Få du noen sinne lyst til å bare riste folk og be de få livet sitt under kontroll?

[Simone]

Eg har ein venn som stadig rotar det til. Han er no 38 år, men lever framleis som om han var 20 år. Han har stadig nye prosjekter på gang men klarer aldri å fullføre. Han har no begynt på sitt tredje forsøk på å ta ein mastergrad etter å ha gått lei dei to andre gangane. Nytt fag kvar gang. For to år sidan fant han ut at han skulle totalrenovere 2-roms leiligheita si så han reiv ned alle innvendige veggar inn til stenderverket. Så gjekk lufta ut av ballongen, så leiligheita er no ein 1-roms med dassen midt på golvet med eit provisorisk forheng foran.
Han byttar stadig jobb og sjonglerer alltid mellom to-tre jobbar samtidig.
Forhold til damer roter han også alltid til.
I tillegg driv han med ekstremsport og har hatt to veldig alvorlige ulykker der han nesten døde. Likevel fortsetter han med denne sporten.
Eg ristar han ikkje akkurat, men eg prøver å gi råd uten at han har bedt om råd, uten at det ser ut til å hjelpe.
Dei siste åra har eg lurt på om han kan vere bipolar. Av den typen som er mest manisk og ikkje har så mange depressive periodar. Men eg har ikkje turt å nevne det sidan han har litt fordommar mot psykisk sjuke og difor sannsynligvis ville blitt fornærma. Må prøve å finne den riktige måten å ta det opp på. Synd om han fortsetter på denne måten dersom det er mulig å få hjelp!

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har ein venn som stadig rotar det til. Han er no 38 år, men lever framleis som om han var 20 år. Han har stadig nye prosjekter på gang men klarer aldri å fullføre. Han har no begynt på sitt tredje forsøk på å ta ein mastergrad etter å ha gått lei dei to andre gangane. Nytt fag kvar gang. For to år sidan fant han ut at han skulle totalrenovere 2-roms leiligheita si så han reiv ned alle innvendige veggar inn til stenderverket. Så gjekk lufta ut av ballongen, så leiligheita er no ein 1-roms med dassen midt på golvet med eit provisorisk forheng foran.
Han byttar stadig jobb og sjonglerer alltid mellom to-tre jobbar samtidig.
Forhold til damer roter han også alltid til.
I tillegg driv han med ekstremsport og har hatt to veldig alvorlige ulykker der han nesten døde. Likevel fortsetter han med denne sporten.
Eg ristar han ikkje akkurat, men eg prøver å gi råd uten at han har bedt om råd, uten at det ser ut til å hjelpe.
Dei siste åra har eg lurt på om han kan vere bipolar. Av den typen som er mest manisk og ikkje har så mange depressive periodar. Men eg har ikkje turt sidan han har litt fordommar mot psykisk sjuke og difor sannsynligvis ville blitt fornærma. Må prøve å finne den riktige måten å ta det opp på. Synd om han fortsetter på denne måten dersom det er mulig å få hjelp!

Dette må være frustrerende å se på! Det kan høres ut som om et eller annet er galt, ja. Det kan umulig være noe morsomt å ha det sånn.

[Knerten]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Dei siste åra har eg lurt på om han kan vere bipolar. Av den typen som er mest manisk og ikkje har så mange depressive periodar.

Akkurat det slo meg også før jeg var halvveis i innlegget ditt.

[Kiwi]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Alle har noen feil og mangler. Men det var voldsomt mye plassert hos samme mennesker synes jeg.

Jeg kjenner ingen som innehar alt av det du nevner. Men kjenner mange som har noen av egenskapene, inkludert meg selv innimellom. Jeg har ikke stålkontroll til en hver tid.

[Anuk]

Jo takk, jeg kjenner dem... Det er ikke alltid lett å bære over med.

[Elise]

Jeg blir ristet innimellom. Helt greit det, jeg får et spark bak til å skjerpe meg litt.

Jeg ruster ikke, da.

[Appelsin]

Jeg har vel egentlig ingen som er akkurat slik du beskriver.
Men om jeg hadde det, så ville jeg kanskje praktisert samme bruk av nysgjerrig holdning og spørsmålsformulering som jeg gjør mot mine nåværende pasienter.

Å stille nysgjerrige, tilsynelatende ufarlige spørsmål er ganske avvæpnende og kan få noen til å reflektere. Iblant. For øvrig er jeg ganske god på å stille skumle spørsmål også.
Å endre eller fikse blir jo annerledes og et langt mer umulig prosjekt.

[Katta]

Tja. I jobbsammenheng har jeg hatt lyst til det flere ganger, det var noe av grunnen til at jeg forlot allmennpraksis. Men det fungerer jo ikke i praksis selvfølgelig. Privat kjenner jeg flere som surrer, men ikke så mange som surrer på alle områder. Jeg surrer jo også på noen. Og klart man får lyst til å riste litt i folk av og til, men i og med at man sjelden kommer noen vei med det er det like godt å la være. Det er sikkert de som føler for å riste i meg også. Av og til føler jeg til og med for å riste litt i meg selv.

[Trulte]

Nei, jeg har ikke slike venner.

[Lisa]

Jeg vet hva du snakker om men jeg merker at jo eldre jeg blir og jo travlere livet blir dess mindre tid har jeg til å omgås folk jeg blir gal av.

[nolo]

Ja, jo, men de er mest mannen sine venner, selvsagt. Det er spesielt to kamerater av ham jeg får i tankene når jeg leser det HI skriver. Men i følge dem selv har de bare uflaks/blir motarbeidet av ukjente styrker. Det har ingenting med dårlige valg å gjøre.

[Tjorven]

Jeg har ingen sånne venner som jeg føler for å riste til fornuft. Det har nok sine naturlige årsaker. Jeg er ikke så god på å overse og kanskje ikke så rund i tilbakemeldingene mine heller. Derimot har vi noen slektninger som fungerer etter det prinsippet, og de blir man jo ikke kvitt så lett. Det er sjelden slik at all uflaks rammer bare en familie, så når det skjer kan det være lurt å se litt på de bakenforliggende årsakene.

[Blondie]

Jeg tipper jeg er et sånt menneske mange ville ønske å filleriste. Jeg for min del savner litt ydmykhet i forhold til at både folk og situasjoner er forskjellige.

[kokosbolle]

Egentlig ikke, siden det sjelden kommer noe positivt ut av det. Spør folk om råd, sier jeg som regel hva jeg mener (pakket pent inn), men siden jeg ikke er i deres sko, blir det vanskelig for meg å fullt ut kunne mene noe om deres livførsel og valg.

[Kirsebær]

Når folk jeg vet er oppegående tar noen helt horrible valg igjen og igjen (sett fra mitt ståsted, selvsagt) kan jeg ha lyst til å filleriste dem og fortelle dem ting de allerede vet. Og da kan vi gjerne ta en diskusjon på det også.

Når den delen av omgangskretsen min som venter på trygda og kjøper alkohol og annen rus for alle penga fortsetter med akkurat det får jeg ikke lyst til å filleriste. Da tar jeg heller en øl med dem og rusler videre.

Selv er jeg ustabil i hvor modent og voksent jeg egentlig oppfører meg, så folk vet ikke helt hva de forventer av meg. Søstra mi er flink til å realitetsorientere meg, men har blitt mer diplomatisk med årene. Før var hun veldig rett fram og veldig dømmende for andres valg.
Jeg tåler å bli ristet.

[Minty]

Vi har et par stykker i omgangskretsen som stadig sutrer over penger, ja. I tillegg har de visst litt dårlig korttidshukommelse; den ene presterte å kalle meg bortskjemt (!) da jeg fortalte at vi hadde bestilt oss ferie. Vedkommende har tydelig glemt de 2 ukene på et av de beste all-inclusive-hotellene i Tyrkia, som kostet dem over 50.000,-.

[Fakse]

At folk gjør dumme valg er deres sak. Om de velger å klage til meg får de tåle at jeg sier min ærlige mening i stede for å snakke dem etter munnen. Sutring over selvpåførte problemer har jeg ikke behov for å være søppelbøtte for. Synes det er et greit skille, folk som tar dumme valg kan være gode venner likevel. Folk som klager konstant har jeg større problemer med, de blir ofte alt for selvsentrerte.

[Dragen]

Nei. Voksne folk må få styre sine egne liv. Bortsett fra bedrevitere på Internettet, dem kan det være fristende å riste av og til.

Jeg har kontroll på mange områder i livet mitt, men har også sorte hull som godt kunne vært beskrevet i hovedinnlegget - har vi ikke alle det?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei. Voksne folk må få styre sine egne liv. Bortsett fra bedrevitere på Internettet, dem kan det være fristende å riste av og til.

Jeg har kontroll på mange områder i livet mitt, men har også sorte hull som godt kunne vært beskrevet i hovedinnlegget - har vi ikke alle det?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Nei. Voksne folk må få styre sine egne liv. Bortsett fra bedrevitere på Internettet, dem kan det være fristende å riste av og til.

Jeg har kontroll på mange områder i livet mitt, men har også sorte hull som godt kunne vært beskrevet i hovedinnlegget - har vi ikke alle det?

Jeg prøver å tenke sånn som Dragen, men det har hendt jeg har kjent det koke litt også. Jeg har oppdaget at det gjerne er fordi jeg har engasjert meg for mye. Noen ganger også vært med på å enable. Og det er jo min greie å fikse opp i.