Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Tallulah]

Det er ikke alltid gøy å være det eksotiske innslaget selv om andre syns adopsjon er mer interessant enn fødsel.

[Maverick]

Addposjon?

[rine]

Skrev jeg addposjon?

(Hjalp vel fint lite å rette når Myrsnipa allerede hadde quotet. )

[Myrsnipa]

Og der skrev Skilpadda det jeg presiserte nå. Man må altså ta alle forbehold i verden for å diskutere her inne. Utfordrende, men interessant.

[rine]

Jeg synes dialekt er like interessant som hudfarge, men jeg deler sikkert noen gener med Arne Torp.

[Maverick]

I slekt med Isfolket? :skingrestemme:

[him]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

I slekt med Isfolket? :skingrestemme:

Ja. Kanskje du har lyst til å fortelle litt mer om det? Er det på far- eller morsssiden?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja. Kanskje du har lyst til å fortelle litt mer om det? Er det på far- eller morsssiden?

[Tallulah]

[Candy Darling]

Altså, jeg er ikke mer verdensvant enn at jeg blir nysgjerrig over hvorfor folk ser annerledes ut, jeg, jeg bare synes det er uhøflig å spørre om det.

Men jeg er antagelig også plantet godt inn på caution-siden sammen med Skilpadda.

[Maverick]

En av konsekvensene av å bo på østsiden i Oslo er vel at man ikke synes folk med andre hudfarger ser spesielt annerledes ut.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

En av konsekvensene av å bo på østsiden i Oslo er vel at man ikke synes folk med andre hudfarger ser spesielt annerledes ut.

Nei. Jeg har blitt ganske vant til å omgås folk med annen hudfarge. Jeg liker å lære om deres kultur og tradisjoner, men pleier ikke å ta det som aller første spørsmål. Men jeg lytter gjerne når dette kommer opp i samtalen.

[Candy Darling]

:ikke East-ender:

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

:ikke East-ender:

[Teofelia]

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

Det kan man, men jeg synes det er litt dumt å skjære alle over en kam akkurat her.
Å ikke mase om hvor folk egentlig er fra er en selvfølge slik jeg ser det. Det er heller ikke alle sammenhenger det passer å spørre hvor folk er fra, men i mange sammenhenger er det kontaktskapende og fint. Jeg liker ikke tanken på å være mer avventende med dette spørsmålet til en med annen hudfarge enn til noen med min egen farge.

Som sagt så møter jeg på mennesker som ser temmelig annerledes ut enn meg og blir spurt hvor jeg er fra og det blir spurt mennesker i mellom på tvers av opprinnelsesland og farge hvor man er fra.
Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

[Input]

Jeg skjønner godt at folk synes det er kjipt å få slike spørsmål, og jeg spør aldri på den måten selv, annet enn til folk som snakker slik at man åpenbart hører at de er vokst opp et annet sted.

Det verste eksempelet jeg har overhørt var denne samtalen:

A: Hvor er du fra da? Sånn egentlig?
B: Et lite stykke nord for Oslo.
A: Jammen, hvor er du egentlig fra?
B: Jeg er adoptert fra India.
A: Åja. Trives du her eller?

Jeg blir sånn ordentlig flau inni meg av å tenke på det der ennå, selv om det er mange år siden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. )

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?
Hvis slike spørsmål ønskes unngått fordi man er introvert blir det en annen problemstilling enn om man ønsker dem unngått fordi de oppleves rasistiske, støtende osv. selv om jeg ser at grensene der ikke alltid er så tydelige.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?

Snakk med meg og spør meg om alt mulig. Jeg funker dårlig i å ta initiativ selv, og klein taushet er det som gjør at jeg kan få noia i sosiale sammenhenger. Men gi meg det motsatte av meg selv, og så har vi det gående, så lenge motpart er oppriktig interessert og kan lytte også . Jobb, musikk, film, pedagogikk, o.l. er trygge temaer for meg.

Men small-talk er mye rart. Hvis folk synes utdannelse er kjedelig å snakke om, så mister de gjerne meg rimelig kjapt, da det både er meg og jobben min. Så har de de morsomme man møter på:
- hvor er du fra?
- Mo i Rana
- jeg kjenner en som heter Bjørn Hansen i Bodø.... kanskje du vet om han?
- ehh... det er 25 mil til Bodø... så...

Eller de som tror at humanister ikke feirer jul, og at det er bedre å si at en hamster kommer til hamsterhimmelen, og ikke kan forstå at man ikke tror på overnaturlige ting som spøkelser. (:skolemødrekveld: )

Så kan man dra det videre til de som synes barnevernet ar gått litt langt når man ikke ka gi ungene et klaps en gang, for ikke å snakke om de som synes barnehagen skifter bleie på ungene for ofte.

Så har man de som så gjerne vil, men som ikke får det til. Frisører f.eks. Men jeg ser jo at de prøver, og jatter litt med.