Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

[Hot Lips]

"Vi har råd til begge deler" høres også ganske selvgodt ut i mine ører. Og nei, du oppnår jo ikke den samme "globale" effekten ved å gi penger til veldedighet i tillegg til å bidra til overforbruk og fråtsing her i verdens rikeste land. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men det er ikke til å komme unna det faktum at julehøytiden etterlater seg et enormt søppelberg, og at enorme mengder mat blir kastet. Jeg blir provosert når folk sier at det er teit å gi geiter til jul, "de gjør det bare for å føle seg bedre". Vi har over mange år valgt å redusere forbruket i jula til et nivå som vi føler oss mer komfortable med. Selv om vi kunne hatt råd til begge deler. Det innebærer selvfølgelig ikke bare at jeg bruker mindre på julegaver, men også at pakkehaugen til meg er betydelig redusert.Men jeg slipper også å løpe byen rundt for å kjøpe ting til folk som virkelig ikke trenger eller ønsker seg noe. Jeg hater sånn shopping, så det spiller jo inn. Vi gir mer til veldedighet, men like viktig for oss er det nok at vi reduserer stresset og det materialistiske fokuset rundt jula. Jeg tenker at alle har godt av å reflektere litt rundt eget forbruk. Og så får man legge nivået på gaver der man mener det passer, og det regner jeg med at de fleste gjør, all den tid de fleste her inne virker komfortable med det nivået de ligger på. Jula er en tid for å kose seg og å vise at man er glad i de rundt seg. Jeg synes det er nedlatende å bruke ord som selvgod og prektig om folk som tar andre valg enn en selv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hot Lips, her.

"Vi har råd til begge deler" høres også ganske selvgodt ut i mine ører. Og nei, du oppnår jo ikke den samme "globale" effekten ved å gi penger til veldedighet i tillegg til å bidra til overforbruk og fråtsing her i verdens rikeste land.
(...)
Jeg synes det er nedlatende å bruke ord som selvgod og prektig om folk som tar andre valg enn en selv.

Det siste er jeg enig i. Jeg ville aldri kalt en person selvgod bare fordi vedkommende valgte å bruke pengene sine på en annen måte enn det en annen person gjør. Men det betyr ikke at det ikke finnes selvgodhet - og det var det jeg tenkte på. Jeg synes, som sagt, at "geiter" er en helt utmerket julegave, og jeg synes naturligvis ikke man skal kjøpe skrot, hverken til jul eller ellers, og selvsagt er det opp til en selv hvor dyre gaver man vil gi bort.

Til det første avsnittet jeg siterte: Jeg vet ikke om det var mitt innlegg du mente å svare på? I så fall tror jeg du misforstod. Poenget mitt var - for å gjøre det veldig forenklet - at om jeg lar være å gi moren min en fysisk julegave og i stedet gir 300 kroner til veldedighet, og så på et helt annet tidspunkt bruker 300 kroner på å kjøpe en eller annen ting til meg selv, så blir den globale effekten nøyaktig den samme som om jeg hadde kjøpt en ting til moren min for 300 kroner, gitt 300 kroner til veldedighet, og så hatt 300 kroner mindre til å kjøpe ting til meg selv for. Den eneste forskjellen er at jeg i det ene eksempelet bruker pengene på en ting til meg selv, og i det andre på en ting til moren min. (Selvsagt kan man bruke 600 kroner på veldedighet og ikke kjøpe noen av de to tingene, men det blir et annet regnestykke, som ikke var det jeg snakket om.)

Og hvorfor er det forresten selvgodt å si at man har råd til både julegaver og bidrag til veldedighet? Er det ufint å påpeke at man har mer penger enn man akkurat trenger til å overleve (det gjelder jo de fleste i Vesten), eller at man har prioritert slik at man har rom i økonomien til å velge begge deler?

[Tjorven]

Jeg er enig med deg Skilpadda. Jeg har gitt bort "geit" en gang, og det var ikke for at jeg skulle være snill. Det var fordi jeg mente at mottakeren (min far) ikke egentlig trengte noen presang. Han har tidligere uttalt "Jeg kjøper det jeg trenger når jeg trenger det".

Nå hører det med til historien at pappa ga meg en fyldig ønskeliste året etterpå, så han ønsket seg tydeligvis en presang av datteren sin. Det var en helt ærlig sak, og så lenge han gir meg fornuftige ønskelister, så kjøper jeg gjerne en fysisk presang til ham. Jeg gidder bare ikke å kjøpe noe han ikke har behov for. Så jeg kommer til å fortsette med å gi "geiter" til de som ellers bare hadde fått "tulleting".

[rine]

Jeg vet ikke hvem som sa hva og jeg er en tilhenger av å kutte i alt forbruk, ikke bare det som ikke går til meg selv- hvis noen tvilte på det. Jeg tror også at det er en grunn til at folk reagerer negativt på ordet "gaveberg"- jeg tror at det river litt i samvittigheten vår. Men altså, det er noe jeg tror, ikke noe jeg vet. På vår julaften var det to presanger fra bestemor (bestemoren til de vi feiret sammen med) samt en stor ting fra tante og en liten ting fra tante, en myk ting fra onkel og en hard ting fra onkel. Noen fra hunden og noen til hunden. Og så en fra gullfisken. Jeg tenker at det hadde vært mulig å moderere seg litt uten at det hadde gått ut over verken giver-, mottaker-eller juleglede generelt. Selv om disse tankene gled gjennom hodet mitt på julaften, var jeg både glad og fornøyd og så ikke poenget med å dele min bekymring akkurat der og da.

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har null sans for å kikke i andres handlevogner eller å himle over sånt. Jeg tenker også at det er helt OK å kose seg med nonstop om det gir glede i livet ditt. Får man en god opplevelse av å spise nonstop så er det selvsagt en "investering" i noe godt.

Det jeg ikke liker og som jeg mener godt kan reflekteres litt omkring er syt som er relatert til overflod. Å glede seg med sjokolade er meningsfullt. Å syte over at man nok en gang har kjøpt inn alt for mye sjokolade og overspist eller at man syter over hvor mange gaver det er osv. er noe jeg ikke liker i det hele tatt. Syter man over overfloden sin kan man ha godt av å sette overfloden inn i et perspektiv.

Hva!? Hvor skal jeg ellers få i-siste-liten-idéer til hva jeg skal ha til middag?

[Input]

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

Hvis gavene består av ting man aldri ville kjøpt selv, så kommer de jo i tillegg til det man skaffer seg på egen hånd, så da kan det hende det totale forbruket øker. Samtidig ville jo de pengene blitt brukt på noe annet dersom de ikke ble brukt på gaver, så for å kunne gjøre en riktig sammenligning, må man vite hva dette andre ville vært.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvis man er opptatt av forbruk, miljø og sånne ting; utgjør det virkelig noen som helst forskjell til eller fra om man får det man får/bruker det man bruker/gjør det man gjør i slutten av desember eller spredd utover året? Det er akkurat den logikken jeg sliter veldig med å svelge.

Jeg synes det gjør en forskjell hos oss (selv om vi slett ikke er av de aller mest bevisste). Snuppa fikk ny seng til jul. Hun er i ferd med å vokse ut av senga si, så det måtte hun fått uansett. Hvis hun ikke hadde fått den til jul, så hadde hun fått en annen julepresang. Nå "slapp" vi unna med bare en presang. Og det begrenser jo forbruket.

Men så fikk hun flere presanger av oss. Hun fikk nytt sengetøy og lavalampe også, så jeg skal ikke skryte så altfor mye. Særlig lavalampa var jo helt unødvendig. Men hun ble svært glad for den.

[Input]

Jeg snakker jo om gaver man kjøper til egne unger.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg snakker jo om gaver man kjøper til egne unger.

OK, det var ikke opplagt for meg. Når det gjelder barn, er det jo i stor grad vi voksne som bestemmer forbruket deres. Men regnestykket blir jo ikke så annerledes likevel? Hvis vi kjøper flere ting til dem på grunn av jul, så blir totalforbruket for barnas del høyere, mens totalforbruket ikke blir endret dersom vi gir dem ting til jul som de ellers ville fått resten av året.

(Og fremdeles kommer jo regnestykket an på hva alternativet er - og hvis alternativet til å kjøpe mange ting til barna er å kjøpe flere ting til oss selv, så blir ikke nødvendigvis det globale regnskapet bedre av at man kjøper færre ting til barna.)

[kie]

Mine barn har som regel ikke fått noe særlig utenom jul, bursdager og i påskeegget. (Vi har 1 stort påskeegg som 5 barn deler og da fylles det med tegnesaker, film, spill, asfaltkritt og snop).

For oss som i en lengre periode sto utenfor det som nok regnes som vanlig forbruk var det ikke spesielt julen som så ut som den store "synderen". Det var mer hverdagsforbruket og tendensen mange andre har til å stikke til ungene sine dyre ting jevnt over. Mesteparten av det mine barn fikk til jul hadde jevnaldrende fått gjennom høsten. Og da tror jeg det må mer til for å toppe det jevne forbruket, på en måte. For at det skal skille seg ut fra det vanlige hverdagsforbruket.

For en som har stått litt på utsiden og kikket inn var det i alle fall det som så ut som greia. Et høyt hverdagsforbruk gjennom hele året påvirket også juleforbruket. Jeg kjenner barn som garantert ville ligget under juletreet og grått om de hadde fått skøyter kjøpt brukt på finn.no i julegave, mens mine var kjempeglade det året det var det vi hadde råd til. Vi var ikke trendy og miljøbevisste, men vi hadde veldig dårlig råd og en økonomisk situasjon som måtte snus. Det samme gjelder julekalender osv. et av barna var overlykkelig da vi fikk tak i en haug gamle Illustrert Vitenskap og ga et hver dag i julekalender. Av hjemmelagde gaver var det hjemmelagde blånisseluer til dukker og slikt.

Etterhvert som vi har fått bedre råd har det endret seg litt. Ikke i hverdagen, men hva gaver angår. Vi trenger fortsatt ikke å gjøre så mye for at jul skal skille seg ut, men det har blitt mer klær, bøker, opplevelser og i år var det jaggu en reise. For mange av de barna jeg kjenner ville nok ikke en del av dette vært å betrakte som julegaver. Et år var julegaven billetter til Disney on Ice. Jeg kjenner mange som ga andre gaver som vanlig og allikevel kjøpte de billettene. I år slo vi på stortromma og ga en reise. Klassekamerater av barna mine skal antageligvis også på reise i nær fremtid, uten at det regnes som julegave. osv.

Derfor tenker jeg at man ikke kan vurdere andres forbruk (om man nå ønsker det) uten å også tenke over hverdagsforbruket og at det noen velger å legge under juletreet er ting andre gir uten at det er noen anledning. Om mine barn får en reise i julegave virker det råflott, men om niesen deres skal på samme type tur i vinterferien og til jul får andre ting, er det da ikke mitt forbruk som er størst. Forskjellen ligger i hva man velger å gi som julegave og hva man velger å gi "bare fordi". Fordelingen av gaver og forbruk gjennom et år kan være vidt forskjellig og kan gi litt skjevt bilde av hvilket nivå folk legger seg på. "Gaveberget" kan være utrolig misvisende å bedømme noen etter. Tenker jeg.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Mine barn har som regel ikke fått noe særlig utenom jul, bursdager og i påskeegget. (Vi har 1 stort påskeegg som 5 barn deler og da fylles det med tegnesaker, film, spill, asfaltkritt og snop).

For oss som i en lengre periode sto utenfor det som nok regnes som vanlig forbruk var det ikke spesielt julen som så ut som den store "synderen". Det var mer hverdagsforbruket og tendensen mange andre har til å stikke til ungene sine dyre ting jevnt over. Mesteparten av det mine barn fikk til jul hadde jevnaldrende fått gjennom høsten. Og da tror jeg det må mer til for å toppe det jevne forbruket, på en måte. For at det skal skille seg ut fra det vanlige hverdagsforbruket.

For en som har stått litt på utsiden og kikket inn var det i alle fall det som så ut som greia. Et høyt hverdagsforbruk gjennom hele året påvirket også juleforbruket. Jeg kjenner barn som garantert ville ligget under juletreet og grått om de hadde fått skøyter kjøpt brukt på finn.no i julegave, mens mine var kjempeglade det året det var det vi hadde råd til. Vi var ikke trendy og miljøbevisste, men vi hadde veldig dårlig råd og en økonomisk situasjon som måtte snus. Det samme gjelder julekalender osv. et av barna var overlykkelig da vi fikk tak i en haug gamle Illustrert Vitenskap og ga et hver dag i julekalender. Av hjemmelagde gaver var det hjemmelagde blånisseluer til dukker og slikt.

Etterhvert som vi har fått bedre råd har det endret seg litt. Ikke i hverdagen, men hva gaver angår. Vi trenger fortsatt ikke å gjøre så mye for at jul skal skille seg ut, men det har blitt mer klær, bøker, opplevelser og i år var det jaggu en reise. For mange av de barna jeg kjenner ville nok ikke en del av dette vært å betrakte som julegaver. Et år var julegaven billetter til Disney on Ice. Jeg kjenner mange som ga andre gaver som vanlig og allikevel kjøpte de billettene. I år slo vi på stortromma og ga en reise. Klassekamerater av barna mine skal antageligvis også på reise i nær fremtid, uten at det regnes som julegave. osv.

Derfor tenker jeg at man ikke kan vurdere andres forbruk (om man nå ønsker det) uten å også tenke over hverdagsforbruket og at det noen velger å legge under juletreet er ting andre gir uten at det er noen anledning. Om mine barn får en reise i julegave virker det råflott, men om niesen deres skal på samme type tur i vinterferien og til jul får andre ting, er det da ikke mitt forbruk som er størst. Forskjellen ligger i hva man velger å gi som julegave og hva man velger å gi "bare fordi". Fordelingen av gaver og forbruk gjennom et år kan være vidt forskjellig og kan gi litt skjevt bilde av hvilket nivå folk legger seg på. "Gaveberget" kan være utrolig misvisende å bedømme noen etter. Tenker jeg.

Jeg tenker som deg. For å liste opp hva eldste fikk her i huset: Ski, skisko, pysj, ulvangsokker, isdragen fra Ninjagolego, kalosjer til skøytene, sengetøy til senga si (har fått stor dyne nå), hodelykt, fleecejakke, superundertøy og et bokstavspill (fikk sammen med søsteren).

Av dette var det bare isdragen fra Ninjagolego og bokstavspillet som ikke var det jeg vil kalle "nødvendig". Han trengte alt sammen, og vi har ventet til jul slik at han ønsket seg det da.

[Pebbles]

For min del trigger det ikke egen dårlige samvittighet om jeg synes det er leit at svigers kommenterer "gaveberget". Det føles kjipt fordi det er unødvendig og uhøflig.

[Joika]

Er det nå jeg skal legge ut bilde av berget vårt hvor mamma står og lyser med en lommelykt for å finne en gave?

Jeg syntes det blir litt mye egentlig og skulle ønske julen handlet mindre om gaver.

[oslo78]

Jeg synes julen handler om mye annet enn gaver. Gavene opptar kvelden på julaften, etter julemiddagen. Resten av tiden handler om god mat, samvær med familie, lek med søskenbarn, osv.

Jeg har barn som overhodet ikke maser etter gavene på dagen på julaften. De har fokus på det som skjer der og da, og gavene er et høydepunkt på slutten av en herlig dag. Dog er gavene viktig etterpå selvsagt, for de får jo ting de trenger og har ventet på. Vi pakker ikke ut gavene før vi kommer hjem etter juleferien, så de begynner ikke å bruke dem før 4.-5. juledag.

[Pebbles]

Jeg synes pent innpakkede gaver som inneholder unyttige, men etterlengtede greier er helt supert.

Mine gutter har vært i lykkerus i nesten en uke nå - de leker og leker med julegaver de ikke trenger men virkelig ønsket seg.

Det gjør jeg også ( <-- iPad).

[Chanett]

iPad er da ett grunnleggende behov. I alle fall når man har blitt vant med den.

[m^2]

Jeg synes gaveberg = for mye = når man mister oversikten over hva man har fått fra hvem, og man ikke får åpnet alle gavene og slikt. At man ikke rekker å kjenne etter at man er glad, og får gitt en klem til giveren hvis h*n er der engang.

I vår familie hadde vi ikke dette problemet i år, vi var 3 voksne og ett barn, og de to _andre_ voksne (som ikke var meg, men :jaja, driter i om jeg henger ut noen eller ikke: var min mor og min bror) hadde ikke med seg presanger enkelt og greit. De hadde hhv "glemt å kjøpe" og "nei har du sett, har jeg ikke fått med meg presangen"? Den ene var riktignok med på et spleisepiano hjemme i stua hos oss til meg og lillegutt men hadde på tro og ære lovet å ta med noe så lillegutt skulle få noe på julaften (vi var ikke hjemme i jula).
Jeg hadde med meg noen gaver til han fra meg - smågave i tillegg til pianoet, kjæresten min, og fra en venninne, så han fikk jo presanger - og alle traff veldig blink. Og han ble veldig glad. Men noe berg utgjorde ikke de 3 presangene akkurat.

Heldigvis var lillegutt mest opptatt av å gi, han ga med stor andektighet bort den ene flotte gaven etter den andre, fine ting som han hadde laget med stor møye til oss. Og sto med hendene på ryggen og lysende ansikt mens hver enkelt motaker pakket opp, og ble kjempeglad for den gode klemmen han fikk etter hver presang og for den oppriktige gleden mottakerne (for det meste) viste. DET er det julen handler om, for meg

Neste år skal vi finne noen å feire med som synes det er hyggelig på samme måten Så kan de sitte der med "nei har du sett, glemt jula, glemt gavene" - surmulinga si.

[Fintdethei!]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

iPad er da ett grunnleggende behov. I alle fall når man har blitt vant med den.

Jepp, det vil jeg påstå!

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes også at gaveberg er litt negativt. For meg handler det litt om den kvalmende følelsen jeg får av en del av jula. God mat, kos, gaver og sånt synes jeg er veldig hyggelig, men enorme mengder gaver som gjør at ungene blir lei av å åpne, og enorme mengder mat slik at man blir kvalm er noe som gir meg en uggen følelse.

Jeg får ofte en uggen følelse av forbruket jeg selv har og bruk og kast-mentaliteten det er i samfunnet forøvrig.

Noen bruker nok sikkert mer enn andre på gaver i jula, men stort sett så er det vel størrelsen på familie og nettverk som er avgjørende for gavehaugen. Dermed vil noen alltid ende opp med mange gaver og det burde være utelukkende positivt for dem synes jeg.

Det er klart man kan reflektere over forskjellene i verden og den overfloden vi lever i, men det kan man jammen meg gjøre ellers i året også og ikke bare til jul. Jeg synes blant annet alle disse smørsammenligningene som har vært i media i det siste har vært nokså usmakelig. Man tar ting ut av kontekst kun for å få andre til å føle seg egoistiske og selvoppatte, uten at noen egentlig mener at det er viktigere å få julekaker med ekte smør enn det er å gi mat til fattige i Kongo. Slik blir det litt med julegaveberg også. De fleste (som ikke kjøper gaver av ren plikt og det jo noen av dem) kjøper gaver til de de er glade i og som de har lyst å gi noe til. Noen har stor familie og får masse og noen har liten familie med god økonomi og får masse og noen har liten familie med dårlig økonomi og får mindre. Dette er forskjeller vi må leve med, men jeg synes det er snålt at noen ikke skal kjøpe en gave til noen de er glade i fordi man får dårlig samvittighet av bruk og kast mentalitet og overflod.

Vi kan kanskje bli mer reflektert over hva man gir, men det er vel en tendes nå til at hjemmelagde gaver og opplevelser blir mer og mer populært både å gi og få. Er det ikke?