolig kjip gatekjøkkenmat et sted i Norge uten å vite at dama som stod i disken og eide gatekjøkkenet var skikkelig TV-kjendis. Det var et program jeg aldri så på selv. Jeg kikket i et ukeblad hos legen og der gjenkjente jeg både gatekjøkkenet og dama.

[Polyanna]

@Neket:

[Susse]

Jeg hilste på Espen Bredesen på Rimi jeg, var sikker på at vi hadde møttes på en fest i studietiden. Han bare flira, men jeg holdt på å daue da jeg 10 min. senere kom på hvem fyren var.

[Nabojenta]

Da yngstegutten startet i første klasse ville han også begynne på fotball. En gutt han gikk i klassen med hadde foreldre som jeg kom raskt i prat med. Vi ble gode venner, og begynte å henge litt sammen. Joda, mannen drev med litt musikk. Både skrev sanger selv og hadde oppdrag rundt omkring. Javel. At han var en godt kjent countryartist hadde vel ikke jeg peiling på!
Vi er i dag veldig, veldig gode venner. Og jeg holder på å overtale ham til å synge litt mer rocka sanger, som han har lyst til.

[Fløyel]

Jeg har elendige kjendisantenner, så joda, jeg har snakket med flere, hilst på endel og kjeftet på en.

Den mest eksotiske traff jeg på Johns i Oslo. Dette var en torsdag, tidlig på 90-tallet (den gangen torsdager var Lille-lørdag). Jeg skulle møte noen venninner på Johns, var ganske tidlig ute så jeg kjøpte meg en øl og satte meg ved ett ledig bord, det satt en fyr på nabobordet som jeg kom i snakk med. Han var fra USA og het Lenny. Ganske shabby fyr egentlig, men slettes ikke verst å se på. Vi snakket litt om løst og fast, om han trivdes i Norge, hvor lenge han skulle være osv. kom med noen tips om hva han burde få med seg osv. Musiker var han også. Så ser jeg venninnen min kommer mot meg med store øyne og åpen munn. Lenny reiser seg for å gå, takker for en veldig hygglig prat og jeg ønsker han en riktig god ferie videre.. Venninnen min ser ut som om hun har falt fra månen, og jeg blir litt sånn "herregud, han var jo ikke såååå kjekk!" Etter mye stamming og stotring får jeg vite at jeg har snakket med Lenny Kravitz. Jeg kunne erindre å ha hørt om fyren, det var jo han som var sammen med hun dama i The Cosby-show eller noe??
*vi hadde jo ikke google akkurat på den tiden, så informasjonen var jo ikke så lett tilgjengelig*

Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

Kjempebra! Det var til pass for ham!

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

En liknende historie som angår Rod Stewart og dørvakta på DownTown i Trondheim er en riktig klassiker. Rod ble nektet adgang fordi han hadde på seg dongeribukser, og 'hadd itj kommi innj om hain va tanta te aill i Hep Stars, engang!'

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

"Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.

Dødsbra!

[safran]

Haha, Fløyel! Dritkult svart!

[007]

Mange ganger.
Jeg er elendig på å kjenne igjen folk og har bl.a hatt en lang samtale med Davy Wathne uten å klare å plassere han. Jeg trodde han var en nabo, for han så så kjent ut.
Jeg hilser alltid på kjendiser, jeg ser de er kjent og tror at jeg kjenner dem. Og jeg skal i alle fall ikke være overlegen. Så derfor slår jeg av en hyggelig prat med Harborg Kråkevik i minibankkøen og er superhyggelig mot Dan Børge på flyplassen på Gran Canaria.

[Divine]

Jeg har vært i middagsselskap med Anneli Drecker i den perioden Bel Canto var på sitt største. Hun nevnte et eller annet om en konsert, og jeg spurte "å, er du med i band eller noe?"

Jeg fikk dessuten god hjelp av ei norsk jente til å finne fast track-køen sist jeg var på flyplass i USA. I ettertid skjønte jeg at det var Maria Mena.

[Pelen]

007

De der hadde til og med jeg som utlenning kjent igjen.

Når jeg gikk på videregående så jobbet jeg på McDonald's. Da var det mange av kundene som hilste på meg sånn på privaten og de fleste husket nok ikke hvor de hadde sett meg, bare at jeg så kjent ut. Uten sammenligning med tråden for øvrig.