Positivitets-rasisme?

[nokon]

Ler av Polyanna-vitsinga.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Positivitetsrasisme". For et latterlig begrep!

Jeg tror konstruktiv, positiv tenkning er bra og vil hjelpe i nesten alle situasjoner. Jeg tror man setter kroppen i bedre stand til å motstå sykdom, motta behandling og restituere seg, om man tenker "friske" tanker enn om man er lammet av angst og uro.

Jeg tror folk som gjennomgående tenker at glasset er halvfullt er lykkeligere og får livet bedre til enn de som alltid har halvtomt glass og dessuten venter at det nok blir helt tomt hvert øyeblikk.

En annen nevnte et eksempel her inne en gang tidligere, da dette var oppe. De lette etter en parkeringsplass, og en "The secret"-dame mente at "hvis vi bare SER FOR OSS en parkeringsplass, så dukker den opp!!!", noe som selvsagt er dustete. MEN: Når jeg leter etter parkeringsplass så er sjansene mine til å faktisk klare å spotte den lille luka, eller at det akkurat er plass bak siste bil på en rekke, bedre hvis jeg tror jeg skal finne en plass, enn om jeg kjører rundt og bannes over at ALDRI ER DET EN ENESTE PLASS Å OPPDRIVE!! For da vil jeg overse eller avfeie som umulig den lille går-akkurat-luka. See?

Jeg vet av egen erfaring at en fødsel man møter med krefter, overskudd, positiv tenkning og en fremoverlent holdning til jobben som skal gjøres går bedre enn en man møter med sukk og stønn og "FAEN, altså, at jeg skal plages sånn??"

Jeg vet også at positiv tenkning er vanskelig og krever mer enn å bare si til seg selv at "dette går nok bra, vet du!" (fødselseksemplet mitt er min tredje fødsel, og jeg visste fordømt godt at jeg burde ta meg sammen og ha en annen holdning til opplevelsen, men jeg var sur og lei og klarte ikke å skjerpe meg). Og at det er fordømt irriterende å bli møtt med "tenk positivt, da!!", når man har det kjipt.

Det er selvsagt alltid noen som tar alle ting for langt, det være seg positiv tenkning eller lavkarbokosthold eller hva det er. Idioter som ikke ser forksjell på "kan hjelpe i sykdomsbehandling" og "vil gjøre deg FRISK!!!".

Men gjennomgående tror jeg de fleste vil tjene på å se for seg bra ting, foran kjipe. Og de fleste vil ha utbytte av god mental trening på dette (fordi det ikke er lett).

Eg opplever ofte det motsette. Eg er nok ikkje slik skrudd saman at eg først tenker positivt, og eg får ofte dårleg samvit for å ikkje klare å vere så positiv som eg føler eg burde. Dermed blir ting verre, når eg ikkje klarer godta dei kjenslene eg faktisk har, fordi eg burde tenke positivt. Dersom eg klarer gi slepp på at eg burde tenke positivt, blir det paradoksalt nok lettare å handterer det som gjer at eg ikkje tenker positivt.

"Kan hjelpe" og "vil gjere deg frisk" er ein viktig distinksjon. Der er eg veldig einig.

[Polyanna]

Ja, jeg tror også det er viktig å gi seg tid til å være sur og sint, men tror det hjelper veldig om man er bevisst på at det er det man gjør.

Vi fikk en veldig, veldig negativ nyhet på jobb for en tid tilbake, jeg og en av mine ledere. Noe vi hadde jobbet masse med som plutselig gikk i vasken. Vi er begge positive mennesker, men her var vi enige: Nå må vi gå en tur og rett og slett være sure sammen en stund, for dette var JÆVLIG irriterende! Det var liksom ikke EN positiv vri på det, det var bare kjipt. Så vi gikk en tur og bannet og gjentok vår egen gruffing og bannet og gruffet mer. Så gikk vi tilbake på kontoret og tok fatt på noe annet.

Noen ting ER jo kjipt!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, jeg tror også det er viktig å gi seg tid til å være sur og sint, men tror det hjelper veldig om man er bevisst på at det er det man gjør.

Vi fikk en veldig, veldig negativ nyhet på jobb for en tid tilbake, jeg og en av mine ledere. Noe vi hadde jobbet masse med som plutselig gikk i vasken. Vi er begge positive mennesker, men her var vi enige: Nå må vi gå en tur og rett og slett være sure sammen en stund, for dette var JÆVLIG irriterende! Det var liksom ikke EN positiv vri på det, det var bare kjipt. Så vi gikk en tur og bannet og gjentok vår egen gruffing og bannet og gruffet mer. Så gikk vi tilbake på kontoret og tok fatt på noe annet.

Noen ting ER jo kjipt!

Det trur eg også er veldig sunt, å gruffe og gruffe ferdig. Men å la det vere rom for å la kjipe ting vere kjipe, fram til ein har gjort seg ferdig med det, er viktig for meg og mine reaksjonsmønstre. Og det opplever eg ikkje alltid at det er rom for, fordi det blir så viktig å vere positiv. Og då tipper positiviteten over i noko som blir litt destruktivt for min del.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror folk som gjennomgående tenker at glasset er halvfullt er lykkeligere og får livet bedre til enn de som alltid har halvtomt glass og dessuten venter at det nok blir helt tomt hvert øyeblikk.

Det er jeg enig med det i.

MEN (for det måtte jo komme? ) de folkene som sitter med et tomt glass, men som krampeaktig hevder at "Joda, dette er nok vann." Og nekter å reise seg for å gå to meter for å fylle opp glasset. Det er posivitetsrasister. De er også jævla irriterende. Og kors-på-halsen. Disse menneskene eksisterer - og ikke bare på mentalhospitaler.

[Milfrid]

Jeg synes også livet er uendelig mye bedre de dagene jeg tenker positivt enn de dagene jeg ramler ned i grøfta. Så jeg er definitivt en tilhenger av å tenke positivt, selv om jeg ikke tror man kan tenke seg frisk fra alvorlige sykdommer.

Hilsen var i kjelleren i går, men så snudde jeg tankegangen og i dag er livet mye lysere igjen.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er jeg enig med det i.

MEN (for det måtte jo komme? ) de folkene som sitter med et tomt glass, men som krampeaktig hevder at "Joda, dette er nok vann." Og nekter å reise seg for å gå to meter for å fylle opp glasset. Det er posivitetsrasister. De er også jævla irriterende. Og kors-på-halsen. Disse menneskene eksisterer - og ikke bare på mentalhospitaler.

De er ikke positivitetsrasister, de er idioter.

(Og ja, de er jævlig irriterende)

[shute]

Jeg fatter ikke hva ordet "rasisme" gjør i denne konteksten. Tøysete.

Utover det er det fint med evnen til å være konstruktiv, men i blant nødvendig å kunne være skitsur og gruffe litt først. Jeg har ikke egentlig en opplevelse av at det ikke er aksept for det.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg fatter ikke hva ordet "rasisme" gjør i denne konteksten. Tøysete.

Utover det er det fint med evnen til å være konstruktiv, men i blant nødvendig å kunne være skitsur og gruffe litt først. Jeg har ikke egentlig en opplevelse av at det ikke er aksept for det.

Har du lese kronikken? Forfattaren meiner at positiv-negativ-aksen blant mennesker er noko som høyrer til under "det er forskjell på fok" på same måte som andre akser, for eksempel hudfarge eller andre eigenskaper kor ein ofte hevder at det eine er bra og det andre er dårleg. I kronikken fungerer det som eit språkleg bilete.

[Polyanna]

Jeg leste hvordan den ble brukt, og syns fortsatt den er fjollete og på grensen til usmakelig.

Rase, kjønn, legning - det er noe en ER, diskriminering på grunnlag av at man er "feil" sort er skrekkelig.

Å rakke ned på folk som ikke klarer - eller velger å la være - noe som ville vært bra for dem, det være seg løping, å spise grønnsaker, slutte å røyke eller å tenke positivt, det er jo ikke PENT, men å sette det i boks med diskriminering av folk med annen hudfarge er useriøst og ufint og historieløst og jeg vet ikke hva.

[Éowyn]

Jeg liker ikke rasismebegrepet brukt her, jeg heller. Jeg synes det er med på å utvanne hva rasisme faktisk handler om.