Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

[Pelikan]

*har ikke lest hele tråden*

Jeg har nå valgt å utdanne meg som lærer etter 20 år i det private, hvor jeg ikke hadde ferdig formell utdannelse. I løpet av disse årene har jeg aldri tjent så "dårlig" som lærerne gjør. Nesten som jeg lurer på om jeg er sprø. Først 4 år med utdannelse og tapt arbeidsfortjeneste + studielån. Så for meg lønner det seg ikke å ta utdannelse. Jeg gjør det kun fordi jeg har lyst.

Når det gjelder om antall år med utdannelse skal stå i forhold til lønn, så sier jeg tja. Dette fordi noen etter endt utdannelse har lengre og hardere arbeidsdag enn andre. Her er det mange faktorer som spiller inn. tilbud/etterspørsel er en faktor.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Jeg trodde ikke det var så ille som det faktisk er. Angrer som en hund.

Hva jobber du med?

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Bai, eg prøvde svare deg på korfor det er viktigare å bygge bruer enn å OPPDRA barn. Ikkje at ein ikkje skal ha lærarutdanning og utdanne ungane våre. Utfordringa til lærarar, spesielt i barneskule og for førskulelærarar er at mange tenker at "det kunne alle ha klart". Dei aller, aller fleste av oss som hverken er lærarar eller ingeniører hadde klart oss betraktelig lengre som lærarar enn som ingeniørar og eg syns det er arrogant av lærerstanden å ikkje innsjå det.

Arrogant, og arrogant, litt "stikke hodet i sanden," kanskje? Til tross for at jeg forsåvidt er enig med deg i det du skriver over synes for øvrig det blir litt merkelig å si at "landet blir ikke bygd av lærere." Ingeniøren kunne jo ikke blitt ingeniør om han ikke hadde hatt en god lærer.

[Karamell]

Tussa er også ped. utdannet.

[Fintdethei!]

Hvorfor må alle diskusjoner om lengde på utdannelse vs lønn, ende med lærere på ene siden, og "alle de andre" på andre siden?

Det er hinsides lønnsforskjeller i dette landet, mellom menn og kvinner, mellom likt utdannede, mellom de med like lang utdannelse, og mellom bransjer. Det vil aldri bli likt.

Jeg er Siv.øk, jobber i det private, og tjener flere hundre tusen mindre enn det mange av mine studiekamerater gjør idag. Vårt firma har ikke de største lønningene, det er et relativt stort firma. Selvfølgelig stiger lønningene kraftig med trinnene på karrierestigen, men firmaet lønner ikke utdannelsen. Men jeg trives nå, lell.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Hvorfor må alle diskusjoner om lengde på utdannelse vs lønn, ende med lærere på ene siden, og "alle de andre" på andre siden?

Det er hinsides lønnsforskjeller i dette landet, mellom menn og kvinner, mellom likt utdannede, mellom de med like lang utdannelse, og mellom bransjer. Det vil aldri bli likt.

Jeg er Siv.øk, jobber i det private, og tjener flere hundre tusen mindre enn det mange av mine studiekamerater gjør idag. Vårt firma har ikke de største lønningene, det er et relativt stort firma. Selvfølgelig stiger lønningene kraftig med trinnene på karrierestigen, men firmaet lønner ikke utdannelsen. Men jeg trives nå, lell.

Er det hinsides lønnsforskjeller i dette landet? Er ikkje vi eit av dei landa med flatast lønnsstruktur? På eit foredrag en gang sa foreleseren at medan vi i Norge kan gange industriarbeideren si lønn med fem for å få administrerende si lønn kan en i USA oppleve å gange den med 400 for å få differansen.

Eg har ikkje sett noko forskning på dette frå NHO som eg kan komme på men vi må vel vere eit av dei landa med flatast struktur? Kor mange andre land kan skilte med minstelønn i dei fleste overenskomstar til dømes?

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Er det hinsides lønnsforskjeller i dette landet? Er ikkje vi eit av dei landa med flatast lønnsstruktur? På eit foredrag en gang sa foreleseren at medan vi i Norge kan gange industriarbeideren si lønn med fem for å få administrerende si lønn kan en i USA oppleve å gange den med 400 for å få differansen.

Eg har ikkje sett noko forskning på dette frå NHO som eg kan komme på men vi må vel vere eit av dei landa med flatast struktur? Kor mange andre land kan skilte med minstelønn i dei fleste overenskomstar til dømes?

Det kan vi vel takke en sterk fagbevegelse og arbeiderbevegelsen for. Det skal mye til for at en akademiker tar igjen en industriarbeider i livslønn i dette landet og der er vi vel tilbake til kjærnen i HI.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Hvorfor må alle diskusjoner om lengde på utdannelse vs lønn, ende med lærere på ene siden, og "alle de andre" på andre siden?

Det er hinsides lønnsforskjeller i dette landet, mellom menn og kvinner, mellom likt utdannede, mellom de med like lang utdannelse, og mellom bransjer. Det vil aldri bli likt.

Jeg er Siv.øk, jobber i det private, og tjener flere hundre tusen mindre enn det mange av mine studiekamerater gjør idag. Vårt firma har ikke de største lønningene, det er et relativt stort firma. Selvfølgelig stiger lønningene kraftig med trinnene på karrierestigen, men firmaet lønner ikke utdannelsen. Men jeg trives nå, lell.

Når det gjeld denne tråden, så var det vel ein spin-off frå tråden som heiter "Hvorfor streiker lærerne?".

Eg meiner at lærarar ikkje får den anerkjenninga vi burde, i form av lønn, arbeidstid og status. Eg veit at eg ikkje er den første pliktoppfyllande læraren som synest jobben er vanskeleg å leve med, og som ser etter jobb i andre bransjar. Ifølgje Landslaget for Norskundervisning, er dette i ferd med å bli eit samfunnsproblem, fordi verdifull kompetanse søker seg bort frå skulen etter få år.

Eg trur ikkje lærarar står i ei særstilling, men er eit eksempel på ei yrkesgruppe som ikkje får den anerkjenninga som ho burde hatt. Ikkje den einaste.

[Anuk]

Jeg er kapitalist i hue når det kommer til lønn. Tilbud og etterspørsel avgjør, ikke lengden på utdannelsen.

Jeg sitter på kunnskap mange er villig til å betale for, så da må de gi meg en lønn jeg er fornøyd med. Hadde det stått en kø med svensker som kunne gjøre samme jobben til en billigere penge måtte jeg senke kravene eller finne på noe annet.

Jenter på videregående burde løres opp til å ta lønn med i betraktning i valg av yrke. Alt for mange idealister som ender opp desiillusjonert.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg er kapitalist i hue når det kommer til lønn. Tilbud og etterspørsel avgjør, ikke lengden på utdannelsen.

Jeg sitter på kunnskap mange er villig til å betale for, så da må de gi meg en lønn jeg er fornøyd med. Hadde det stått en kø med svensker som kunne gjøre samme jobben til en billigere penge måtte jeg senke kravene eller finne på noe annet.

Jenter på videregående burde løres opp til å ta lønn med i betraktning i valg av yrke. Alt for mange idealister som ender opp desiillusjonert.

På den annen side skal vi vel være glad for at det finnes en del idealister der ute. Ellers hadde det ikke vært mange som ville tatt vare på barn og eldre.

[Lykken]

Så da skal jeg si meg fornøyd med å tjene over 400 tusen uten utdannelse utover 1 år stud.fag etter vgs, uferdig ex.phil og uten studielån?

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Så da skal jeg si meg fornøyd med å tjene over 400 tusen uten utdannelse utover 1 år stud.fag etter vgs, uferdig ex.phil og uten studielån?

Høres ikke ille ut, nei. Regner med du er flink i jobben din.

[LittLemen]

At fire av ti lærere slutter i jobben i løpet av det første halvannet året etter endt utdanning henger, etter min mening, ikke så veldig mye sammen med lønn, men med arbeidsforhold og belastning.

Selv holdt jeg i 6,5 år før det var nok. Om ikke det skjer revolusjonerende endringer i læreres arbeidsbetingelser ville jeg aldri valgt en jobb i grunnskolen igjen, om jeg så fikk en mill i årslønn.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av LittLemen, her.

At fire av ti lærere slutter i jobben i løpet av det første halvannet år etter endt utdanning henger, etter min mening, ikke så veldig mye sammen med lønn, men med arbeidsforhold og belastning.

Selv holdt jeg i 6,5 år før det var nok. Om ikke det skjer revolusjonerende endringer i læreres arbeidsbetingelser ville jeg aldri valgt en jobb i grunnskolen igjen, om jeg så fikk en mill i årslønn.

Det er og arbeidsforhold og belastning som gjer at eg vurderer ein annan bransje. Det er også derfor eg blir veldig provosert over denne haldninga om at kven som helst ufaglært kan gjere den same jobben. Fordi det er ein svært krevande jobb.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Det er og arbeidsforhold og belastning som gjer at eg vurderer ein annan bransje. Det er også derfor eg blir veldig provosert over denne haldninga om at kven som helst ufaglært kan gjere den same jobben. Fordi det er ein svært krevande jobb.

Har nevnt det før, men det kan nevnes igjen: Jeg jobbet for noen år tilbake sammen med ei som var utdannet ingeniør, hun var ærlig på at hun ville ha lærerjobb en stund for å få roligere dager. Hun holdt såvidt ut ett år og det er forsiktig å si at respekten hennes for læreryrket var noe større da hun sluttet.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Det er og arbeidsforhold og belastning som gjer at eg vurderer ein annan bransje. Det er også derfor eg blir veldig provosert over denne haldninga om at kven som helst ufaglært kan gjere den same jobben. Fordi det er ein svært krevande jobb.

Ja. Krevende, og slik jeg (som jobber mye med kriminalitet) ser det; vanvittig viktig sett i sammenheng med samfunnsnytte.

Jeg mener at mye av problemet er måten man måler resultater og innsats på. I mange yrker kan man i teorien gå inn som ufaglært (eller umotivert, faglig svak eller hvasomhelst) og klare seg uten at noen merker noe spesielt, fordi resultatene på mye av det man gjør ikke er målbare umiddelbart eller i det hele tatt. Arbeidet som blir gjort har ofte enormt stor betydning på mange nivåer, men resultatene og mangelen på det er vanskelig tilgjengelig. Da er det lett å si at hvem som helst kan gjøre jobben, selv om det etter min mening ikke er riktig. Å ikke mestre oppgaven med tegning av ventilasjonssystemer blir veldig synlig og umuliggjør det å ta inn en tilfeldig person til oppgaven. Å ta inn en vikar i en barnehage som ikke har kompetanse til å observere og kartlegge et barn for omsorgssvikt i tidlige år, kan få enorme konsekvenser både for barnet og samfunnet, men det er ingen som kan trekke en rett linje mellom den faglærte barnehageansatte som ikke var der, og den ødelagte voksne med rus- og kriminalitetsproblemer. At det er sammensatt og kompliserte sammenhenger, betyr ikke at det er mindre verdt enn oppgaver man kan sette to streker under svaret på.

Jeg lurer på noe.

Per tjener 350 kroner per time. Lise tjener 270 kroner per time.

Hvem tjener mest? Er det et poeng å gi Per høyere timelønn hvis han bare vil jobbe annenhver dag? Siden Lise ender med mest hvis hun jobber mer?

Hva hvis Lise jobber gratis en dag i uka? Burde det påvirke Pers lønn?

Jeg skjønner ikke denne diskusjonen med om lærere er noe vits i å ha eller om ingeniører er bedre å ha. Skal det være på den måten så er det de som jobber med samferdsel som burde tjene mest. Uten dem kommer ingen andre seg til jobb noe sted samme søren hva de kan.

Både lærere og ingeniører og bilmekanikere trengs. De fortjener lønn også. Men lønna bør styres av marked og forhandling innad i gruppene overfor de respektive arbeidsgivere, ikke ut fra misunnelse i forhold til helt andre yrker som man visste allerede da man valgte utdannelse at kom til å tjene mye mer.

Det er helt ok om lærere tjener mer enn meg. Eller mindre. Eller hva søren. Jeg unner lærere høy lønn, eller enda bedre - resultatlønn - av hele mitt hjerte. Men jeg skjønner ikle koblingen mot andre grupper som ikke er særlig sammenlignbare sin lønn.

For øvrig så kunne jeg uten skygge av et problem undervist matte på ganske mange trinn i skolen. Men det betyr ikke at jeg kunne hjulpet lille Lars med dysleksi. Eller kjent igjen lille Gunnar som trengte hjelp av barnevernet. Eller visst hvordan Hilde med ADHD bør læres å lese.

Og til de som tror det er sjempevanlig med sekshundre laken i begynnerlønn - det er ikke det. Det er helt ekstraordinært.

[Siritk]

Jeg har litt lyst til å si noe om en utfordring innad i "utdanningsgruppene" som Unio liker å kalle lærere, fysio, ergo, sykepleiere, prester osv. Hvis jeg hadde hatt en stilling i lønnsstige hadde jeg etter 8 år tjent nesten 40 000 mindre i året enn en adjunkt, til tross for lik utdanningslengde (jeg har en del videreutdanning). Som helsearbeider har jeg heller ingen tillegg for ansvar for brukere (sammenligner ift kontaktlærer). Dette er en problemstilling som gjør sitt til at Unio svekkes i forhandlingene. De 3-årige helseutdanningene med videreutdanning vil nærme seg lærerne, men det går ikke all den tid det man er i samme organisasjon. Derfor vil jeg påstå at utdanning utover grunnutdanning ikke lønner seg i stor grad for helsefolkene.

For å gjøre det klart, jeg har fått mye ut av videreutdanningene mine faglig sett, men de er bare verdt 20 000 i årslønn pr år heltidsutdanning.

[Katta]

Det er også vanskelig for unio å fronte "utdanning skal lønne seg" som parole når de organiserer mange med tre års høyere utdanning. Tre års høyskoleutdanning er vel ikke veldig høy utdanning i dette landet lenger. Skjønt det er jo definitivt lenger enn ufaglærte i samme fagområde.