Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Om en mørkhudet da svarer Toten, og jeg skulle finne på å komme med oppfølgingsspørsmålet " Men er familien din opprinnelig fra Toten"? (som jeg fremdeles ikke syns er frekt, på lik linje med at jeg med Bodødialekt kunne fått det spørsmålet om jeg svarte at jeg kom fra Bergen), så mener jeg bare at personen kan velge å svare på det eller ikke. Enkelt penkelt.

Forskjellen er vel at man antar du og familien din har samme røtter, mens om man spør en med et utenlandsk utseende går man med brask og bram _egentlig_ inn og spør hvorvidt vedkommende er adoptert, eller om familien er innvandrere. "hvordan har det seg at du som snakker bodøværing mener at du kommer fra Bergen. Her må du forklare familieforholdene" er lsm temmelig uskyldig. Dette kan man spørre folk om uavhengig av hudfarge også. Mens "hvordan har det seg ut du som _ser ut_ som du kommer fra xxxx mener at du kommer fra Toten. Her må du forklare familieforholdene" blir hakket mer, tja, insulting. Siden man spør _kun_ pga hudfarge.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

Men Candy, rine har jo forklart ganske omstendig om hva det er som gjør at hun ville ha spurt, og det er jo grunner (språk) som andre i tråden har flagget, og som ikke får noen kommentarer.

Når det gjelder fordommer, så tror jeg Rine er en av de på FP som blir oftest utsatt for de. Hun skriver noe som blir oppfattet feil, folk oppfatter det feil - og så tviholder de på oppfatningen sin selv etter den blir korrigert. Og det er vel det siste som er en fordom? Jeg for min del trodde alle tyskere var litt sånn, ja, superorganisatorer, gikk i dress og hadde nypusset sko. Og så ble jeg nærmere kjent med noen, og de var ikke slik, og da kastet jeg selvfølgelig av meg alle disse rare antagelsene mine - jeg hadde jo tydeligvis tatt feil. Jeg innsisterte ikke på at: "Joda, alle tyskere er slik, bortsett fra disse som jeg kjenner litt bedre til."

Og når rine faktisk forklarer hva hun mener og det ikke blir tatt hensyn til, men at man stoler mer på sin egen, indre oppfatning av hva som ble sagt - ja, hva annet er det en fordommer?

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men Candy, rine har jo forklart ganske omstendig om hva det er som gjør at hun ville ha spurt, og det er jo grunner (språk) som andre i tråden har flagget, og som ikke får noen kommentarer.

Når det gjelder fordommer, så tror jeg Rine er en av de på FP som blir oftest utsatt for de. Hun skriver noe som blir oppfattet feil, folk oppfatter det feil - og så tviholder de på oppfatningen sin selv etter den blir korrigert. Og det er vel det siste som er en fordom? Jeg for min del trodde alle tyskere var litt sånn, ja, superorganisatorer, gikk i dress og hadde nypusset sko. Og så ble jeg nærmere kjent med noen, og de var ikke slik, og da kastet jeg selvfølgelig av meg alle disse rare antagelsene mine - jeg hadde jo tydeligvis tatt feil. Jeg innsisterte ikke på at: "Joda, alle tyskere er slik, bortsett fra disse som jeg kjenner litt bedre til."

Og når rine faktisk forklarer hva hun mener og det ikke blir tatt hensyn til, men at man stoler mer på sin egen, indre oppfatning av hva som ble sagt - ja, hva annet er det en fordommer?

Det kan godt hende at rine blir møtt med fordommer, men når man skriver ting som "jeg forbeholder meg retten til" å gjøre ting som folk det berører sier tydelig at de helst slipper, så synes jeg ikke det er fordomsfullt å påpeke det. Det var kanskje ikke den mest smakfulle måten, det innrømmer jeg.

[Skilpadda]

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til den opplevelsen. (Selv om det jo er fordomsfullt av meg å anta at de i mindre grad enn andre har lyst til å snakke om bakgrunnen sin, jeg ser den.)

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til det.

Dermed velger du å opptre i tråd med fordommer.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Dermed velger du å opptre i tråd med fordommer.

Jeg har jo aldri påstått at jeg ikke har fordommer. Men jeg prøver å lære meg å være bevisst på dem. (Og jeg er generelt kjemperedd for å trenge meg på folk med uønskede spørsmål, så det gjelder ikke bare i forhold til somaliere, altså.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg merker ellers også at jeg er mer tilbakeholden når det gjelder å "spørre og grave" i forhold til folk med f.eks. somalisk bakgrunn enn folk med f.eks. nederlandsk bakgrunn. Om det er på grunn av egne fordommer eller redsel for at de skal tro jeg har egne fordommer, det er jeg ikke helt sikker på. Men jeg tror det i alle fall i noen grad er fordi jeg antar at folk med somalisk bakgrunn opplever mer mistro eller ubehagelige fordommer enn folk med nederlandsk bakgrunn, og at jeg ikke ønsker å bidra til den opplevelsen. (Selv om det jo er fordomsfullt av meg å anta at de i mindre grad enn andre har lyst til å snakke om bakgrunnen sin, jeg ser den.)

Jeg har opplevd at flyktninger fra Somalia mer enn gjerne svarer på spørsmål om hvor de kommer fra og har opplevd flere ganger at de mer enn gjerne stolt forteller om sin bakgrunn.
Kontekst har mye å si.
Om jeg hadde sittet i en taxi i Oslo så hadde jeg neppe spurt sjåføren hvor han kom fra. Jeg hadde antatt at han kom fra Oslo uansett utseende, men om han hadde snakket akkurat min dialekt hadde jeg garantert spurt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har opplevd at flyktninger fra Somalia mer enn gjerne svarer på spørsmål om hvor de kommer fra og har opplevd flere ganger at de mer enn gjerne stolt forteller om sin bakgrunn.
Kontekst har mye å si.
Om jeg hadde sittet i en taxi i Oslo så hadde jeg neppe spurt sjåføren hvor han kom fra. Jeg hadde antatt at han kom fra Oslo uansett utseende, men om han hadde snakket akkurat min dialekt hadde jeg garantert spurt.

Jeg tror heller ikke at folk fra Somalia trenger ha noe mer mot å snakke om bakgrunnen sin enn andre - det var ikke ment som et utsagn om hvordan jeg synes folk bør oppføre seg, men en observasjon av hvordan jeg selv ser at jeg oppfører meg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror heller ikke at folk fra Somalia trenger ha noe mer mot å snakke om bakgrunnen sin enn andre - det var ikke ment som et utsagn om hvordan jeg synes folk bør oppføre seg, men en observasjon av hvordan jeg selv ser at jeg oppfører meg.

Ja jeg skjønte den og det du skriver er noe jeg kjenner meg igjen i selv.

[Candy Darling]

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

[rine]

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg lurer på om jeg skal forbeholde meg retten til å spørre folk hvorfor de er så tykke.

Hah! Ja! Og ikke minst "det kan ikke være sunt å være så tykk?"




Men. Vel. Til saken. Jeg har ofte fått spørsmål om hvor jeg er fra, og siden jeg skjønner hvorfor de spør svarer jeg "Norge", og flirer godt og lenge når de spør hvor jeg egentlig er fra, og innrømmer da til slutt at jeg nok har slekt i Skottland langt baki der et eller annet sted.

:helnorsk, men med mørkt hår:

Jeg skjønner godt at det er irriterende.

[Lisa]

Min datter opplever dette hele tiden og på vegne av henne, og alle andre barn som blir født og oppvokst i Norge i dag, men som aldri kan bli "norske" i manges øynes, -håper jeg inderlig folk slutter å spørre om dette slik mange gjør det i dag.

*redigert, for personlig*

Men heldigvis og takk og pris for fine fine Oslo for her skjer det heller sjelden. Når vi drar til hjemmestedet mitt derimot ... vel da er det jo som oftest "hvor har du hentet henne fra?" :må jo være adoptert:

Men jeg må bare presisere, jeg synes i utgangspunktet ikke man behøver sensurere seg selv fra å spørre alle mennesker "hvor er du fra" hvis man lurer på dette. Dette er jo et spørsmål "vi" nordmenn er veldig opptatt av og noe som er vanlig å spørre. MEN, hvis man spør et menneske man ikke mener eller tror er norsk, om hvor de kommer fra, får til svar "sted" i Norge, men så spør hvor de opprinnelig kommer fra??? Beklager men da er man både dum og frekk, total mangel på folkeskikk. Det er her hele forskjellen ligger synes jeg, hvis man ikke godtar svaret man får og må ut fra eget behov, definere alle ikke-hvite mennesker som noe de selv ikke mener de er.

[Zulu]

Jeg tror det er dette egentlig og opprinnelig som skurrer litt for meg. Selvsagt er det greit å sludre litt om hvor man er vokst opp og hvor dialekten/aksenten kommer fra. Men dette "Men hvor kommer du egentlig fra?" signaliserer jo at Oslo ikke er det ordentlige hjemstedet ditt. Det får du ikke lov å påberope deg, liksom. Og det er ikke vanskelig å forestille seg at det tråkker litt på følelsen av tilhørighet for noen. Særlig hvis Oslo er det eneste hjemstedet du kjenner. Og det er vel ikke noe annet svar enn "Oslo" på "Men hvor kommer du opprinnelig fra?" for en andregenerasjons innvandrer? Jeg kommer ikke opprinnelig fra Nord-Norge selv om faren min er født oppvokst der, altså. :Oslojente through and through:

Og når man driver og sammenligner med samedrakter og pakistanske festdrakter, så tenker jeg at å få spørsmål om familieherkomst og kulturtilknytning når man er iført en sånn drakt, er mer forståelig og forventet. Det er forskjell på å få et spørsmål da og på en dag man bare har tatt på seg den brune huden sin.

[Teofelia]

Jeg har en veldig ubestemmelig dialekt, og spørsmålet "Hvor kommer du fra?", er et som jeg ikke er så veldig glad i å få (og som jeg får absolutt hele tiden, så klart). Jeg synes ikke det uhøflig på noe vis, men siden jeg ikke kan svare på det uten å 1) fortelle en lengre utgreing om barndommen min, eller 2) virke avvisende, så synes jeg det er slitsomt.

Derfor spør jeg heller aldri folk med utenlandsk utseende om hvor de er fra. Siden jeg antar at det er et spørsmål de kan tenkes å være lei av, og fordi det ikke egentlig er nødvendig for meg å vite, så spør jeg helst om andre ting i stedet.

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

Denne hadde jeg også for noen uker siden.
Jeg, til ny kollega med tydelig utenlandsk aksent: "Hei, jeg heter Teofelia. Hvor kommer du fra da?"
Hun, med litt oppgitt tonefall: "Jeg kommer fra Romania, men har bodd i Norge X antall år nå."
Jeg: "Ehh .... Sorry, jeg mente å spørre hvilken avdeling du kom fra. "

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

Jeg spør aldri om slikt, av den grunn at jeg ikke ønsker å stille spørsmålet "Hvorfor ser datteren din ikke ut som deg?" Jeg tenker at det finner jeg ut etter hvert uansett, hvis jeg blir godt nok kjent med dem til at jeg kvalifiserer til å ha rett til å vite det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg spør aldri om slikt, av den grunn at jeg ikke ønsker å stille spørsmålet "Hvorfor ser datteren din ikke ut som deg?" Jeg tenker at det finner jeg ut etter hvert uansett, hvis jeg blir godt nok kjent med dem til at jeg kvalifiserer til å ha rett til å vite det.

Det blir noe annet, tenker jeg. Det er flere barn i vår skole- og omgangskrets som er adoptert og det er rimelig åpenbart hvorfor de ser annerledes ut en foreldrene. På samme måte er det jo mest sannsynlig at en med østeuropeisk aksent er arbeidsinnvandrer fra Polen/Litauen og at en med somlisk utseende er/har vært asylsøker/flyktning, så det er jo ikke slik at man døør av nysgjerrighet om man ikke får spurt hvilket land de egentlig kommer fra. Men på ett eller annet tidspukt kan (ikke må/bør(skal) det være naturlig å spørre om det.

Det er også mulig å tabbe seg ut når man tror man er i trygt farvann med hvitlugget, blåøyd gutt og mørkeblond, brunøyd mor:
rine (til semifremmed mor på skolen) Å-han der må være lik pappaen sin...ikke mye likhet å spore til deg der, nei...
mor: (med avmålt stemme) Det vet jeg ikke, han har donorfar...

Tydelig at hun syntes det var ubehagelig, men når jeg tenker meg om, kunne hun jo bare svart: Ja, han er lik faren.

[Katta]

Jeg får ofte "nei, du tuller" som svar når jeg sier hvor jeg kommer fra. Jeg er språklig kameleon i likhet med resten av familien og man skal lete godt for å finne igjen opprinnelig dialekt hvis de jeg snakker med kommer fra feil sted sånn sett. I tillegg har jeg et etternavn som plasserer slekta ganske tydelig på kartet, og det får jeg også spørsmål om minst ukentlig. Og så følger "er du i slekt med x og y og z (typisk folk som driver med musikk) og jeg må svare på det. Jeg skal ikke si at jeg synes det er direkte interessante samtaler, men det er vel sånt folk lurer på så greit nok.

Jeg har forresten opplevd å få historien om familiens opprinnelse når jeg har lurt på hvor i landet vedkommende var fra (som i hvilken fylkesavdeling).

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut?

Ja det synes jeg.
Hva er "unorsk" lsm.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Ja det synes jeg.
Hva er "unorsk" lsm.

= brun hud

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

= brun hud

Jamen _er_ det så unorsk lengre da?
13 prosent av befolkningen er idag innvandret eller har to innvandrerforeldre, og halvparten av disse er av ikke-vestlig opprinnelse.(tall fra ssb) I tillegg kommer adopterte. Det blir jo nærmere 10% av befolkningen det, i snitt,