Spinoff: Sorg og sykemelding

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Nja, jeg mener at de 60 dagene får man penger i fra NAV.

Hvor står det?

[annemede]

http://www.nav.no/Helse/Sykt+barn+el...ie/Pleiepenger
Pleiepenger for pleie av nær pårørende
Dersom du i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase, kan det ytes pleiepenger. Det kan ytes pleiepenger både når pleien gis i hjemmet til den pleietrengende og når pleien gis i hjemmet til den som utøver pleien.
Som nær pårørende er det naturlig å regne barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre og søsken. Også andre kan regnes som nær pårørende. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Du kan lese mer om vilkårene for rett til pleiepenger i folketrygdlovens § 9-10, § 9-11, § 9-11a og § 9-12 under Regelverk i høyremenyen.





Her står det, og om man har en gammel enslig tante, onkel, eller man har en gammel far/mor etc som er syk, man får 60 - seksti dager med pleiepenger, og deretter feriepenger av det, og så, skal man ha det offentlige til å dekke inn slik at man får tid til å sørge etterpå også, da lurer jeg litt på om man ikke heller bare skal gå over til borgerlønn eller noe.

[Darth]

Det du snakker om er pleie i hjemmet annemede - det er vel ikke det der er snakk om her i denne debatten?

[Katta]

Annemede: nei, det der får du på ingen måte ved dødsfall. Det er ingen automatikk i at man får det for å pleie noen heller, permisjon har man vel krav på, men penger må man søke om og det sitter langt inne.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av HI

I forbindelse med diskusjonen om sykemelding for psykiske lidelser ble det nevnt at mange leger ønsker å kunne sykemelde for sorg. Da kom jeg på en samtale jeg hadde med en godt voksen dame her om dagen. Hun reagerte på at mange arbeidstakere nå ser det som normalt å blir sykmeldt 2-4 uker i forbindelse med egne foreldres dødsfall. Hun mente at for "normale" dødsfall i familien burde det være nok med de tariff-festede 3 dagene borte fra jobb. Hennes oppfatning var at det hadde vært en "sykeliggjøring" av sorg i samfunnet. "Selv om man sørger kan man vel gå på jobb", var hennes argument.

Er det forståelig at man trenger noen ukers sykemelding når man mister f.eks. far eller mor i voksen alder, eller er dette en "unødvendig" sykemeldingsgrunn? (Jeg regner ikke her med voldsom, traumatisk død, men det man kan regne som vanlige dødsfall i en familie.)

I den kommunen jeg kommer fra, og jeg ser at både mine foreldre, som bor i en liten kommune, og mine svigerforeldre som bor i en stor by-kommune, har begge fått pleiepenger, og mine venninner har fått det i forbindelse med stell av egne foreldre på dødsleie, og permisjon i fra arbeidsgiver, dette er 5 forskjellige personer med 5 forskjellige arbeidsgivere.

[m^2]

Kanskje folk rett og slett misforstår og ikke vet hva pleiepenger er? Men tror at andre har vært sykemeldt når det faktisk er pleiepenger de har fåtT?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

I den kommunen jeg kommer fra, og jeg ser at både mine foreldre, som bor i en liten kommune, og mine svigerforeldre som bor i en stor by-kommune, har begge fått pleiepenger, og mine venninner har fått det i forbindelse med stell av egne foreldre på dødsleie, og permisjon i fra arbeidsgiver, dette er 5 forskjellige personer med 5 forskjellige arbeidsgivere.

Du kan nok få det til å pleie et alvorlig sykt familiemedlem sånn ja, men det dekker likevel ikke sorgreaksjoner. Eller angst/sorg når det ikke er du som pleier.

[annemede]

Jeg sier ikke at ikke folk kan gå på en smell etter et dødsfall, men jeg kan ikke helt se det store behovet for enda en greie for å fylle opp i byråkratiet liksom.

[annemede]

Jammen om du har angst, så har du jo angst, og det finnes det jo koder for vel?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Kanskje folk rett og slett misforstår og ikke vet hva pleiepenger er? Men tror at andre har vært sykemeldt når det faktisk er pleiepenger de har fåtT?

I de tilfellene jeg viste til i HI var det snakk om sykemelding som kom ut over 10 dagers velferdspermisjon etter dødsfallet var inntruffet, ikke pleie av syke i forkant. Men det er snakk om noen få enkelttilfeller på en arbeidsplass, altså aner jeg ikke om dette har noen som helst utbredelse andre steder. Men vedkommende mente altså at det var en ny norm.

[kie]

Jeg tror det er veldig variabelt. Også i forhold til hva man jobber med. Jeg ser for meg at jeg midt i en stor sorg som var innenfor normalen kunne ha klart kontorarbeid med mulighet for gråtepauser ganske greit, men som f.eks. terapeut i en sorggruppe tror jeg at jeg ville ha slitt. Jeg merket i alle fall veldig godt da jeg var i ferd med å knekke sammen at det å romme såpass mange vonde og vanskelige følelser selv gjorde det vanskelig å også skulle ha en "containerfunksjon" for andres sorg og smerte. Jeg kan også godt forstå at det for en kollega som nylig har mistet et nært familiemedlem i selvmord blir ekstra krevende å skulle ha en terapeutfunksjon overfor suicidale pasienter.

For det er jo gjerne litt sånn også, er det ikke? At mens noens arbeid blir et avbrekk og mulighet for å prøve å få tankene over på noe annet, så er andres arbeidssituasjon fulle av triggere.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men atte - er det egentlig noe problem sånn i praksis? Seriøst altså, jeg er ferdig å tulle nå. Sånn vanligvis og med vanlige sorgtilfeller, generalisert, ekstretilfeller aside.

Det skjer, man får et (lite) sjokk, blir veldig lei seg og ute av seg. Man har en jobb der det ikke funker å grine/være ufokusert, og bruker av egenmeldingsdagene. Eller omsorgspermisjon om man har. Arbeidsgiver betaler sykepenger uansett (fordi det er innenfor arbeidsgiverperioden). Mange har dessuten utvidedet egenmeldingsperiode.

I noen tilfeller trenger enkelte lengre tid. Men da er det jo fordi man har en reaktiv depressiv episode, ikke sant? De aller færreste er så ute av seg i mange dager at de ikke kan være jobb i "vanlige" sorgtilfeller? (Ekstremtilfeller ser vi bort fra, ikke sant. For ekstreme tilfeller gir ekstreme reaksjoner.)

Men uansett om det er et ekstremt tilfelle eller et normalt tilfelle, så er det utrolig kjipt å ha den "psykisk" biten på en sykemelding, når man hadde en heftig sorgreaksjon.
Jeg har 2 sykemeldinger i livet mitt som har denne depresjonsbiten på seg, (er det F?) den ene er fra når min aller beste venn tok livet av seg, og den andre er når jeg ble truet på livet av en tidligere kollega (og utviklet PTSS, men det kom jo ikke frem i sykemeldingen), og dermed tok fra meg muligheten for en fullverdig mulighet for å få lov til å forsikre meg, legg på en kreftdiagnose så har du en stykk umulig å forsikre Inter. Det er skikkelig surt, ikke minst fordi jeg veldig gjerne skulle hatt mulighet for å være forsikret.
Jeg synes en sorgmelding høres veldig fornuftig ut, da er det rom for stor sorg uten at man havner inn under noe som egentlig ikke er relevant.
Det er ganske mange jobber man ikke kan utføre når man er i sorg, jeg husker enda når jeg satt i kassa på en stor matvarebutikk og kjempet mot tårene hele vakten etter et dødsfall, det var skikkelig ukult og arbeidsgiver ga ingenting slækk.