Vanskelig

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg mener ikke at de spiser det hver dag alikevel... men det er jo veldig mye ting som skjer sammen med de samme fra klassen... Jeg snakker mest om kjøpekjeks, saft og pølser - det er ikke til å ta feil av heller

Jeg har jo ikke i denne tråden snakket noe om selve hverdagsmaten, men om hvor mye og ofte det er slike opplegg der usunn mat er endel av den.

Her er det ikke så ofte sånne opplegg, og dermed er det ikke noen krise de gangene det evt skjer. Storebror går foreløpig bare på kor og der er det frukt i pausen.

Men om det er slik at man selv skal ta med seg ting, så er det jo bare å ta med noe som er litt mer sunt, f.eks grove vafler.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke heller dette var så fryktelig ekstremuke, hvis maten ellers har vært sunn. Sjokolade etter fotballkamp er vel den jeg ville gått mest inn for å unngå, det virker som en uvane. Og har det vært masse godteri på fredag av en eller annen grunn, så trenger man vel ikke ha det på lørdag?

Baconcrisp ser ikke jeg på som noe sånn veldig sunt alternativ, men vi har det aldri, så jeg vet igrunnen ikke hva det inneholder.

[Tilde]

Er det bare jeg som synes mange i dag er hysteriske i forhold til barn og sukker?
Jeg kan ikke hjelpe for det, men det overrasker meg at så mange synes det er så fælt med sukker.
Hvis jeg skal ta oss som et eksempel, er vi friske, normalvektige folk (ingen av barna, og heller ikke jeg har hatt hull i tennene) som har et avslappet forhold til sukker. Med det mener jeg at hvis barna ikke spiser snop, kjeks, drikker saft og spiser is hver dag kan det umulig gjøre noe om det er noen uker en skeier ut litt?
Våre barn får snop og brus (evnt potetgull) på lørdagen.
Om de går i selskap en dag i uken gjør det meg ingenting, og de må spise og drikke det de vil i selskapet, uten at jeg f.eks skulle ta bort snopet på lørdagen.
Vi går på kino med ungene et par ganger i året, og da får de snop.
På fredag var alle 3 klassinger på tur med skolen, og da fikk vår datter med både saft og kjeks i tillegg til nistepakke, frukt og vann.

Jeg mener at det er normalt å ha litt sukker i kostholdet, og at vi ikke må overfokusere på det, da barna må få et normalt forhold til mat.

Vi har en nabo som nekter deres barn å få is hos andre naboer på sommeren, da hun kan bli tykk.
Det stakkars barnet (på 7) sier nei takk, jeg får ikke spise is utenom på lørdagen. Dere vet vi kan bli tykke? Skremmende spør du meg.

Jeg synes det er flott det er fokus på sunt kostehold, og at barn ikke har et for stort inntak av sukker, men en må alikevell bruke fornuft, og ikke overfokusere på at sukker er FÆLT.
Ungene får med seg mer enn vi tror, og jeg som jobber med barn er mange ganger overrasket over kommentarene barn kan ha ang mat.

[mkj]

JEG er helt, helt enig med deg, Tilde. Men jeg forstår at Nip har et litt annet syn på ting - og selv om jeg ikke forstår det helt, så har hun all rett til det. Det jeg stiller meg litt kritisk til, er det at man som barn i det hele tatt må forholde seg til dette. Så jeg synes vel at man bør holde seg til planen, finne ut hvor det er greit å kompromisse - og klappe seg selv litt på skuldra for at man faktisk gjennomfører et bra kosthold.

[Lisa]

Veldig viktig poenger her om hva slags holdninger men overfører til barn. Denne tråden minnet meg nå om kommentarer på foreldremøte om at "overvektige" barn nå er de som er mest utsatt for mobbing og stygge kommentarer fra medelever.

[Nextlife]

Jeg har et barn som alltid har levd under strenge kostrestriksjoner pga sykdom.
Vi har alltid fokusert på det som er positivt og muligheter, og ikke på begrensningene.
Dette tror jeg kan være et godt tips å ta med seg selv om kostrestriksjoner skyldes andre ting enn sykdom.

[OlleVia]

Så lenge han vanligvis får sunn mat, så tror jeg ikke han tar skade av en liten kakebit på en kafe`, ei heller ett kakestykke eller en bolle i en bursdagsfeiring.
Når det gjelder fotballkamp så synest jeg det bør være unødvendig med brus og godter der, så i utgangspunktet er det noe jeg ville sagt nei til. Men det betyr ikke at jeg alltid ville sagt det, om ALLE fikk hver sin is, så hadde jeg ikke stått der som den sære mammaen og sagt nei.
Går vi på kino med 6 åringen, så MÅ vi ha litt godter og popcorn, synest det er en del av selve opplevelsen med kino. Men vi er ikke så ofte på kino at det gjør noe heller, så jeg tar det med god samvittighet.

[millact]

Tilde: Du sier mye bra her!

[Bokormen]

Det er vel "av og til" som lett sklir ut, og totalsummen kan fort bli høy. Vi er langt fra hysteriske, men i perioder synes jeg det blir mye. Jeg vet ikke hvordan det er hos andre, men jeg merker at det fort blir litt mer da ungene er så store at de har besøk med hjem alene etter skolen. Vi har stor familie på begge sider, og dermed mange som ikke ser ungene så ofte, og synes at de "må" servere noe godt da vi besøker dem kanskje en gang i måneden. Det varierer også voldsomt hva man definerer som sunt eller usunt.

Det ene barnet vårt ble delvis holdt unna sukker en periode som liten pga helsemessige årsaker. (Atopisk eksem, hvor kløen ble MYE verre av sukker.) Det virket som om mange trodde det bare var et kortvarig fenomen, som å brenne seg på brennesle, men de som har barn med eksem vet jo hvordan det er da ungene først har klort seg til blods. Da var det jo dagesvis med store plager igjen.

Vi har også et barn i familien som har blitt gradvis mer og mer lubben de siste årene. I settinger hvor de andre barna spiser litt for så å løpe avgårde kan dette barnet spise dobbelt så mye og være veldig opptatt av serveringen. Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker å stramme inn på utskeielser.

[Erica]

Som relativt nybakt diabetikermamma er jeg pent nødt til å måtte forholde meg til mat på en annen måte enn før. Vi må tenke på hvordan maten påvirker blodsukkeret hele tiden. Enhver bit som puttes i munnen må vurderes. Når han er borte må vi ha stålkontroll på hva som serveres. Det er slitsomt, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan noen med et helt friskt barn med vitende vilje tar på seg så mye bekymringer rundt maten og søtsaker som du gjør Nip, når du ikke må. Nyt at du har et friskt barn, gjør ditt beste for å tilby han sunn mat hjemme og la han være en "normal" gutt når han er på besøk, uten å gjøre en masse styr utav det. Han begynner å bli stor gutt og det er nok på tide å slippe løs litt, stole på at han med den lærdommen han har med hjemmefra tar de rette valgene når det gjelder kost.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Som relativt nybakt diabetikermamma er jeg pent nødt til å måtte forholde meg til mat på en annen måte enn før. Vi må tenke på hvordan maten påvirker blodsukkeret hele tiden. Enhver bit som puttes i munnen må vurderes. Når han er borte må vi ha stålkontroll på hva som serveres. Det er slitsomt, og jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan noen med et helt friskt barn med vitende vilje tar på seg så mye bekymringer rundt maten og søtsaker som du gjør Nip, når du ikke må. Nyt at du har et friskt barn, gjør ditt beste for å tilby han sunn mat hjemme og la han være en "normal" gutt når han er på besøk, uten å gjøre en masse styr utav det. Han begynner å bli stor gutt og det er nok på tide å slippe løs litt, stole på at han med den lærdommen han har med hjemmefra tar de rette valgene når det gjelder kost.

Jeg gjør det først og fremst for meg selv, det var starten på kosthold og treningsvanenen mine fordi kroppen min nesten sluttet å fungere - jeg var sengeliggende med svimmelhet, kvalme, magetrøbbel og enormt mye psykiske påkjenninger, nakke/ryggprobleme rog det hele. Jeg er fortsatt svimmel - men fungerer mer normalt nå. Men kroppen min tåler dårlig "stress" - i form av sukker, hvetemel, stress, sykdom, i tillegg til sosiale sammenhenger, mye lys og lyder... Med trening og ett strengt kosthold fungerer jeg ihvertfall ganske greit.

Dette er noe jeg ikke ønsker for mitt barn eller for noen andre heller, og jeg har enormt mye tro på at mat ødelegger enormt mye for barn. Det gir oss livstillsykdommmer uten like, og da er det vanskeligere å rette opp, så jeg tror det er veldig viktig å følge det opp. Da snakker jeg selvfølgelig ikke om å ta like mye hensyn som dere desverre må med diabetes, men at det er viktig med måtehold for å ikke ende opp med mere sykdom og plager enn nødvendig.

[Katta]

Det er et poeng at det sjelden er alle som får. Det kan være noen eller mange, sjelden alle. Dette må man som foreldre lære seg å leve med. For barn er det ofte slik at hvis Ole har ipad og Truls ipod og Jakob og Jonas har skateboard, så er han den eneste som ikke har disse tingene i hele verden. Og så er det også slik at for ett barn er kompisbesøket happeningen den uka/måneden, og det deles ut godterier. Det betyr ikke at denne kompisen får godterier noe mer den uka. Det er ikke lett som forelder å manøvrere i dette landskapet, man må faktisk finne seg i å være den strengeste av og til. Og jeg tror det er kjempeviktig å trene seg litt på det, stå for det man mener selv om man taler nabolaget midt imot. Det handler om å bestemme seg for hvilke kamper som er verdt å kjempe og stå der, trygg på at argumentene holder.

Og som barn av foreldre som frontet sukker kun på lørdager mer enn de fleste kan jeg melde om at det går helt fint. Man får ikke nødvendigvis et bedre forhold til sånt som voksen av den grunn, men å leve med foreldre som alltid har med matpakke der andre kjøper pølse i kiosken og som alltid sier nei til kake på en tirsdag går faktisk helt fint. Det går også helt fint å være den eneste i feltet som ikke fikk sitte usikret i bil. Så lenge foreldrene er i stand til å forklare hvorfor og ikke skaper store scener utav det går det greit at foreldrene har sine kjepphester. Jeg fikk ikke godterier, venninna mi måtte inn klokka 10. Strenghet på det nivået der er filleting så lenge man har foreldre som fungerer på det emosjonelle planet.

[Nextlife]

Tilde og Katta sa det.

[emm]

Nå er det vel dessverre slik, at siden alle eksperter på område roper opp om at barn får alt for mye sukker, så stemmer nok det godt. Rent statistisk.

Men samtidig så er det gjerne sånn at de som leser informasjon rundt dette, og tar det til seg, er de samme som i utgangspunktet passer på kostholdet og ikke er verstingene på området. Husker ikke hvor, men et eller annet sted leste jeg nylig at det som skjer nå er at de som er sunne blir sunnere, mens de som hadde trengt å ta grep tvert imot ikke gjør noe som helst. Da blir det som Tilde sier viktig å bruke fornuften også, når man først holder seg opplyst.

[Anne C]

Har klassen ofte sammenkomster av ulike slag? Vi har ikke det, og jeg innrømmer gjerne at jeg kjøper med kjeksting de få gangene det er noe. Vi har så og si aldri kjeks hjemme.

[Filifjonka]

Vi har som regel klassesammenkomster 2-4 ganger i løpet av året. Det kan være tur i skogen, spillekveld, bowling, julegrøt eller annet. Jeg har aldri opplevd disse kveldene som noe problem kostholdsmessig.

Har heller aldri opplevd noen tradisjon for godteri og brus i forbindelse med trening og fotballkamper.

Om dere har veldig mye sosialt ned klassen så går det jo an å prøve å ta opp hva slags mat man ønsker at det skal være.

[Tallulah]

Å sette grenser for små søtmonser er jo en del av det å være forelder, rett og slett.

[Lykken]

Tror ikke du skal føle deg så alene om å måtte jobbe en del for å sette grenser og begrense søtinntak, sånn har vel de fleste bevisste foreldre det.
Jeg og andre foreldre jeg kjenner må også jobbe hele tiden med bevisstgjøring hos ungene, sette upopulære grenser, si nei til nugatti, sjokolade og brus osv osv. Dette gjelder jo ikke bare matområdet, men på alle områder. Det er det som er å være foreldre. Jeg sa nei til mer godteri igår, jeg tok fra minstemor en browniesstykke hun tusket til seg fra farmor før middag, jeg tok med vannflaske på kino idag, men de fikk velge seg to ting i kiosken. Det gis ikke brus, sjokolade etter kampen, men det kan vanke en vaffel uten noe på. Dette er å gjøre sine egne valg og vurderinger i enhver situasjon. Jeg opplever også at det er god stemning for å prate om og bli enige om visse regler blant foreldre. Det går også an å si fra. Og rett og slett si nei til brus eller sjokolade. Unger forstår dette. Det vil alltid være noen som får noe andre ikke får.
Jeg tolker deg og flere av dine innlegg som at du er sååå alene i verden om å være bevisst på kostholdet. Og at du ikke helt skiller mellom hva folk gjør på spesielle anledninger og hva de vanligvis gjør hjemme. Om jeg har med en kjekspakke på en av to klassetilstelninger i året, betyr ikke det at vi alltid spiser kjeks og brus hjemme. Og det virker som du er litt uheldig med bestekompisen til sønnen din, at det er passe krasj der mht kosthold.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Å sette grenser for små søtmonser er jo en del av det å være forelder, rett og slett.

Men det betyr ikke at det er enkelt, alltid. Jeg for min del synes det kan være interessant og kjenne til andres grenser ved å få et innblikk i hva andre gjør og sier i bestemte situasjoner.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Men det betyr ikke at det er enkelt, alltid. Jeg for min del synes det kan være interessant og kjenne til andres grenser ved å få et innblikk i hva andre gjør og sier i bestemte situasjoner.

Nei, absolutt ikke, og ja, absolutt. Jeg syns det er helt fint at Nip spør, og jeg er nok mer på linje med henne om at denne uka var litt ekstrem, enn andre i tråden. Vi spiser mye mindre søtsaker enn det, men det gjør også at når det kommer en slik uke i ny og ned så blir jeg ikke stressa av det. Hvis miljøet rundt Nip er slik at alle spiser søtsaker hele tiden, hver dag, så skjønner jeg at man blir usikker på egne grenser. Jeg synd bare bildet hun skisserer er såpass spesielt at jeg kan ikke helt se for meg at alle rundt henne spiser søtt i de mengdene hun får inntrykk av. Spesielt ikke om det er sønnen som påstår at "alle andre" får.

Det må også være vanskelig å ha barn med noen som er så motsatt som en selv i kostholdet.