Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Candy Darling]

Men det er jo en masse ting jeg lurer på som jeg er for høflig til å spørre om, selv om det ikke er fornærmende i seg selv? Hvorfor sitter du i rullestol, hvordan er det å være så lav, hvorfor bor du ikke sammen med faren til barnet, hvorfor har du farvet håret gulrotfarvet, LIKER du virkelig Beyonce, hvorfor i all verden skal du til Bulgaria i ferien?

Det at man lurer på noe, er ikke nødvendigvis en god nok grunn til å spørre. Det prøver jeg å lære mine barn også. ( )

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men det er jo en masse ting jeg lurer på som jeg er for høflig til å spørre om, selv om det ikke er fornærmende i seg selv? Hvorfor sitter du i rullestol, hvordan er det å være så lav, hvorfor bor du ikke sammen med faren til barnet, hvorfor har du farvet håret gulrotfarvet, LIKER du virkelig Beyonce, hvorfor i all verden skal du til Bulgaria i ferien?

Det at man lurer på noe, er ikke nødvendigvis en god nok grunn til å spørre. Det prøver jeg å lære mine barn også. ( )

Hvordan kom du på alle disse spørsmålene?
Er forøvrig enig i argumentet ditt.

Jeg er DRITLEI av å svare på hvor jeg kommer fra, fordi det alltid, uten unntak, følges opp med følgende spørsmål "Men du snakker ikke sånn?" og en forventning om at jeg forklarer hvorfor. Det finnes jo ingen god forklaring. Veldig ofte har jeg svart at jeg bodde i Tønsberg i mange år, uten å utdype når (3 år på lærerskolen, etter fylte tjue). Jeg kan absolutt forstå at andre folk, med bakgrunn i hudfarge, blir minst like mettet på tilsvarende spørsmål/undring, selv om det er vennlig ment.

[Candy Darling]

... Men rine, du godtar ikke at de som opprinnelig er fra Toten, men som ser ut som de er fra Pakistan fordi bestemoren deres er et annet sted fra, faktisk ikke gjør seg vrange? Du mener at de bør skjønne at det du lurer på er hvorfor de er brune?

[rine]

CD: Hvis jeg spør noen med brun hudfarge og Totendialekt hvor de kommer fra og de svarer Toten, så godtar jeg det. Hvis jeg (og det ville jeg ikke gjort før langt ut i samtalen, hvis det i det hele tatt falt seg naturlig, meget mulig vi hadde mye annet å snakke om) spurte hvor de opprinnelig kom fra og de fremdeles svarte Toten, ville jeg tatt hintet, (for det er jo et hint om at de syns spørsmålet er utidig/over grensen/unødvendig) men opplevd dem som litt vrange og ute etter å "sette meg på plass" fordi de utmerket godt skjønner hva jeg mener, men later som om de ikke gjør det.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

CD: Hvis jeg spør noen med brun hudfarge og Totendialekt hvor de kommer fra og de svarer Toten, så godtar jeg det. Hvis jeg (og det ville jeg ikke gjort før langt ut i samtalen, hvis det i det hele tatt falt seg naturlig, meget mulig vi hadde mye annet å snakke om) spurte hvor de opprinnelig kom fra og de fremdeles svarte Toten, ville jeg tatt hintet, (for det er jo et hint om at de syns spørsmålet er utidig/over grensen/unødvendig) men opplevd dem som litt vrange og ute etter å "sette meg på plass" fordi de utmerket godt skjønner hva jeg mener, men later som om de ikke gjør det.

Jeg er ikke i "målgruppen" selv, men innbiller meg at jeg, hvis jeg hadde sett utenlandsk ut, ville foretrukket at folk spurte litt ærligere. Hvis jeg var født og oppvokst på Toten, og moren min var født og oppvokst på Toten, og slekten hennes kom derfra i mange generasjoner, og faren min hadde bodd 50 år på Toten, ville jeg ikke synes det var rimelig å si at jeg "opprinnelig" kom fra noe annet sted enn Toten. Hvis du i stedet hadde sagt "du ser ikke sånn typisk norsk ut, så jeg var bare nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for det", så tror jeg faktisk jeg ville synes det var en greiere ting å si enn "jammen hvor kommer du opprinnelig fra?". Da later man i alle fall ikke som man er nysgjerrig på noe annet enn man faktisk er.

[m^2]

Nei det var vel dette tror jeg, samt noe Myrsnipa skrev, som skapte den "hvor er du egentlig fra"-greia :

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

CD: Hvis jeg spør noen med brun hudfarge og Totendialekt hvor de kommer fra og de svarer Toten, så godtar jeg det. Hvis jeg (og det ville jeg ikke gjort før langt ut i samtalen, hvis det i det hele tatt falt seg naturlig, meget mulig vi hadde mye annet å snakke om) spurte hvor de opprinnelig kom fra og de fremdeles svarte Toten, ville jeg tatt hintet, (for det er jo et hint om at de syns spørsmålet er utidig/over grensen/unødvendig) men opplevd dem som litt vrange og ute etter å "sette meg på plass" fordi de utmerket godt skjønner hva jeg mener, men later som om de ikke gjør det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Nei det var vel dette tror jeg, samt noe Myrsnipa skrev, som skapte den "hvor er du egentlig fra"-greia :

Jo, men allerede der skrev jeg jo at det var noe jeg kunne -under gitte omstendigheter -spørre om senere i samtalen, evt. ved en senere anledning. Hvis noen dager senere spurte min mørkhudede kollega fra Stavanger (hun med Sunnfjorddialekten) om hvilket land hun stammet fra oppprinnelig, ville jeg tolket henne som litt vrang og avvisende hvis hun svarte Norge, jeg innrømmer det.

[amylin]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo, men allerede der skrev jeg jo at det var noe jeg kunne -under gitte omstendigheter -spørre om senere i samtalen, evt. ved en senere anledning. Hvis noen dager senere spurte min mørkhudede kollega fra Stavanger (hun med Sunnfjorddialekten) om hvilket land hun stammet fra oppprinnelig, ville jeg tolket henne som litt vrang og avvisende hvis hun svarte Norge, jeg innrømmer det.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Nå kan ikke jeg svare for rine men i min erfaring så vil det alltid være personer som ikke vil eller kan godta at man er like norsk som brun nordmann. Men det jeg beroliger meg med er at jeg tror dette problemet vil forsvinne i stor grad med vår generasjon. I alle fall er det kun eldre folk som ser ut til å ha denne greia slik vi opplever det, vet ikke hva andre opplever.
Igjen, andre kan ha sine grunner for ikke å godta at folk kaller seg norsk.

Så må jeg bare få åpplyse om at jeg har vært så personlig i tråden at jeg har blitt gjenkjent. Så jeg kommer til å slette en god del av innleggene mine etterhvert siden denne tråden er helt åpen. Totenlandet er et lite sted indeed.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Hvis vi befinner oss i Norge, begge snakker norsk og du svarer Norge på spørsmål om hvor du kommer fra, ville jeg nok snarere oppfattet deg som dum enn vrang.

Lisa: Har du virkelig oppfattet mine svar i tråden som at jeg ikke kan godta mennesker med andre hudfarger som nordmenn?

[007]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Gjør du? Da jeg spurte deg svarte du da noe helt annet?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av amylin, her.

jeg svarer alltid Norge, men er ikke hvit. Blir det tolket søm vrang?

Hvis jeg spør deg hvor du kommer fra og du svarer "Norge", sier du indirekte til meg at "Du lurer på hvorfor jeg er brun og jeg synes du er uforskammet fordi du spør om det, derfor setter jeg deg på plass ved å svare Norge og gir dermed ganske tydelige signaler om at dette vil jeg ikke snakke om". Svarer du derimot Stavanger har du svart nøytralt og greit. Men dette var kanskje hvis man ikke godtok Stavanger-svaret? I såfall må det vel være lov til å svare Norge hvis man faktisk er norsk.

[007]

Nå får du rødprikk av krydderet, Mave. Du bør prikke først, for da kan vi erte henne om hun hevnprikker.

[Éowyn]

Men hvorfor i alle dager har fremmede mennesker krav på å vite eventuelt fødeland?

Ja, noen ganger er jeg vrang for jeg skjønner utmerket godt hva vedkommende er ute etter. Men jeg fatter ikke hva denne mennesket absolutt har med det å gjøre og etterkommer ikke ønsket. For det kommer gjerne oppfølgingspørsmål som Hvor gammel var du da du kom til Norge, kan du snakke xx-språk, husker du moren og faren din (Ja, de lever i beste velgående i barndomshjemmet mitt. ) har du reist tilbake? osv osv. Alternativt plassert meg i religionsbåsen alle fra mitt fødeland blir med en gang man hører landet på navnet.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Men hvorfor i alle dager har fremmede mennesker krav på å vite eventuelt fødeland?

.

Fremmede mennesker har ikke krav på noe som helst, men når man er i en "bli kjent-prosess" er det ett av ganske mange relevante spørsmål slik jeg ser det.
Slik har det vært i de aller fleste land jeg har besøkt. Jeg har aldri opplevd det som utilbørlig snoking i privatlivet.

Alt handler vel om å respektere svaret folk gir.
Jeg har forresten en bekjent som er født og oppvokst i Asia. Han snakker en ren vestnorsk dialekt og ser veldig norsk ut. Når han forteller hvor han kommer fra spør folk gjerne opp igjen siden svaret kommer overraskende på dem.

At det kan være irriterende å ikke få sine svar akseptert skjønner jeg veldig godt, men å spørre folk hvor man er fra er ganske utbredt "smalltalk" og det synes jeg godt kan fortsette. Hvis det også skal bli et tabu så kan vi lett bli "offended" i en del andre land.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble spurt av butikkbetjening, folk på bussen, tilfeldige på bibliotek osv. hvor jeg kom fra da jeg reiste rundt i USA.

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

[Note]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

Akkurat det der har jeg også vært ute for et par ganger, bare på en litt annen måte. Jeg har spurt folk hvor de kommer fra og de svarer Norge i en temmelig oppgitt tone, jeg mener jo å spørre om de er fra Risør eller Hønefoss, men det blir rett og slett for teit å forklare i etterkant.
Nå spør jeg heller hvor folk bor hvis jeg absolutt må vite det.

[Candy Darling]

Men helt ærlig, rine, og jeg prøver faktisk ikke å være vrang, men hvis du snakker med en som snakker helt norsk og går i norske klær og svarer Toten på opphavssted, og du LIKEVEL spør om opprinnelse, så er det jo helt tydelig at det du lurer på er hvorfor h*n ser ut som h*n gjør. Da ville jeg heller spurt om det direkte. Det føles kanskje litt pussig, men det er i det minste ærlig (og kanskje man faktisk ville satt pris på at man ikke lusker rundt grøten med sånne indirekte spørsmål).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men helt ærlig, rine, og jeg prøver faktisk ikke å være vrang, men hvis du snakker med en som snakker helt norsk og går i norske klær og svarer Toten på opphavssted, og du LIKEVEL spør om opprinnelse, så er det jo helt tydelig at det du lurer på er hvorfor h*n ser ut som h*n gjør. Da ville jeg heller spurt om det direkte. Det føles kanskje litt pussig, men det er i det minste ærlig (og kanskje man faktisk ville satt pris på at man ikke lusker rundt grøten med sånne indirekte spørsmål).

Jeg ville i første omgang lurt på hvor i Norge han/hun kom fra, ja, hvis de ikke snakket gebrokkent. På samme måte som jeg (på ett eller annet tidspunkt) sannsynligvis ville spurt en hvit person med en eller annen nordlandsdialekt som jeg traff i Bergen hvor han kom fra. Jeg ville likevel sett på det som rart om temaet opprinnelsesland aldri skulle kommet opp dersom jeg snakket lenge med personen, eller traff han/hun flere ganger. Hvis vi f.eks hadde mye å snakke om (felles yrke/interesser og hva_har_du) er det jo ikke sånn at jeg hadde hørt etter med et halvt øre fordi jeg bare verket etter å få spørre om personen med de litt skjeve øynene kom fra Kina eller Vietnam, liksom. Så interessant er det tross alt ikke.
Jeg sitter nå og lurer på om jeg faktisk noen gang har spurt en person hvor de egentlig kommer fra, og kan ikke komme på det, (selv om det mest sannsynlig har skjedd en eller annen gang) det er altså ikke et spørsmål jeg stiller i tide og utide, men jeg forbeholder meg retten til å synes at det er OK å gjøre det hvis omstendighetene rundt tillater det. Ikke som første og beste spørsmål og som det eneste du er interessert i å vite om personen.

[Myrsnipa]

Men nå handler det plutselig om noen har krav på å vite noe.
Det er ikke det jeg diskuterer iallefall. Jeg har selvsagt ikke krav på å vite noe som helt, men jeg syns det er helt okei å spørre folk hvor de kommer fra. Det er som regel ikke et veldig privat spørsmål.
Om en mørkhudet da svarer Toten, og jeg skulle finne på å komme med oppfølgingsspørsmålet " Men er familien din opprinnelig fra Toten"? (som jeg fremdeles ikke syns er frekt, på lik linje med at jeg med Bodødialekt kunne fått det spørsmålet om jeg svarte at jeg kom fra Bergen), så mener jeg bare at personen kan velge å svare på det eller ikke. Enkelt penkelt.