Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Skilpadda]

Jeg kan godt være nysgjerrig på hvorfor folk med annen hudfarge/annet "etnisk utseende" ser ut som de gjør, men jeg er både redd for å være uhøflig og for å være den trehundrede personen som spør om dette, så derfor lar jeg være.

Og rine, det er jo ikke snakk om at det er om å gjøre å ikke fortelle hvor man er født, det er at det kan være veldig irriterende å gang på gang fortelle folk hvor man er født, og så hver gang få oppfølgingsspørsmål om hvor man egentlig er fra. Særlig hvis man "egentlig" faktisk er fra Bergen, eller Oslo, eller hvor det nå måtte være.

Selv synes jeg ikke det ville gjøre noe om folk jeg traff begynte å smalltalke om hvor jeg kommer fra, når jeg flyttet derfra, hvor etternavnet mitt stammer fra, hvor foreldrene mine er fra og for den del hvor besteforeldrene mine opprinnelig kom fra. Det ville være et litt uvant, men absolutt ikke uhøflig eller påtrengende samtaletema. Men hvis det "alltid" var dette folk spurte om, så ville jeg sikkert bli litt lei. Klart det er begrenset hva man kan finne på å snakke med ukjente om, men ettersom det aldri er noen ukjente som spør meg om min families opphav, finnes det åpenbart mange andre temaer man kan prøve seg på. Og disse andre temaene kan man sikkert bruke overfor folk med "utenlandsk utseende" også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og rine, det er jo ikke snakk om at det er om å gjøre å ikke fortelle hvor man er født, det er at det kan være veldig irriterende å gang på gang fortelle folk hvor man er født, og så hver gang få oppfølgingsspørsmål om hvor man egentlig er fra. Særlig hvis man "egentlig" faktisk er fra Bergen, eller Oslo, eller hvor det nå måtte være.

.

Jeg sier jo at jeg ville tatt hintet. I Niobes tilfelle (som jeg regner med snakker Stavangerdialekt?) ville jeg "godtatt" Stavanger og ikke følt for å følge opp med "hvor kommer du egentlig fra."

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg sier jo at jeg ville tatt hintet. I Niobes tilfelle (som jeg regner med snakker Stavangerdialekt?) ville jeg "godtatt" Stavanger og ikke følt for å følge opp med "hvor kommer du egentlig fra."

Jada, det var bare din "Hvorfor i all verden er det så om å gjøre å ikke fortelle noen hvor man er født?"-kommentar jeg hengte meg litt opp i.

Jeg tror jo egentlig ikke at de fleste vil synes det gjør noe om folk vil vite litt om hvor de kommer fra, hvis de kommer fra et annet land. Men jeg er sikkert litt overnervøs for å enten være med på det massive maset mange opplever eller for å gi inntrykk av at jeg primært identifiserer dem som "utlendinger", så derfor spør jeg så å si aldri. (Jeg synes selv jeg er overnervøs for slikt, altså; jeg vil stort sett alltid "err on the side of caution" og heller spørre for lite enn for mye - både om etnisk opphav og om andre ting.)

[Skilpadda]

Ja, eller det Candy sa. Ett minutt før meg. ( )

[Niobe]

Ja, jeg har jo skrevet at jeg ikke synes spørsmålet er ugreit?

[Niobe]

Det er ikke noe hint. Jeg er fra Stavangerområdet.

[Polyanna]

Rine: Så en som er adoptert, eller har bodd 4 generasjoner på Toten, selv om han er brun og heter Ali, er VRANG når han svarer Toten?

Virkelig?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Rine: Så en som er adoptert, eller har bodd 4 generasjoner på Toten, selv om han er brun og heter Ali, er VRANG når han svarer Toten?

Virkelig?

Ja, den reagerte jeg også på. Hvis man er født og oppvokst på Toten, så er det jammen ikke særlig vrangt å svare "Toten". Er man utenlandskadoptert til Toten, kan man selvsagt si det, men jeg synes ikke man er vrang selv om man ikke forteller det. Og det er jo ikke sikkert man er det, heller - det kan hende man har en forelder som (opprinnelig) er fra et annet land, men som har bodd på Toten i 50 år, og er gift og har barn med en etnisk norsk person med lange røtter på Toten. Da synes jeg jammen "Toten" må holde i lange baner når barna deres skal fortelle hvor de kommer fra.

Man kan ikke forlange at folk skal svare på noe annet enn de spør om. Spør du hvor folk er fra, så kan du ikke kalle dem vrange hvis de ikke helt ubedt også svarer på "men hvorfor ser du sånn ut?".

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Rine: Så en som er adoptert, eller har bodd 4 generasjoner på Toten, selv om han er brun og heter Ali, er VRANG når han svarer Toten?

Virkelig?

Jeg er ikke Rine, men jeg svarer likevel.

Jeg tenker at om det er åpenbart at spørsmålet kommer fordi man opplever at personens opprinnelse er et annet sted (hudfarge eller dialekt), så skjønner man jo hvorfor man egentlig blir spurt.
Da er man ikke nødvendigvis vrang om man ikke svarer på det man skjønner den andre lurer på, men man gjør iallefall et poeng ut av at man ikke ønsker å svare noe mer enn det man gjør.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg er ikke Rine, men jeg svarer likevel.

Jeg tenker at om det er åpenbart at spørsmålet kommer fordi man opplever at personens opprinnelse er et annet sted (hudfarge eller dialekt), så skjønner man jo hvorfor man egentlig blir spurt.
Da er man ikke nødvendigvis vrang om man ikke svarer på det man skjønner den andre lurer på, men man gjør iallefall et poeng ut av at man ikke ønsker å svare noe mer enn det man gjør.

Fint svar, kunne ikke gjort det bedre sjøl. Og så er jo enkelte ( ) på FP ganske vrange også, som gjør et nummer ut av å late som om de ikke ser forskjellen på Pakistan og Toten. Eller går det hele ut på at akkurat det ikke spiller noen rolle? For det gjør jo ikke det. Og nettopp derfor spør jeg like gjerne en med norsk utseende og stavangerdialekt som en med knallsvart hår og aksent fra Pakistan hvor de kommer fra. (Og jeg har allerede forklart fjorten ganger at jeg _godtar_ at personen som opprinnelig kommer fra Pakistan svarer Toten.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så er jo enkelte ( ) på FP ganske vrange også, som gjør et nummer ut av å late som om de ikke ser forskjellen på Pakistan og Toten.

Jeg skjønner ikke denne setningen. Hva mente du egentlig?

Jeg synes også det kan være interessant å høre hvor folk kommer fra, og synes det er en grei ting å smalltalke om, enten de kommer fra Oslo, fra et annet sted i Norge eller et annet land. Hvis personen selv velger å dra inn i samtalen at "men egentlig er jeg født i Bergen" eller "moren min er opprinnelig fra Nederland" eller "foreldrene mine flyttet hit fra Pakistan for 30 år siden", så kan det også være interessant, i forhold til kulturforskjeller og like eller ulike erfaringer og slikt, pluss at det er hyggelig å få vite litt mer om vedkommende.

Men jeg synes det å spørre og grave for å finne ut av hudfargen til folk er litt mer påtrengende og unødvendig. Kanskje i stor grad fordi, som Tally sa, folk med annen hudfarge ofte opplever å bli båssatt ut fra dette i så mange sammenhenger, og man kan jo prøve å la være å være med på det. Så sånn sett er det jo klar forskjell på Pakistan og Toten på den måten at om du ser ut som du kommer fra Pakistan, følger det gjerne mange fordommer og antagelser med, men om du ser ut som du kommer fra Toten, så gjør det typisk ikke det.

Jeg tenker sånn her:

Sf: Hvir kommer du fra?
Person med hvitt hår: Stavanger


Sf: hvor kommer du fra?
Person med svart hår: Stavanger


Begge svar er helt greie - spørsmålet var også greit.
Jeg er forøvrig truendes til å si til person med hvitt/svart hår "men du er ikke derfra opprinnelig? Jeg hører hedmarking inni der?"

Er det forbudt?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nå kjenner ikke jeg Abid Raja, men andre 2. og 3. generasjons innvandrere med røtter i Pakistan. De er norske, men siden de kler seg i pakistanske klær, spiser halalmat, feirer pakistanske høytidsdager osv. Og da tenker jeg at de er både norske og pakistanske på en gang. Og dette er det interessant å høre om.

Men kanskje er jeg enig med Niobe allikevel. Dette er ikke spørsmål nr 2 og 3 jeg spør nye beskjentskaper. Det kommer som regel frem et stykke uti samtalen og da helt av seg selv. Som i går når vi snakket om hva vi likte og ikke likte ved den norske nasjonaldagsfeiringen, og naboer fra andre nasjonaliteter bidro med hvordan man feiret i deres land.

Dette er jeg helt enig med deg i. Man kan jo godt snakke om hvor familien stammer fra i en samtale, det syns jeg er er helt greit. Men det er denne evindelige spørringen som viser at man definerer dem som "utlendinger" jeg ikke liker.

Jeg syns Skilpadda, Niobe og Polyanna hadde tre sædeles gode poeng:

1. Når jeg nesten aldri opplever at spørsmålet "hvor kommer du fra" dukker opp tidlig i en samtale, går det fint an å finne smalltalkemner som ikke dreier seg om dette med folk med annen hudfarge også.
2. Å svare "Stavanger" er ikke et hint om at man ikke vil snakke om det, det er sannheten.
3. Skal man oppfattes som "vrang" om man svarer Tåsen når oldefar er fra Sri Lanka?


(Abid Raja er forresten født på Ullevål sykehus og har gått på Sagene skole. )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

3. Skal man oppfattes som "vrang" om man

Ikke sant? Den ene oldefaren min var visst opprinnelig fra Nøtterøy - jeg kunne jo begynne å fortelle veldig omstendelig om dette neste gang noen spør hvor jeg kommer fra. (Det hender jo absolutt at noen spør hvor jeg kommer fra, for de hører at jeg er nordfra, men dialekten min er vanskelig å plassere fordi den er så avslepen. Men det har aldri føltes relevant å forklare at jeg er vokst opp et annet sted enn foreldrene mine, for eksempel.)

[Polyanna]

Jeg blir nysgjerrig på mye rart som jeg ikke spør om jeg, altså. Jeg blir kjempenysgjerrig når folk med et indisk utseende kombinert med en alder som er før adopsjoner fra India ble vanlig, heter Jan Johansen, for eksempel. Adoptert? Indisk far? Byttet navn? Det er flaut, men jeg tenker på det. Men jeg styrer meg jo, og SPØR ikke! Og så tar det en halvtimes tid og så har jeg glemt det, fordi jeg da har mye annen kunnskap om personen som definerer hvem vedkommende er (humor, utdanning, jobb, interesser, barn, whatever), og da blir den der første nysgjerrigheten uviktig.

Men for meg er det et poeng hvor man kommer fra. Det går sjelden lang tid i en forsamling før jeg sier hvor jeg er fra selv. Dermed faller det ikke så unaturlig å spørre andre også.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Men for meg er det et poeng hvor man kommer fra. Det går sjelden lang tid i en forsamling før jeg sier hvor jeg er fra selv. Dermed faller det ikke så unaturlig å spørre andre også.

Men det er jo ikke det som diskuteres her. Poenget er hvorvidt du aksepterer folks svar på hvor de kommer fra. Mange etnisk norske opplever at folk ikke gjør det. Som forklart i tråden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Men for meg er det et poeng hvor man kommer fra. Det går sjelden lang tid i en forsamling før jeg sier hvor jeg er fra selv. Dermed faller det ikke så unaturlig å spørre andre også.

Men da oppfatter jeg deg som at du er nysgjerrig på hvor de er vokst opp og evt. hvor de har gått på skole, og kanskje lurer du på hvor dialekten deres kommer fra. Jeg synes det er noe annet enn å grave for å finne ut hvilken oldefar det er som gjør at noen er brun i huden.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men da oppfatter jeg deg som at du er nysgjerrig på hvor de er vokst opp og evt. hvor de har gått på skole, og kanskje lurer du på hvor dialekten deres kommer fra. Jeg synes det er noe annet enn å grave for å finne ut hvilken oldefar det er som gjør at noen er brun i huden.

Jepp, det er jo det jeg lurer på, det spiller en rolle for meg hvor folk identifiserer seg selv fra, ikke opprinnelsen til hudfarge og sånt, kollegaen min sier han er fra India til tross for at han er født i Norge. Jeg sier jeg er fra her jeg bor nå til tross for at jeg er født et annet sted. Men den jeg spør vet jo ikke det, så kanskje jeg vil oppfattes som uoppdragen.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg er ikke Rine, men jeg svarer likevel.

Jeg tenker at om det er åpenbart at spørsmålet kommer fordi man opplever at personens opprinnelse er et annet sted (hudfarge eller dialekt), så skjønner man jo hvorfor man egentlig blir spurt.
Da er man ikke nødvendigvis vrang om man ikke svarer på det man skjønner den andre lurer på, men man gjør iallefall et poeng ut av at man ikke ønsker å svare noe mer enn det man gjør.

Jammen... det er da ikke sånn det fungerer? Fordi om noen har krøller eller litt annen hudfarge så skal de da ikke måtte stå til rette ift hvorfor de har den hudfargen de har?? Og gjør de ikke det "gjør de et poeng utav det"?

For meg blir det helt feil å kalle folk vrange, eller at "de gjør et poeng utav det" fordi de ikke forklarer sin egen variasjon av en annen farge av blendahvit altså, bare fordi _jeg_ er nysgjerrig der og da. Ærlig talt. Er man så forbaska interessert og nysgjerrig får man heller vente til de er interessert i å dele det. Hvis det overhodet er noe man tenker over.¨

Men "hvor er du fra" synes jeg er en helt grei ting å spørre om, så lenge man også er villig til å være fornøyd med svaret man får.