Vanskelig

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Nip, jeg skjønner veldig godt at du vil unngå/begrense alt sukkeret. Det jeg ikke skjønner er at du i så stor grad overfører dette til sønnen din. Hvorfor trenger han å vite så mye om din nærmest fobi for sukker? Hvorfor skal en syvåring behøve å forholde seg til det?

Jeg forteller han vel ikke så mye om sukker eller kjører en så stram linje som meg selv, jeg spiser jo super sært iforhold til han - han spiser rimelig vanlig - bare kanskje mye mer fullkorn og laget fra bunnen av enn endel andre i tillegg til større fokus på mindre kosedager, ikke ene og alene fordi det er sukker, hvetemel og junk-food, men også fordi det ikke burde være endel av hverdagen men faktisk noe ekstra.

Jeg ønsker ikke at sønnen min skal ha fobi for sukker og derfor nektes det jo heller ikke. Jeg spiser det ikke men prøver å ikke lage noe stort nummer ut av det eller snakke så mye om det, han har jo registrert at jeg ikke spiser kake, men smaker gjerne en bit av han om han spør bare fordi det er jo ikke livsfarlig - bare jeg har det enormt mye bedre uten. Det har jo gått gradvis for meg også, jeg sluttet å ha lyst på det til slutt når jeg kuttet ned på det.

[m^2]

Igjen - det jeg skrev om hyppighet og rutine, sant.

Er dere virkelig så ofte på kafe at et vaffelstykke på kafeturen er et problem? Da er det kanskje vanen med kafeturen og ikke vaffelstykket som er problemet om du skjønner hva jeg mener. Hvis dere er så hyppig på kafe er det kanskje greiest å venne seg til at en flaske farris og et eple er greia.

Litt samme kommentaren som til bestemoren og kakestykket - er dere så ofte sammen med henne på kafe at det at hun gir han et kakestykke der ødelegger kostholdet, liksom. Eller er den sosiale greia med at bestemor kjøper et kakestykke til barnebarnet kanskje viktigere enn akkurat de grammene med sukker.

Ift at "alle andre" får sjokolade og snop etter trening, og om det evt. brukes som argument - for å sitere min far når jeg som barn og ungdom ville ha noe med argumentet at alle andre fikk: "det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk"...jeg måtte komme opp med et bedre argument

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Vet ikke om han visste det altså.... han visste vi skulle på foreldre/familiedag der ute og tenker han vet det vanker noe godt da, vi hadde drukket kakao på cafe tidligere fordi fotballtrening som han skulle på var avlyst og vi dro på cafe etter frokost istedet. Og visste vi hadde kjøpt lefse til han på bondens marked fordi han er så glad i det. Om han tenkte på det selv aner jeg ikke, vet ikke hvorfor han kom med isen egentlig jeg, men synes det er fint. Synes ikke det er noe fint av ganske ukjent nabodame å servere is til andres barn, selvom det er snillt ment.

Ja, men , sånn som du skriver nå høres det nesten ut som "problemet" er at han får såpass mye snop hjemme at når han evt. får litt ute i tillegg blir det for mye totalt sett. Også ser du etter måter å redusere det han får ute på. Hva med å begynne hjemme? Kakao, kafeturer, lefse med krem eller hva det var, kakestykker, vafler. Redusere inntaket hjemme heller?

Sorry hvis jeg misforsto nå altså

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.

Det tror ikke jeg heller.

Jeg prøver å ikke snakke med sønnen min så mye om mine frustrasjoner, og at man er forskjellige og det er lov - vi må gjøre det på vår måte og andre på dems. Dette prøver jeg å gjøre for alt.

Det er jo ofte sånn når det gjelder klær, innetider, TVtid, spilltid, grenser osv osv. Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han. Jeg prøver å være positiv når vi har kamerater her, lager ofte bare ekstra grønnsaker jeg vet de liker, setter frem frukt og grønt når de ikke har spist så mye middag og skryter mye av dem om de ihvertfall tørr å smake en bit og lager ikke noe mer drama ut av at de er forskjellige.

Jeg prøver egentlig å være så varsom jeg kan ovenfor Vetle, men også lære han endel om kosthold, som jeg gjør om alt annet jeg kan noe om. Uten at jeg ønsker han hysterisk på noen som helst måte. Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.

[m^2]

Her synes jeg du sier noe vesentlig:

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Vetle vet jo helt klart at vi ikke spiser masse junk fordi jeg synes det er noe som burde spise sjelden av de grunner at de ikke er så sunt, det er jo ikke vanskelig for han å skjønne at jeg da synes andre spiser usunt heller... men jeg snakker ikke så mye om det til han.

....

Det er jo ikke sånn at han ikke drikker brus hos pappan sin fordi han vet jeg ikke synes noe om det, og han forteller meg gjerne det - ikke lager jeg noe stort styr av det heller.

Det er jo ikke bare fordi du synes det ikke er sunt dere ikke spiser det. Det er fordi det ikke er sunt. Hvis han - eller et hvilket som helst barn - skal lære seg hva som er sunt og usunt tenker hvertfall jeg at det er viktig at det forklares hvorfor det er sånn. Slik at barna selv forstår og etterhvert kan ta ansvar. Og at det ikke blir en sånn underlig dille mamma driver med, som man må snike seg rundt når man blir litt eldre og skjønner at slikt går an.

Lillegutt, som er 8 år f.eks, kan få puttet en is i neven av en nabo - akkurat som din sønn. Han kommer så bort til meg og spør om han får vondt i magen av det, fordi han vet han kan få det av og til (cøliaki, melkeallergi, osv), men ikke har god nok oversikt enda til å vite av hva. Så svarer jeg at nei det får du ikke av den der, eller jo - den der kan du få vondt i magen av. Men hvis du vil kan vi heller gå inn og finne en is til deg i frysa som du ikke får vondt i magen av. Han tar ansvar for å ikke få i seg noe han ikke tåler, men det er ikke dermed sagt at han skal være fri for is om du skjønner, når naboen tilbyr.

I det lange løp tror jeg hvertfall at om jeg tar fra han "alt som er godt" eller "alt som andre får" fordi han er allergisk vil han til syvende og sist gå bak ryggen på meg istedet. Så jeg tenker det er bedre å la han få det som er naturlig i situasjonen, men da sørge for å ha et tilsvarende godt alternativ til han. (hjemmelagd sukkerfri, melkefri kokosmelk-med-banan-is på pinne f.eks, i dette tilfellet).

[United]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Tror også noen er mer glad i sukker enn andre. Men metodene tror jeg virker på samme måte. Jeg ser ikke på godteri som belønning i hverdagen og det vil jeg overføre til barnet mitt også. Om Nip vil begrense inntaket (noe jeg ikke tror er dumt i seg selv), kan kakao og andre ting som er i hennes regi droppes. Om det er sånn at søtt ikke er den ultimate kosen og belønning, er ikke det noe tap.

Jeg sier også nei når jeg syns det blir for mye. Men i stedet for å si han ikke skal spise det, sier jeg han kommer til å føle seg uggen om han spiser for mye av det. At mat er bedre for kroppen. Eller frukt. Akkurat da lar jeg det være opp til ham. I håp om at han skal kjenne etter med kroppen sin selv. Noen ganger virker det, andre ikke. Litt forskjellig. Men jeg bygger ikke opp om søtsuget i alle fall. Tror jeg.

Og når jeg ikke vil ha handling i kiosken, sier jeg vi ikke har råd til å bruke så mye penger på sånt. Akkurat som jeg sier nei til leker. I forsøk på å ikke skape tabuer omkring søtsakene. De når en alder der vi ikke kan styre dem og dette er måten jeg tror jeg gir min best forutsetning for riktige valg. Men det er så klart ikke sikkert jeg har rett.

[Polyanna]

Jeg syns det er rart å gå så mye på kafe når man er så opptatt av sunt kosthold. Der er det vanskelig og masete å være veldig sunn, syns jeg. Hvorfor ikke heller gå på kino (uten snop) for kos, eller en tur i marka? Eller på en morsom lekeplass?

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Her synes jeg du sier noe vesentlig:


Det er jo ikke bare fordi du synes det ikke er sunt dere ikke spiser det. Det er fordi det ikke er sunt. Hvis han - eller et hvilket som helst barn - skal lære seg hva som er sunt og usunt tenker hvertfall jeg at det er viktig at det forklares hvorfor det er sånn. Slik at barna selv forstår og etterhvert kan ta ansvar. Og at det ikke blir en sånn underlig dille mamma driver med, som man må snike seg rundt når man blir litt eldre og skjønner at slikt går an.

Lillegutt, som er 8 år f.eks, kan få puttet en is i neven av en nabo - akkurat som din sønn. Han kommer så bort til meg og spør om han får vondt i magen av det, fordi han vet han kan få det av og til (cøliaki, melkeallergi, osv), men ikke har god nok oversikt enda til å vite av hva. Så svarer jeg at nei det får du ikke av den der, eller jo - den der kan du få vondt i magen av. Men hvis du vil kan vi heller gå inn og finne en is til deg i frysa som du ikke får vondt i magen av. Han tar ansvar for å ikke få i seg noe han ikke tåler, men det er ikke dermed sagt at han skal være fri for is om du skjønner, når naboen tilbyr.

I det lange løp tror jeg hvertfall at om jeg tar fra han "alt som er godt" eller "alt som andre får" fordi han er allergisk vil han til syvende og sist gå bak ryggen på meg istedet. Så jeg tenker det er bedre å la han få det som er naturlig i situasjonen, men da sørge for å ha et tilsvarende godt alternativ til han. (hjemmelagd sukkerfri, melkefri kokosmelk-med-banan-is på pinne f.eks, i dette tilfellet).

Ja, jeg er helt klart opptatt av å ikke nekte han noe som helst, men han får det nok langt sjeldnere enn andre. Mens andre kanskje får brus og saft hver helg, noen får jo saft hver dag kanskje så drikker Vetle det hos pappan sin, noen få ganger her i forbindelse med bursdager hos kamerater eller lignende.

Det er ingenting som er ALDRI, men det er mye som er skikkelig sjelden og mye av det velger han jo på en måte selv, han kan godt få lørdagsgodt men da får han spise rundstykke på cafe tidligere på dagen f.eks. Eller du kan velge mellom vaffel eller kake - ikke begge deler.

Vetle har også hatt egg/melkeallergi og ble vandt da med å spise anderledes enn andre, jeg lagde jo sjokoladekake og sånn som han kunne spise men han måtte jo bli passet godt på da han var liten.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er rart å gå så mye på kafe når man er så opptatt av sunt kosthold. Der er det vanskelig og masete å være veldig sunn, syns jeg. Hvorfor ikke heller gå på kino (uten snop) for kos, eller en tur i marka? Eller på en morsom lekeplass?

Er det? Jeg går ofte på cafe for å ta meg en kaffe. Jeg er kjempe glad i å gå på cafe. Skal jeg spise så spiser jeg suppe, salater, frukt som er oppskjært. Det er da mye godt på cafe som er helt ok mat. Noen steder har de jo bare usunne ting, men ofte har de jo masse godt. Jeg plages ikke av å bare ta en kaffe, sønnen min er ikke så ofte med på cafe lenger men vi pleier å spille kort og det er koselig.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Igjen - det jeg skrev om hyppighet og rutine, sant.

Er dere virkelig så ofte på kafe at et vaffelstykke på kafeturen er et problem? Da er det kanskje vanen med kafeturen og ikke vaffelstykket som er problemet om du skjønner hva jeg mener. Hvis dere er så hyppig på kafe er det kanskje greiest å venne seg til at en flaske farris og et eple er greia.

Litt samme kommentaren som til bestemoren og kakestykket - er dere så ofte sammen med henne på kafe at det at hun gir han et kakestykke der ødelegger kostholdet, liksom. Eller er den sosiale greia med at bestemor kjøper et kakestykke til barnebarnet kanskje viktigere enn akkurat de grammene med sukker.

Ift at "alle andre" får sjokolade og snop etter trening, og om det evt. brukes som argument - for å sitere min far når jeg som barn og ungdom ville ha noe med argumentet at alle andre fikk: "det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk"...jeg måtte komme opp med et bedre argument

Nei, vi er ikke SÅ ofte på cafe, MEN vi er SÅ ofte på farten og med alt inkludert så kan man ikke si ja til "usunn mat" alltid. Vi er gjerne iløpet av en uke kanskje på kino/lekeland/fotballkamp eller lignende, han er på besøk hos en kamerat i løpet av uka, lørdag kommer jo alltid, innimellom er det bursdag, eller vi er på middagsbesøk har middagsbesøk, det hender jo jeg også lager vafler og slikt. Så i det store og det hele blir det mye - og ihvertfall om jeg skulle sagt ja mye oftere :P

Det er ikke sånn at han aldri har fått ett kakestykket av sin mormor på cafe, men denne gangen så fikk han bare dele. Vi var med bestefar også og spilte gris, han kunne få dele suppe med meg (kunne jo fått sin egen om han var sulten) og brødskive fikk han.

[Tallulah]

Vi går ofte på cafe uten å spise (veldig) usunn mat. Som regel er vi innom cafe hver helg, og selv om det av og til går en vaffel eller bolle, så spiser vi gjerne foccacia eller rundstykke også. Spesielt om cafeturen erstatter et måltid. Vi prøver riktignok å bli flinkere til å ta med matpakke og vann i veska.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vi går ofte på cafe uten å spise (veldig) usunn mat. Som regel er vi innom cafe hver helg, og selv om det av og til går en vaffel eller bolle, så spiser vi gjerne foccacia eller rundstykke også. Spesielt om cafeturen erstatter et måltid. Vi prøver riktignok å bli flinkere til å ta med matpakke og vann i veska.

Vi også. Og ofte kan vi gjerne dele salat f.eks så får han en is eller sånn etterpå. Vann er heldigvis standard for han å drikke så han spør sjelden om noe annet, kakao synes han er veldig godt da, og farris naturell har jeg begynt å si ja til litt nå - det gjør det litt enklere når vi har gjester så har man noe annet enn vann, da gjestene også egentlig foretrekker brus :P hehe

[Tallulah]

Brus har vi aldri, knapt nok til bursdager.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Brus har vi aldri, knapt nok til bursdager.

Jeg tenkte på bursdager borte, og når han selv har bursdag så fikk de brus på lekeland. Ellers pleier vi aldri å ha det her hjemme
Jeg har aldri vært en brus eller saft drikker, heldigvis

[Katta]

Mine barn får ikke kake på cafe midt i uka. Selv om de skulle være med dit. De må også spare left-overs fra bursdager til lørdag. Og jeg stopper ett av barna mine i kakefatet. Jeg har ingen problemer med å forsvare det hverken overfor barna eller noen andre. Jeg synes det er helt greit at de vet at ting som inneholder mye sukker ikke er bra for kroppen og at det derfor hører hjemme på festdager. Jeg har riktignok valgt å forklare det med at det fortrenger annen mat som kroppen trenger, og har forklart dem hva slags mat som inneholder byggestener til muskler etc. Det synes jeg faktisk det er helt greit at skolebarn vet.

is er jeg kanksje hakket mer slepphendt med om sommeren. Dette fordi sommeren er så kort og soldagene så få at jeg tenker at is, jordbær og melon er noe av det de skal få lov til å nyte om sommeren selv om det ikke er lørdag. Så prøver jeg heller å ha små is i fryseren så det ikke blir så mye hver gang. Det er nok mer sukker i kosholdet hjemme hos oss enn hos Nip likevel, men poenget er at barn lever veldig greit med litt anti-sukker fra foreldre. Jeg synes faktisk ikke det er så galt at en sjuåring kommer inn for å legge isen i fryseren fordi han vet at det er lørdagsmat hvis det er det. Hvis han gjør det for å unngå baluba og emosjonelle greier hos mor er det ikke bra, men jeg tror kanskje ikke det er tilfellet hos Nip heller.

[M@M]

Jeg synes det blir helt feil når diskusjonen blir om nip går for ofte på kafe, eller om de er for sosiale, når hun er så ekstremt opptatt av sunn mat som hun er. Det er ikke noe problem å gå på kafe og kose seg med noe sunt. Det er heller ikke noe problem å kose seg med noe usunt på kafe av og til når hverdagskosten er så sunn.

Nip: Jeg mener at det viktigste du kan gjøre er å servere sunn og variert mat hjemme. Der gjør du jo en kjempejobb! Stol på deg selv og vit at det du gjør er bra. Så tror jeg du gjør lurt i å slippe opp litt på hva han spiser borte. Jeg synes det er flott at du er opptatt av mat og kosthold, men er redd for at du gir sønnen din litt for sterke restriksjoner og gjør det svært vanskelig for han. Jeg har selv en åtteåring, og jeg synes det ville være vondt hvis han hele tiden skulle tenke på om det han blir tilbudt av andre er godkjent av meg. Vi snakker hjemme om hva som er sunt og hvilke ting vi må begrense. Vi servere sunne middager og varierer mellom kjøtt, fisk og fugl, men også pannekaker og grøt. Vi har lørdag som godtedag, men kan unne oss noe godt ved kino eller andre koseaktiviteter, jeg begrenser heller mengden godteri, f.eks. en ting. Er vi på kafe må han først spise noe sunt før han evt får kake. Noen ganger sier vi bare mat og ikke kake. Når han er hos andre har jeg ingen begrensninger på hva han kan spise. Jeg tenker at det vi serverer i hverdagen veier opp for det usunne han evt serveres borte og på kosedager. Og har man et normalt sunt og variert kosthold tror jeg ikke det skader med litt kosemat innimellom.

Senk skuldrene, slipp opp litt og vit at du gjør en god nok jobb uten å styre alt.

[Polyanna]

Nei, men når totalen er sånn at den stresser en, så tenker jeg at man får konsentrere seg om det man KAN kontrollere, og her så det ut til at kafebesøkene var en kilde til matstress.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, men når totalen er sånn at den stresser en, så tenker jeg at man får konsentrere seg om det man KAN kontrollere, og her så det ut til at kafebesøkene var en kilde til matstress.

Det som er mest kilde for meg er helt klart vært pappan til Vetle, barnehagen (tidligere) og kamerat/fotball(arrangementer).

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Det som er mest kilde for meg er helt klart vært pappan til Vetle, barnehagen (tidligere) og kamerat/fotball(arrangementer).

Det er jo ganske mye?

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

. Jeg har riktignok valgt å forklare det med at det fortrenger annen mat som kroppen trenger, og har forklart dem hva slags mat som inneholder byggestener til muskler etc. Det synes jeg faktisk det er helt greit at skolebarn vet.

Dette forklarer jeg til ungene mine også. Jeg fokuserer på å fortelle at snop ikk ehar noe særlig nyttig i seg rett og slett, så det kan vi eventuelt spise etter at vi har spist det kroppen trenger. Gulrøtter er bra for synet osv. Jenta mi kvitterte til farmoren som tok lesebriller på "har du ikke spist nok gulrøtter farmor?".

Hele innlegget mitt er en avsporing, men jeg ville bare fortelle: Vet dere hva (barnløs MEN 40 og fornuftig trodde jeg) svigerinnen min sa til jenta mi 3.5 år og bmi på 14) da hun ville ha mer kjeks når vi var på tur?! Jo, jeg skulle til å si at nok er nok, sukker er ikke bra for tenner eller for magen, så sier hun "vet du, da får du sånne valker på siden av magen din!" Jeg fikk jo stoppet videre utbrodering men altså!