Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

også.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

Da ligger jeg godt an ser jeg. Gjør visst ingen av disse tingene jeg. Mangler shoppinggenet totalt - mannen min sier alltid "kjøp alt du har lyst på" når jeg skal ut å handle. Men jeg kommer bare hjem med akkurat det vi trengte likevel...

Så jeg lever i hvert fall som jeg lærer ungene!

[Toffskij]

Men jeg mener gaver er godt for kropp og sjel. Bare ikke hvilke som helst gaver. Imagine no thought- and pointless gifts, I wonder if you can?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men jeg mener gaver er godt for kropp og sjel. Bare ikke hvilke som helst gaver. Imagine no thought- and pointless gifts, I wonder if you can?

[Smoothie]

Er det ett tegn på at man er ganske så trett, når man leser Smirnoff istedenfor Spinoff (og ikke engang er glad i alkohol)?

[rine]

Joda, gaver er koselig, jeg burde vel skrevet "ræl" eller fjorten av samme ting, eller noe i den dur.

[Pelle]

Klart de skal få ting de ønsker seg. Men når barn får 20-40 gaver til jul (som mine) - så gjør det ingentign om 50-75 % er nyttige saker. Synes jeg da. Men jeg er en sånn som ikke kjøper noe særlig til meg selv heller, og interiørbutikk for dill og dall har jeg knapt vært i (jf det som ble sagt om å starte med seg selv).

[Toffskij]

Jeg liker opplevelsesgaver aller best. Ungene blir like glade eller gladere for dem enn for leker, de fører oftest til at de gjør noe sammen med oss eller andre de er glade i, de gir høytidsstemning og er ikke noe de uansett ville fått. Jeg er litt allergisk mot idealet om nyttige gaver (vinterdress, ullsokker …), jeg er ikke så asketisk anlagt at det gjør noe (og ikke ungene heller).

[Chanett]

Jeg ser at mine barn, som får 10-15 gaver til jul, ikke får mange anledninger til å å ræl til jul.

[Sure Eplet]

Tror nok også at man må begynne med seg selv og sin egen holdning til Ting. Selv om man har fått et eller annet av bestemor og er veldig-veldig-veldig glad i bestemor ... så bor ikke bestemor i tingene hun har kjøpt og gitt til oss. Vi blir ikke mindre glade i bestemor selv om vi ikke har bruk for nips-ponnien som brakk to bein så den ponnien kaster vi. Ting som virker og er pene, men som vi ikke har bruk for, gir vi videre. Plass er verdifullt for oss, og jo færre ting vi har å rydde i jo mer tid blir frigjort til å bruke på ting vi liker bedre enn å rydde

Jeg er veldig for å kutte ned på forbruk og å kjøre opp på opplevelser. Gir helst bort ting jeg vet folk trenger, gavekort eller noe som blir brukt/spist opp. Det er sånne ting jeg liker best å få også.

Vi har såpass få ting nå at det gjorde ingen ting at den siste bursdagen medførte en stor pose "ræl", det var bare moro.

[celebelen]

Akkurat dette med for mange ting tenkte jeg på i går. Da fikk nemlig Lille Ville elektrisk tannbørste av farfaren (uten at han hadde hørt med oss, jeg hadde tenkt at det passet bedre når hun ble litt større). Da han kom på 17.mai hadde han med nye tegnesaker (som hun allerede har mer enn nok av). Og uka før fikk hun stor dukkevogn, fordi han hadde kjøpt det i bursdagsgave til kusina hennes. Jeg har til tider følelsen av å drukne i ting og tang og leker som ikke blir brukt. Også har jeg ikke lyst på en unge som er vant til å bare få og få og få hele tiden...

Tror jeg har sagt fra til ham før at hun har mer enn nok, men det går visst ikke inn...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Og uka før fikk hun stor dukkevogn, fordi han hadde kjøpt det i bursdagsgave til kusina hennes. Jeg har til tider følelsen av å drukne i ting og tang og leker som ikke blir brukt. Også har jeg ikke lyst på en unge som er vant til å bare få og få og få hele tiden...

Tror jeg har sagt fra til ham før at hun har mer enn nok, men det går visst ikke inn...

Men hva i alle dager handler det om? Har ikke din jente også bursdag en gang? Mine svigerforeldre har også prøvd seg på sånt ("han må jo få noe han også, så han ikke blir lei seg") og jeg har avslått tvert. Ungene må tåle å ikke alltid få gaver når andre får, for ikke å snakke om at besteforeldre og andre må skjønne at det ikke er farlig at ikke alt er på millimeteren likt hver gang. Barna prøver seg noen ganger de også- "hva skal jeg få da?" når f.eks broren har fått nye sko. Jeg spiller bare dum og later som om jeg ikke skjønner hvor de vil, det funker ganske bra. ( ) Den som trenger noe får, den andre må vente til han trenger noe.
Jeg synes det er trist at vi later til å ha kommet forbi det punktet der gaver blir gitt primært for å glede. Nå handler det om staus, "rettferdighet" og det er blitt en slags målenhet på ettellerannet. Tenk på alle trådene her rundt juletider som handler om hvor mye man bør gi til den og den og folk som er lei seg fordi fetteren fikk en gave som var tohundre kroner dyrere enn det ens eget barn fikk. Jeg skjønner ikke greia, eller- jeg skjønner det, men jeg vil ikke være med på det.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hva i alle dager handler det om? Har ikke din jente også bursdag en gang? Mine svigerforeldre har også prøvd seg på sånt ("han må jo få noe han også, så han ikke blir lei seg") og jeg har avslått tvert. Ungene må tåle å ikke alltid få gaver når andre får, for ikke å snakke om at besteforeldre og andre må skjønne at det ikke er farlig at ikke alt er på millimeteren likt hver gang. Barna prøver seg noen ganger de også- "hva skal jeg få da?" når f.eks broren har fått nye sko. Jeg spiller bare dum og later som om jeg ikke skjønner hvor de vil, det funker ganske bra. ( ) Den som trenger noe får, den andre må vente til han trenger noe.

Opplevde det forleden da jeg kom hjem med nye gore tex sko til eldste (klaget på gamle, fikk nye av butikken), drikkeflaske til eldste (også ny pga klage), en bukse til eldste mens yngste "bare" fikk en tynn lue (som han trengte). Fikk kommentarer på det fra venninne til eldste at det jo ikke var rettferdig. Hvorfor fikk han bare en ting mens søsteren fikk fire? Vel, det var det de trengte, sånn er det bare. De er vant til at det er slik og reagerte ikke på det.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hva i alle dager handler det om? Har ikke din jente også bursdag en gang?

Ikke sant - hun har jo det. Og det har ikke vært noe problem i andre bursdager, for hun vet jo at det ikke er hennes dag og har aldri vært sjalu fordi ikke hun får gaver samtidig. Han trodde nok at vi skulle i bursdagen, men det skulle vi ikke, så han kom innom med vogna.

[Appelsin]

Jeg synes jeg er nokså flink til å si hva barna trenger og ønsker seg til bursdager og jul fra besteforeldre og mine søstre. Og det følger de opp - bare at de fant noe i tillegg som bare var så fint og...
Jeg tror jeg må bli flinkere til å formidle hvorfor jeg har hvilke ønsker, og at vi ikke har plass til pynt og ting de bare trenger én av, og at det bare blir liggende.

Jeg tror hun har (hatt) 6 smykkeskrin.
5 håndvesker.
6 lommebøker.
12 badehåndklær.
4 sett tekopper og sånt.
4 sånne høydemålere til å ha på veggen.
19 hårbøyler og 4 par solbriller (hun bruker briller, gjett da )
En kjempenyttig tyggisdispenser. Som jeg kastet i smug forrige uke. Ups.

Jeg vokste opp med å få en god del gaver til bursdag og jul,
og pleide bestandig å huske hvem jeg fikk hva av. Så jeg synes det er trist når man mister oversikten eller ender opp med å kaste store deler av det man får sånn etterhvert.

[polarjenta]

Jeg syns stort sett ungene mine får greie gaver, nå har storebror til nå bare feiret en ren barnebursdag, og da fikk han bare lego, og ble kjempeglad for det.

Besteforeldrene kjøper stort sett bruksting, i fjor fikk storebror sykkel, i år får han nok skolesekk. Lillebror fikk rattkjelke i år. I tillegg pleier de å få noe på selve bursdagen, da som regel klær eller lego.(får som regel de store gavene noe før, sykkelen fikk han i juni fjor, han ha bursdag sist i juli, rett og slett for å få brukt den mest mulig)

Jeg tror nok det meste av rælet får jeg ta på meg skylden for selv, selv om jeg egentlig ikke kjøper så mye til dem utenom bursdag og jul.

[Pelle]

Jeg er jo så barnslig at jeg blir litt snurt for at det liksom er jeg og mannen som må kutte ned også, jeg. Hvorfor det - vi er jo foreldrene? Men nå har vi jo som sagt besteforeldre som er over the top mht gaver, så resultatet er jo at vi kutter ned. Slik at barna våre kun skal få top påskeegg stappfulle, fremfor tre.

Det siste nå er at en bestemor kommer innom på lørdager for å levere lørdagsgodt, til tross for at Junior og faren har fast greie på lørdager at de går sammen på butikken og handler.

Vi må jo få gjøre hygelige ting med barna våre vi også. Og noen ganger synes jeg at det er koselig å kunne kjøpe ting til dem (selv om det sjelden skjer), uten at det alltid skal dankes ut av noe bestemor akkurat har gitt.

[apan]

Jeg synes det er rimelig at hvis man som voksen stadig fornyer alt mulig, MÅ kjøpe seg noe på butikken, stadig kjøper bladet etc, ligger det en større forventning om at man som barn også skal få mye - naturlig nok.
Personlig kjenner jeg meg ikke igjen, jeg og mannen bruker veldig lite penger på ting til oss selv, og også til hjemmet hvis du ser bort fra hus og renovering av dette.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes det er rimelig at hvis man som voksen stadig fornyer alt mulig, MÅ kjøpe seg noe på butikken, stadig kjøper bladet etc, ligger det en større forventning om at man som barn også skal få mye - naturlig nok.
Personlig kjenner jeg meg ikke igjen, jeg og mannen bruker veldig lite penger på ting til oss selv, og også til hjemmet hvis du ser bort fra hus og renovering av dette.

Jeg er lik dere. Yngste har bare arveklær i sommer. Butikkene er fulle av mye fine klær jeg godt kunne tenkt meg til ham, men jeg lar være. Klær er klær tenker jeg, særlig for en bhg gutt.

[carmenzita]

Får han ting utover bursdag/jul så er det nok fra oss foreldrene.
Farmor gir kun gaver til jul/bursdag. Selv om hun er mye ute å reiser så vanker det lite gaver etter en tur.
Mormor bor lengre unna og da får han gjerne noe når hun er her, hun er på besøk to ganger i året så de får styre på. Han får gjerene lego som han ønsker seg da.

Til bursdag så er det også lego det går i her blandt gutta i bhg.
Har egentlig vært lite ræl....