Filmer sett i 2012

[Dronningen]

Januar:

1. Rise of the Planet of the Apes - Likte den veldig godt, den bringte med seg noe nytt, og var godt produsert.
2. Kong Curling - Helt ok norsk film. Ingen høydare, men man imponeres jo litt over en del norske skuespillere.

[Mirasol]

Januar:
1. Karate Kid - Likte denne versjonen også.
2. Cornelis - Helt grei "dokumentar"
3. National Treasure - Delvis spennende, litt blanding av Da Vinci-koden og Indiana Jones liksom.
4. Hitch - Herlig romantisk komedie, lo masse både jeg og mannen, digger "Kongen av Queens" da
5. Switch - Norsk ungdomsfilm fra snowboardmiljø-tema. Litt "Karate Kid"-tema på norsk.

6. Saras nøkkel - Nydelig film, som jeg synes er ganske tro mot den fantastiske boken.

[Mirasol]

Januar:
1. Karate Kid - Likte denne versjonen også.
2. Cornelis - Helt grei "dokumentar"
3. National Treasure - Delvis spennende, litt blanding av Da Vinci-koden og Indiana Jones liksom.
4. Hitch - Herlig romantisk komedie, lo masse både jeg og mannen, digger "Kongen av Queens" da
5. Switch - Norsk ungdomsfilm fra snowboardmiljø-tema. Litt "Karate Kid"-tema på norsk.
6. Saras nøkkel - Nydelig film, som jeg synes er ganske tro mot den fantastiske boken.

Ingen filmer i februar!?
Mars:
7. 10/3: My sister's keeper. Sterk film!

[Embriksmamma]

Filmer og serier sett i 2012 (de to første sesongene så jeg halvparten av i 2011):

Januar:

1. Supernatural, sesong 6: Jeg elsker Supernatural. Elsker.
2. Livvaktene, sesong 1 & 2: Dansk krim. Veldig bra!
3. Set up (dvd, Bruce Willis): Kjeeedelig. Selv ikke Bruce gjorde denne severdig.
4. Irena Sendler (dvd, Anna Paquin): Flott film om en fantastisk dame! Må sees!
5. Jegerne 2 (dvd, Rolf Lassgård, Peter Stormare): Helt grei krim.
6. Alvin og gjengen 3 (kino): Barnefilm, så den med de tre yngste som likte den godt. Jeg kunne styre min begeistring...
7. After.Life (dvd, Liam Neeson): Jeg liker Liam men denne filmen var en skuffelse.
8. Single white female (TV): Hyggelig gjensyn med spennende film!
9. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston): Denne var morsom!
10: Trespass (dvd, Nicole Kidman, Nicolas Cage): Vel... Actionfilm. Litt spennende, mest dum.
11. Death at a funeral (tv, Chris Rock): Gjensyn med passelig morsom film.
12. Bad Teatcher (dvd, Cameron Diaz): Gjensyn. Jeg digger denne! Morsom!
13. The Gift (dvd, Cate Blanchett): Gjensyn dette også. Thriller som jeg liker veldig, veldig godt.
14. Abduction (dvd, Taylor Lautner): Denne var spennende! Ble positivt overrasket.
15.What lies beneath (dvd, Harrison Ford, Michelle Pfeiffer: Gjensyn med spennende thriller fra 2000. Liker den godt!
16. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston: Så denne en gang til i går sammen med 15-åringen. Moro, moro!
17. Don't be afraid of the dark (dvd, Katie Holmes): Dustefilm.
18. Livet er en sclager (tv, Helena Bergstrøm):Gjensyn med Fineste filmen!
19. Sykt lykkelig (tv, Agnes Kittelsen): Oh my. Enda en norsk møkkafilm.

Februar:

20. I am number four (dvd, Alex Pettyfer): Action/Sci-fi. Egentlig ikke min type film, men den var ganske spennende. Likte den.
21. Politiskolen (tv, Steve Guttenberg): Komedie, gammel og god. Digger denne!
22. John Tucker must die (dvd, Jesse Metcalfe): Joda, litt morsom. Litt.
23. Jernkvinnen (kino, Meryl Streep): Jeg likte denne kjempegodt.
24. Babycall (dvd, Kristoffer Joner, Noomi Rapace): Underlig film. Litt spennende, mest rar.

Mars:

25. The Company Men (dvd, Ben Affleck ) : Elsker Ben men filmen var bare helt grei. Ble litt skuffet over et par ting og det hele ble litt langdrygt.
26. Call the midwife (serie, Vanessa Redgrave, Jessica Raine): Fantastisk serie om jordmorliv i London på 50-tallet.
27. Barnepiken (dvd, Emma Stone): Nydelig og rørende film.
28. NOKAS (dvd, Tov Sletta): Joda, sikkert helt grei. Litt rotete filmet.

[LilleRosin]

Januar
1.The girl with the dragon tattoo. Likte den godt. Ble spesielt positivt overraska over den nye Lisbeth Salander.
2. Shame. Fantastisk film! Gud så deilig å se noe skikkelig bra! Men trist, trist.
3. King Arthur. Tja. Jeg liker sånne historiske action-drama, så underholdende var det forsåvidt. Men ikke kjempebra akkurat.

Februar
4. Ghost Protocol. Jadda, artig den. Man får det man forventer.
5. Don Juan DeMarco. Gjensyn. Fin og søt og morsom.
6. X2. Superhelter og sånt er jo bare artig!
7. Terra Nova, sesong 1.. Øh. Tror jeg da. Fikk ikke helt med meg at den var ferdig. Småartig dinosauraction med "litt" B-seriepreg.
8. Mr. and Mrs Smith. Gjensyn. Litt artig. Litt.
9. Meet Joe Black. Ganske fin, men for lang.

Mars
10. Dexter, sesong 5. Jeg synes enda seriemord av slemme mennesker er ganske gøy.
11. Hamilton - i nasjonens interesse. Tja. Mikael Persbrandt er jo kul, og en fin Hamilton. Men jeg savnet å se en av historiene fra bøkene. Lett miks, og hvem var hun legedama egentlig? Og så var den ikke akkurat veeeldig god i seg selv. Men helt grei underholdning.
12. Pus med støvler. Har barna det bra, har jeg det bra. Sånn ca.
13. John Carter. For de som liker sånne filmer - kjempegøy.

[Skilpadda]

Følger Divines gode eksempel og inkluderer komplette TV-sesonger:

Januar:

1. Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg hadde skrudd forventningene helt ned i bunnen, og ble dermed ikke skuffet. Eller i alle fall nesten ikke skuffet. Her er knapt noe igjen av det snevet av eleganse som var i eneren, her er altfor lite snappy dialog og briljant deduksjon, fjernet til fordel for altfor mye action og slåsskamp i umotivert langsom kino, og Holmes er manisk og nær psykotisk uten balanserende, kjølig intelligens og distanse. Og Stephen Fry er - selv om han alltid er verdt å se - sørgelig dårlig utnyttet; hans Mycroft er nesten parodisk eksentrisk/latterlig og bidrar ikke med noe nyttig til plottet (bortsett fra en godt planlagt tur i robåt!). Men, som sagt, forventningene mine var svært lave; Downey og Law er blant de mest sjarmerende skuespillerne jeg vet, og særlig i kombinasjon er det fremdeles nok til at jeg synes det er verdt det å sitte et par timer og se på dem. Og så er det dessuten en trøst å vite at dersom man vil ha en mer gjennomtenkt Sherlock Holmes og en mer genuint intelligent og interesant Mycroft, så er det jo bare et par dager til neste episode av Sherlock!

2. Thor. Kenneth Branagh lager Marvel-film, og resultatet er definitivt akseptabel underholdning. Det er ingen måte å gjøre denne historien rimelig eller sannsynlig på, og Marvel-universet krever et ekstra lag av suspension of disbelief for alle som kjenner litt til norrøn mytologi, men greier man å svelge det, er dette både spennende og morsomt. Omtrent like dyptpløyende og skummel som en rimelig bra Doctor Who-episode, og det er ikke noe dårlig skussmål, det. Anthony Hopkins er en utmerket Odin, og jeg likte ellers særlig Tom Hiddleston som en Loki som er utspekulert og upålitelig, som han jo skal være, og som tross alt ikke ender opp som en entydig skurk.

3. X-Men First Class. Opprinnelseshistorien bak X-Men er langt bedre enn de siste par filmene fra dette universet, og det enda slike historier er vanskelige å gjøre vellykket. Flott casting; Michael Fassbender (som Erik Lensherr/Magneto) ligner jo til og med litt på Ian McKellan, i alle fall i mimikken, James McAvoy er en veldig fin, tweedbejakket og over-anstendig Charles Xavier, og forholdet mellom dem er, som det skal, det som i hovedsak gir nerve til filmen. Kevin Bacon er aldeles briljant, både som nazist og senere, January Jones er perfekt som diamantkvinnen Emma Frost, og så er det en fryktelig morsom ukreditert cameo, i en bar halvveis ut i filmen, som jeg ikke skal spoile for dem som vil se filmen. En del superkrefter er det vanskelig å overføre fra tegneserie til en på sitt vis "realistisk" film uten at de ser latterlige ut, men jeg synes det aller meste fungerer bra her. Og den kalde krigen er et svært godt valg som bakteppe her, ikke bare fordi den passer i forhold til alderen på hovedpersonene.

4. Sherlock (sesong 2, 3 episoder). Sesongstarten- A Scandal in Belgravia - topper til og med seriestarten fra 2010 i å være kul, snappy, spennende og morsom. Cumberbatch gnistrer, hele sesongen gjennom, og Freeman støtter opp der han skal uten å noen gang bli døll eller bare en del av møblementet. Man kan faktisk tro på vennskapet mellom de to ganske så forskjellige, og på hvert sitt vis noe dysfunksjonelle adrenalinjunkiene. Og jeg fryder meg over det hver eneste gang serie-medskaper Mark Gatiss dukker opp som nær allmektige og likevel tidvis hardt plagede storebror Mycroft. Skurken fra sesong 1 er tettere vevd inn i alle tre episodene enn det som var tilfelle sist, og episode 3 dreier seg om den endelige konfrontasjonen og the final solution. Uventet og intens vri på kanon i den episoden de fleste av fansen har gruet seg mest til å se (godt hjulpet av Gatiss og Moffat på Twitter …).

5. Mission: Impossible - Ghost Protocol. Jeg glemmer litt fra gang til gang at Tom Cruise egentlig er en ganske kapabel og karismatisk skuespiller, alle sine galskaper til tross. Dette er den fjerde Mission: Impossible-filmen, og denslags høres jo ganske meningsløst ut å bruke tiden sin på, dersom man ikke har fått med seg at det denne gangen er Brad Bird som står bak. Geniet Brad Bird, som lagde The Iron Giant og The Incredibles, og dermed har demonstrert at det går an å lage animert action som er bedre (både actionmessig og på et mer menneskelig plan) enn det meste som finnes av "ordentlig" film. Jeg var spent på å se hvor godt han greide å gjøre det samme med ekte skuespillere, og jeg ble dypt gledelig overrasket. Det er lenge siden sist jeg virkelig rent fysisk satt og holdt meg fast i setet under actionsekvenser! Cruise har denne gangen både Jeremy Renner og fantastiske Simon Pegg med på laget, og de utfyller hverandre aldeles fabelaktig - Pegg er morsom, det visste vi fra før, men han spiller skikkelig og er ikke utelukkende comic relief, og Renner har med seg intensiteten som gjorde sånt inntrykk i The Hurt Locker, sammen med en åpnere sjarm og effektiv komisk timing som er med på å gjøre det hele enda mer underholdende. Plottet har akkurat den balansen mellom spennende og komplett latterlig som de beste James Bond-filmene har pleid å ha, og i det store og det hele er dette omtrent så underholdende som det blir.

Februar:

6. Tinker Tailor Soldier Spy. Dette er forsåvidt en spionfilm, men det er en like lite treffende genrebeskrivelse som å si at den forrige filmen til Tomas Alfredson, Låt den rätte komma in, var en vampyrfilm. Dette er en fragmentert og ganske komplisert thriller, der løsningen kommer nesten som en ettertanke; den er filmet i nydelig syttitalls snusbrunt, gulnet, utvasket grått og fremstår nærmest som en meditasjon over pliktfølelse, moral og lojalitet, over hva som kan kreves og hva man er villig til å ofre, og over hva man til slutt sitter igjen med når de moralske skillelinjene er utvisket. ("It was a good time back then." "It was the war, Connie." "A real war. Englishmen could be proud then.") Gary Oldman som George Smiley har et intenst urokkelig pokerfjes med intens tristhet som kommer frem i glimt, John Hurt er en overbevisende hardtrøykende Control, og Benedict Cumberbatch med kledelig blondt hår holder oppe sin del av filmen som Smileys assistent og protegé, med alt det innebærer. Resten av filmen er også befolket med sterke (og for en stor grad svært britisk usmilende) skuespillere. Jeg lente meg stort sett tilbake og nøt det hele.

7. Moulin Rouge. Det var fjerde gang jeg så denne, tror jeg, men det er noen år siden sist, og jeg synes den har holdt seg godt (og kledde den enda større TV-en vi har fått siden forrige gang!). Ekte operatisk drama, lidenskap og gedigne kulisser, Ewan McGregor som hjerteskjærende overbevisende ung kunstner og Nicole Kidman som perfekt castet kynisk kurtisane - og alltid fabelaktige Jim Broadbent som larger-than-life nattklubbeier og sirkusdirektør. Jeg har alltid elsket måten denne musikalen gjør skamløst bruk av de underligste popsanger og får det til å fungere på mystisk vis, og kulisser og modeller og dansescener og annet stæsj bygger nydelig opp rundt en historie som er så klisjépreget og banal at man ikke kan annet enn å la seg forbløffe av hvor rørende det hele er. Og det musikalsk aller beste nummeret tror jeg fremdeles er tangoen. (Og hvis noen greier å gjette hvordan Toffskij og jeg greide å assosiere oss fra Tinker Tailor … til denne, på kafé for noen dager siden, så blir jeg imponert - vi brukte ganske lang tid selv på å greie å rekonstruere det. )

8. Homeland (Seong 1, 12 episoder). Veldig spennende og vellaget serie med steingode skuespillere i særlig de to hovedrollene. Claire Danes spiller en intenst drevet CIA-agent som ofte beveger seg godt over grensen til "besatt" eller "manisk", og Damian Lewis er også veldig god som amerikansk sersjant tilbake etter 8 år i irakisk fangenskap. Serien holder både som skikkelig spennende actionthriller og som politisk intrige, men kanskje er den aller best når den ser på menneskene sentralt i spenningen og på hva jobben deres gjør med både dem selv og deres nærmeste. Og den greier å holde oppe trykket helt til sesongavslutningen og enda litt lengre, uten å hverken lure tilskuerne eller gå på akkord med hva de ulike aktørene har satset og ofret.

9. Arriettas hemmelige verden. Animasjonsfilm fra Studio Ghibli som overbeviste, rørte og underholdt både voksne og barn. Filmen er basert på Mary Nortons barnebokklassiker "Lånerne", og den japanske familien i filmen var da også temmelig europeisk på mange vis, syntes jeg. Nydelig laget var den i alle fall, særlig var det imponerende bruk av "fokus" og "kameravinkler" for å vise verden sett fra småfolkets nivå - hvem trenger innpåsliten 3D når det kan gjøres så vakkert og enkelt som her? Arrietta og familien hennes var fint skildret, ekspedisjonene ut i den store verden var spennende, og forholdet mellom henne og den hjertesyke Johs er gjort overbevisende og ikke for sentimentalt. Akkurat passe spennende var det også, selv for den ganske lettskremte syv år gamle kusinen som var med.

Mars:

10. Mad Men (sesong 3). Hvis Mad Men en gang mister grepet og begynner å bli kjedelig og intetsigende, kommer det til å ta et halvt år før noen oppdager det. Og med det mener jeg bare å påpeke at det er en veldig, veldig langsom serie. Det er fremdeles et ganske modig valg, synes jeg. Men dette var ikke sesongen der de mister grepet. Snarere ble jeg stadig mer imponert over karaktertegningene og hvor stadig mer relevant serien er. Mot slutten av sesongen ble det ellers veldig tydelig for meg at Roger Sterling helt klart er favorittpersonen min - det ble jeg særlig bevisst etter episoden der en gammel flamme dukker opp igjen, og der man, til en forandring, ser Roger fra hans egen synsvinkel i stedet for fra Dons. Joan har sin egen, problematiske delhistorie gjennom sesongen, og bakteppet av Kennedy og Vietnam og borgerrettighetskamp stikker stadig tydeligere inn i handlingen. Ingenting er så statisk som man kunne tro, og ingen er immune eller helt uavhengige av menneskene og verden rundt seg - ikke engang Don Draper. Og så kom plutselig den siste episoden og var helt uventet, og ga masse payback for alt som har skjedd før, og gjorde meg ordentlig entusiastisk og spent på å komme i gang med sesong 4!

[Mirasol]

Januar:
1. Karate Kid - Likte denne versjonen også.
2. Cornelis - Helt grei "dokumentar"
3. National Treasure - Delvis spennende, litt blanding av Da Vinci-koden og Indiana Jones liksom.
4. Hitch - Herlig romantisk komedie, lo masse både jeg og mannen, digger "Kongen av Queens" da
5. Switch - Norsk ungdomsfilm fra snowboardmiljø-tema. Litt "Karate Kid"-tema på norsk.
6. Saras nøkkel - Nydelig film, som jeg synes er ganske tro mot den fantastiske boken.

Februar:
7. 23/2: Pus med støvler. Kino. Morsom for de fleste, litt langtekkelig for fireåringen.

Mars:
8. 10/3: My sister's keeper. Sterk film!

[Mirasol]

Januar:
1. Karate Kid - Likte denne versjonen også.
2. Cornelis - Helt grei "dokumentar"
3. National Treasure - Delvis spennende, litt blanding av Da Vinci-koden og Indiana Jones liksom.
4. Hitch - Herlig romantisk komedie, lo masse både jeg og mannen, digger "Kongen av Queens" da
5. Switch - Norsk ungdomsfilm fra snowboardmiljø-tema. Litt "Karate Kid"-tema på norsk.
6. Saras nøkkel - Nydelig film, som jeg synes er ganske tro mot den fantastiske boken.

Februar:
7. 23/2: Pus med støvler. Kino. Morsom for de fleste, litt langtekkelig for fireåringen.

Mars:
8. 10/3: My sister's keeper. DVD. Sterk film!
9. 19/3: Hairspray. DVD Tja, litt hyggelig søndagsunderholdning, men ikke noe mer.

[Mirasol]

Januar:
1. Karate Kid - Likte denne versjonen også.
2. Cornelis - Helt grei "dokumentar"
3. National Treasure - Delvis spennende, litt blanding av Da Vinci-koden og Indiana Jones liksom.
4. Hitch - Herlig romantisk komedie, lo masse både jeg og mannen, digger "Kongen av Queens" da
5. Switch - Norsk ungdomsfilm fra snowboardmiljø-tema. Litt "Karate Kid"-tema på norsk.
6. Saras nøkkel - Nydelig film, som jeg synes er ganske tro mot den fantastiske boken.

Februar:
7. 23/2: Pus med støvler. Kino. Morsom for de fleste, litt langtekkelig for fireåringen.

Mars:
8. 10/3: My sister's keeper. DVD. Sterk film!
9. 19/3: Hairspray. DVD Tja, litt hyggelig søndagsunderholdning, men ikke noe mer.


April:
10. 7/4: Nord. DVD. Norsk film, ganske fornøyelig.
11. 22/4: Sønner av Norge. DVD. Morsom og litt smågal film, med litt alvor også.
12. 22/4: Revolutionary Road. DVD.

[Embriksmamma]

Filmer og serier sett i 2012 (de to første sesongene så jeg halvparten av i 2011):

Januar:

1. Supernatural, sesong 6: Jeg elsker Supernatural. Elsker.
2. Livvaktene, sesong 1 & 2: Dansk krim. Veldig bra!
3. Set up (dvd, Bruce Willis): Kjeeedelig. Selv ikke Bruce gjorde denne severdig.
4. Irena Sendler (dvd, Anna Paquin): Flott film om en fantastisk dame! Må sees!
5. Jegerne 2 (dvd, Rolf Lassgård, Peter Stormare): Helt grei krim.
6. Alvin og gjengen 3 (kino): Barnefilm, så den med de tre yngste som likte den godt. Jeg kunne styre min begeistring...
7. After.Life (dvd, Liam Neeson): Jeg liker Liam men denne filmen var en skuffelse.
8. Single white female (TV): Hyggelig gjensyn med spennende film!
9. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston): Denne var morsom!
10: Trespass (dvd, Nicole Kidman, Nicolas Cage): Vel... Actionfilm. Litt spennende, mest dum.
11. Death at a funeral (tv, Chris Rock): Gjensyn med passelig morsom film.
12. Bad Teatcher (dvd, Cameron Diaz): Gjensyn. Jeg digger denne! Morsom!
13. The Gift (dvd, Cate Blanchett): Gjensyn dette også. Thriller som jeg liker veldig, veldig godt.
14. Abduction (dvd, Taylor Lautner): Denne var spennende! Ble positivt overrasket.
15. What lies beneath (dvd, Harrison Ford, Michelle Pfeiffer: Gjensyn med spennende thriller fra 2000. Liker den godt!
16. Horrible Bosses (dvd, Kevin Spacey, Jennifer Aniston: Så denne en gang til i går sammen med 15-åringen. Moro, moro!
17. Don't be afraid of the dark (dvd, Katie Holmes): Dustefilm.
18. Livet er en sclager (tv, Helena Bergstrøm):Gjensyn med Fineste filmen!
19. Sykt lykkelig (tv, Agnes Kittelsen): Oh my. Enda en norsk møkkafilm.

Februar:

20. I am number four (dvd, Alex Pettyfer): Action/Sci-fi. Egentlig ikke min type film, men den var ganske spennende. Likte den.
21. Politiskolen (tv, Steve Guttenberg): Komedie, gammel og god. Digger denne! John Tucker must die (dvd, Jesse Metcalfe): Joda, litt morsom. Litt.
22. Jernkvinnen (kino, Meryl Streep): Jeg likte denne kjempegodt.
23. Babycall (dvd, Kristoffer Joner, Noomi Rapace): Underlig film. Litt spennende, mest rar.

Mars:

24. The Company Men (dvd, Ben Affleck ) : Elsker Ben men filmen var bare helt grei. Ble litt skuffet over et par ting og det hele ble litt langdrygt.
25. Call the midwife (serie, Vanessa Redgrave, Jessica Raine): Fantastisk serie om jordmorliv i London på 50-tallet.
26 Barnepiken (dvd, Emma Stone): Nydelig og rørende film.
27. NOKAS (dvd, Tov Sletta): Joda, sikkert helt grei. Litt rotete filmet.
28. Diary of a wimpy kid (dvd, Zachary Gordon): Søt film men liker boka bedre.

[Neket]

Januar:

Sherlock Holmes 2: Pen action og Stephen fry. Liker.
Paranormal activity: Skuffende lite skummel.
The descent 2: Jeg skvatt til en gang eller tre, mer kan man vel ikke be om fra en sånn film.
Monsters: Den gikk litt sakte syns jeg, men helt grei. Pent landskap.
Blue valentine: Vakker. Og uendelig trist.
Knowing: Sci Fi med Nicolas Cage. Sier vel det meste. Men den var god underholdning.
The man from earth: Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne. Den er vanskelig å beskrive, men veldig, veldig bra. Det er absolutt en tenke-film. Helt annerledes enn hva jeg har sett før.
The Inbetweeners: Jeg lo og lo. Med pute foran ansiktet.

[Divine]

@Skilpadda: Men skjønte du den? Tinker Tailor Solidier Spy, altså. Jeg storkoste meg også, syntes den var en estetisk nytelse. Men jeg slet virkelig med å forstå hva som foregikk. For alt var jo basert på hva de ikke sa, blikk, en innforstått sjargong, osv. Samtidig følte jeg at det var ikke nødvendig å forstå alt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

@Skilpadda: Men skjønte du den? Tinker Tailor Solidier Spy, altså. Jeg storkoste meg også, syntes den var en estetisk nytelse. Men jeg slet virkelig med å forstå hva som foregikk. For alt var jo basert på hva de ikke sa, blikk, en innforstått sjargong, osv. Samtidig følte jeg at det var ikke nødvendig å forstå alt.

Jeg følte vel at jeg forstod nok. Det var ikke en sånn film der jeg opplevde at det var nødvendig å skjønne alle detaljene og hendelsene, det var ikke helt det som var poenget, som du også sier. Men jeg kunne godt tenke meg å se den igjen for å plukke opp mer.

[Miss Norway]

Altså, jeg må bare signere Skilpadda og Flubby her ang. Mission Impossible 4. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ha glede av noe som åpner med vignetten "A Tom Cruise Production". Men gøy var det, veldig også! Jeg var fysisk dårlig (jepp, jeg var så klam i hendene at storesøster kommenterte det uoppfordret) under høydeskrekksekvensene; deilig! Kræsj og bang og tut og kjør, men morsommere enn på lenge.

Men altså, hvordan kunne du glemme å ta med Josh Holloway, Skilpadda? :drool:
http://www.imdb.com/video/imdb/vi424386073/
:savner LOST:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men altså, hvordan kunne du glemme å ta med Josh Holloway, Skilpadda? :drool:

Du sier noe. Jeg må ha vært trøtt. Han var veldig bra, han også!

[Skilpadda]

Følger Divines gode eksempel og inkluderer komplette TV-sesonger:

Januar:

1. Sherlock Holmes: A Game of Shadows. Jeg hadde skrudd forventningene helt ned i bunnen, og ble dermed ikke skuffet. Eller i alle fall nesten ikke skuffet. Her er knapt noe igjen av det snevet av eleganse som var i eneren, her er altfor lite snappy dialog og briljant deduksjon, fjernet til fordel for altfor mye action og slåsskamp i umotivert langsom kino, og Holmes er manisk og nær psykotisk uten balanserende, kjølig intelligens og distanse. Og Stephen Fry er - selv om han alltid er verdt å se - sørgelig dårlig utnyttet; hans Mycroft er nesten parodisk eksentrisk/latterlig og bidrar ikke med noe nyttig til plottet (bortsett fra en godt planlagt tur i robåt!). Men, som sagt, forventningene mine var svært lave; Downey og Law er blant de mest sjarmerende skuespillerne jeg vet, og særlig i kombinasjon er det fremdeles nok til at jeg synes det er verdt det å sitte et par timer og se på dem. Og så er det dessuten en trøst å vite at dersom man vil ha en mer gjennomtenkt Sherlock Holmes og en mer genuint intelligent og interesant Mycroft, så er det jo bare et par dager til neste episode av Sherlock!

2. Thor. Kenneth Branagh lager Marvel-film, og resultatet er definitivt akseptabel underholdning. Det er ingen måte å gjøre denne historien rimelig eller sannsynlig på, og Marvel-universet krever et ekstra lag av suspension of disbelief for alle som kjenner litt til norrøn mytologi, men greier man å svelge det, er dette både spennende og morsomt. Omtrent like dyptpløyende og skummel som en rimelig bra Doctor Who-episode, og det er ikke noe dårlig skussmål, det. Anthony Hopkins er en utmerket Odin, og jeg likte ellers særlig Tom Hiddleston som en Loki som er utspekulert og upålitelig, som han jo skal være, og som tross alt ikke ender opp som en entydig skurk.

3. X-Men First Class. Opprinnelseshistorien bak X-Men er langt bedre enn de siste par filmene fra dette universet, og det enda slike historier er vanskelige å gjøre vellykket. Flott casting; Michael Fassbender (som Erik Lensherr/Magneto) ligner jo til og med litt på Ian McKellan, i alle fall i mimikken, James McAvoy er en veldig fin, tweedbejakket og over-anstendig Charles Xavier, og forholdet mellom dem er, som det skal, det som i hovedsak gir nerve til filmen. Kevin Bacon er aldeles briljant, både som nazist og senere, January Jones er perfekt som diamantkvinnen Emma Frost, og så er det en fryktelig morsom ukreditert cameo, i en bar halvveis ut i filmen, som jeg ikke skal spoile for dem som vil se filmen. En del superkrefter er det vanskelig å overføre fra tegneserie til en på sitt vis "realistisk" film uten at de ser latterlige ut, men jeg synes det aller meste fungerer bra her. Og den kalde krigen er et svært godt valg som bakteppe her, ikke bare fordi den passer i forhold til alderen på hovedpersonene.

4. Sherlock (sesong 2, 3 episoder). Sesongstarten- A Scandal in Belgravia - topper til og med seriestarten fra 2010 i å være kul, snappy, spennende og morsom. Cumberbatch gnistrer, hele sesongen gjennom, og Freeman støtter opp der han skal uten å noen gang bli døll eller bare en del av møblementet. Man kan faktisk tro på vennskapet mellom de to ganske så forskjellige, og på hvert sitt vis noe dysfunksjonelle adrenalinjunkiene. Og jeg fryder meg over det hver eneste gang serie-medskaper Mark Gatiss dukker opp som nær allmektige og likevel tidvis hardt plagede storebror Mycroft. Skurken fra sesong 1 er tettere vevd inn i alle tre episodene enn det som var tilfelle sist, og episode 3 dreier seg om den endelige konfrontasjonen og the final solution. Uventet og intens vri på kanon i den episoden de fleste av fansen har gruet seg mest til å se (godt hjulpet av Gatiss og Moffat på Twitter …).

5. Mission: Impossible - Ghost Protocol. Jeg glemmer litt fra gang til gang at Tom Cruise egentlig er en ganske kapabel og karismatisk skuespiller, alle sine galskaper til tross. Dette er den fjerde Mission: Impossible-filmen, og denslags høres jo ganske meningsløst ut å bruke tiden sin på, dersom man ikke har fått med seg at det denne gangen er Brad Bird som står bak. Geniet Brad Bird, som lagde The Iron Giant og The Incredibles, og dermed har demonstrert at det går an å lage animert action som er bedre (både actionmessig og på et mer menneskelig plan) enn det meste som finnes av "ordentlig" film. Jeg var spent på å se hvor godt han greide å gjøre det samme med ekte skuespillere, og jeg ble dypt gledelig overrasket. Det er lenge siden sist jeg virkelig rent fysisk satt og holdt meg fast i setet under actionsekvenser! Cruise har denne gangen både Jeremy Renner og fantastiske Simon Pegg med på laget, og de utfyller hverandre aldeles fabelaktig - Pegg er morsom, det visste vi fra før, men han spiller skikkelig og er ikke utelukkende comic relief, og Renner har med seg intensiteten som gjorde sånt inntrykk i The Hurt Locker, sammen med en åpnere sjarm og effektiv komisk timing som er med på å gjøre det hele enda mer underholdende. Plottet har akkurat den balansen mellom spennende og komplett latterlig som de beste James Bond-filmene har pleid å ha, og i det store og det hele er dette omtrent så underholdende som det blir.

6. Tinker Tailor Soldier Spy. Dette er forsåvidt en spionfilm, men det er en like lite treffende genrebeskrivelse som å si at den forrige filmen til Tomas Alfredson, Låt den rätte komma in, var en vampyrfilm. Dette er en fragmentert og ganske komplisert thriller, der løsningen kommer nesten som en ettertanke; den er filmet i nydelig syttitalls snusbrunt, gulnet, utvasket grått og fremstår nærmest som en meditasjon over pliktfølelse, moral og lojalitet, over hva som kan kreves og hva man er villig til å ofre, og over hva man til slutt sitter igjen med når de moralske skillelinjene er utvisket. ("It was a good time back then." "It was the war, Connie." "A real war. Englishmen could be proud then.") Gary Oldman som George Smiley har et intenst urokkelig pokerfjes med intens tristhet som kommer frem i glimt, John Hurt er en overbevisende hardtrøykende Control, og Benedict Cumberbatch med kledelig blondt hår holder oppe sin del av filmen som Smileys assistent og protegé, med alt det innebærer. Resten av filmen er også befolket med sterke (og for en stor grad svært britisk usmilende) skuespillere. Jeg lente meg stort sett tilbake og nøt det hele.

7. Moulin Rouge. Det var fjerde gang jeg så denne, tror jeg, men det er noen år siden sist, og jeg synes den har holdt seg godt (og kledde den enda større TV-en vi har fått siden forrige gang!). Ekte operatisk drama, lidenskap og gedigne kulisser, Ewan McGregor som hjerteskjærende overbevisende ung kunstner og Nicole Kidman som perfekt castet kynisk kurtisane - og alltid fabelaktige Jim Broadbent som larger-than-life nattklubbeier og sirkusdirektør. Jeg har alltid elsket måten denne musikalen gjør skamløst bruk av de underligste popsanger og får det til å fungere på mystisk vis, og kulisser og modeller og dansescener og annet stæsj bygger nydelig opp rundt en historie som er så klisjépreget og banal at man ikke kan annet enn å la seg forbløffe av hvor rørende det hele er. Og det musikalsk aller beste nummeret tror jeg fremdeles er tangoen. (Og hvis noen greier å gjette hvordan Toffskij og jeg greide å assosiere oss fra Tinker Tailor … til denne, på kafé for noen dager siden, så blir jeg imponert - vi brukte ganske lang tid selv på å greie å rekonstruere det. )

[LilleT]

Januar:
Fish Tank: Jeg liker engelske "forstads-filmer". Jeg likte denne filmen. Den er brutal og litt vond. Samtidig skulle jeg så gjerne ønske at filmen var kortere. Jeg synes det brukes for lang tid på å fortelle historien.
Hoppet: Svensk familiefilm. Grei, men ikke noe mer enn det.
Pianisten: Gjensyn. Synes fortsatt det er en veldig god film.
Klovn: Jeg eier nok ikke humor. Synes den var nesten utelukkende teit.
Inception: Egentlig ikke min type film, men jeg hadde bestemt meg for å se den. Synes den var bra innenfor sin sjanger.
I am legend: Nok en film jeg bare ser for å ha sett. Veldig amerikansk og ikke min type film, men grei nok underholdning.
Den fantastiske Mikkel Rev: Jeg har gått og trodd dette først og fremst var en barnefilm. Så feil kan man ta. Jeg lo tidvis godt.
Kongens tale: Fikk endelig sett den. Absolutt en god film, men er nok ikke enig i at det var fjorårets beste ...
The tree of life: Vakker og litt merkelig. Og sikkert veldig mye symbolikk som jeg ikke forsto meg på.

Februar:
Paris je t`aime: Jeg likte denne godt. Skal jeg være pirkete, hadde jeg sett at de droppet et par av filmene og hatt en enda tydeligere "lenke" mellom dem. Coen-kortfilmen var best. Definitivt!

[Pasta]

Januar:
1. Til siste hinder. Meget enkelt plott, men hormoner og barndomsminner mikset med vakker helgelands-natur fikk meg til å gråte som et barn. Dvd.
2. Deadwood, sesong 2. Fantastisk! Dvd.
3. Son of no one. Totalt meningsløs film. Jeg har allerede glemt hva den handlet om. Dvd.
4. The Tourist. Hadde det ikke vært for Angelina Jolie hadde dette vært en god film. Litt vittig og passe spennende. Dvd.
5. Pus med Støvler. Veldig morsom tullefilm for hele familien. Kino i 3D.
6. Deadwood, sesong 3. Og der var den ferdig. En ufullstendig slutt på en fantastisk serie. Faktisk utrolig befriende å se noe på tv der ikke alle ser ut som modeller. Dvd.

Februar:
7. Drive Angry. Ikke uten grunn at denne har 18 års grense. En grusom, makaber film- Lite overlatt til fantasien. Dvd.
8. Pirates of the Caribbean - on Stranger Tides. Jeg håper inderlig de skjønner at de ikke bør lage flere filmer. Dvd.
9. Smurfene. Tullefilm, men ungene elsket den. Dvd.

[Tallulah]

Januar
1. Suing Satan: Et makkverk av en kristenfilm som ikke engang hadde kalkunstatus.

2. Shooter: interessant plot, men akk så dårlig gjennomført. Hakkete dialog, og scener som burde vært omskrevet. Med Mark Wahlberg og Danny Glover.

3. Moneyball: matematikk- og statistikkfilm om baseball. Veldig god dialog med bl.a Brad Pitt. Veldig bra!

4. Riding in Cars with Boys: Oppveksthistorie om en tenåringsmor som får drømmene knust. Blir fortalt over en 20 års periode. Rørende historie, desverre ikke så godt fortalt. På grunn av det lange tidsspennet får man bare drypp av historien, og ikke nok til å skape verken et godt grunnlag for sluttsekvensen, eller gi særlig sympati for de involverte. Med bl.a. Drew Barrymore.

5. Big Trouble in Little China: Ja, hva skal man si? John Carpenter prøver å lage Hong Kong-action, på omtrent samme minimale budsjett. En ekte kalkun, og veldig "telling of its time", som i at en amerikansk øttitallsfilm ikke kan ha en asiatisk hovedhelt, så derfor planter man Kurt Russell der slik at man tror han er hovedhelten, men egentlig er han ikke det.

Februar
6. Tre musketerer: Jeg syns originalhistorien er en ganske morsom, lett liten sak. Favoritten er den fra 1948 med Gene Kelly og The Man in the Iron Mask er en ganske OK tvist på historien (og jeg syns det er riktig så underholdende at John Malkovich som snakker flytende fransk sier konsekvent Dartænjn gjennom hele filmen). Men dette var bare søppel, søppel, søppel. Åpningsekvensen er ganske bra, men lover mye mer enn hva filmen greier å følge opp. Her har man tatt den klassiske historien og klæsjet på noen hippe steampunkdetaljer som ikke gir noe som helst mening. D'Artagnan og hans love-interest ser så 2011-ut at jeg skjønner ikke at de har giddet å gi dem tidsriktige kostymer en gang. Milla Jovivich burde ha lagt inn årene etter Fifth Element, for nå er hun i ferd med å bli en oversminket, aldrende B-filmkarakter. Nei, bortkastet tid!
Jeg ser for øvrig at The Flickphilosopher er enig med meg:

Sitat:

From this apparently unfuckupable beginning, which The Three Musketeers fucks up [...]

[Tallulah]

Januar
1. Suing Satan: Et makkverk av en kristenfilm som ikke engang hadde kalkunstatus.

2. Shooter: interessant plot, men akk så dårlig gjennomført. Hakkete dialog, og scener som burde vært omskrevet. Med Mark Wahlberg og Danny Glover.

3. Moneyball: matematikk- og statistikkfilm om baseball. Veldig god dialog med bl.a Brad Pitt. Veldig bra!

4. Riding in Cars with Boys: Oppveksthistorie om en tenåringsmor som får drømmene knust. Blir fortalt over en 20 års periode. Rørende historie, desverre ikke så godt fortalt. På grunn av det lange tidsspennet får man bare drypp av historien, og ikke nok til å skape verken et godt grunnlag for sluttsekvensen, eller gi særlig sympati for de involverte. Med bl.a. Drew Barrymore.

5. Big Trouble in Little China: Ja, hva skal man si? John Carpenter prøver å lage Hong Kong-action, på omtrent samme minimale budsjett. En ekte kalkun, og veldig "telling of its time", som i at en amerikansk øttitallsfilm ikke kan ha en asiatisk hovedhelt, så derfor planter man Kurt Russell der slik at man tror han er hovedhelten, men egentlig er han ikke det.

Februar
6. Tre musketerer: Jeg syns originalhistorien er en ganske morsom, lett liten sak. Favoritten er den fra 1948 med Gene Kelly og The Man in the Iron Mask er en ganske OK tvist på historien (og jeg syns det er riktig så underholdende at John Malkovich som snakker flytende fransk sier konsekvent Dartænjn gjennom hele filmen). Men dette var bare søppel, søppel, søppel. Åpningsekvensen er ganske bra, men lover mye mer enn hva filmen greier å følge opp. Her har man tatt den klassiske historien og klæsjet på noen hippe steampunkdetaljer som ikke gir noe som helst mening. D'Artagnan og hans love-interest ser så 2011-ut at jeg skjønner ikke at de har giddet å gi dem tidsriktige kostymer en gang. Milla Jovivich burde ha lagt inn årene etter Fifth Element, for nå er hun i ferd med å bli en oversminket, aldrende B-filmkarakter. Nei, bortkastet tid!
Jeg ser for øvrig at The Flickphilosopher er enig med meg

7. Pus med Støvler: Aller helst skulle jeg ha sett denne med originaltale, Antonio Banderas er jo et perfekt stemmevalg, og jeg liker Desperados-spoofen. Underholdende barnefilm. Ikke klassikermateriale, men jeg ler fremdeles når jeg tenker på gulljoggedressen.