Hvor mye betaler dere totalt på billån i måneden?

[Mams]

Jeg skal egentlig betale 1500,- pr måned, men har satt det opp til 2000,-
Svarte derfor 2000,-
Et å igjen og jeg er ferdig med billånet.

[Magica]

Vi betalte bilene cash, min kostet 40 000 for 7 år siden, min kjære sin 230 000 tror jeg. Han solgte leilighet.

Bil i huslån er vel ikke noe særlig, for da varer det jo evig lenge og blir mye renter?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Bil i huslån er vel ikke noe særlig, for da varer det jo evig lenge og blir mye renter?

Det varer jo lenge, men renta vår er bare 2,27.

[Pepper Lemon]

Jeg har billån, og det er et ønske. Jeg vil ikke betale bilen kontant, jeg vil heller ha all egenkapital i bolig. Dette fordi vi ønsker oss en større bolig etterhvert, og da er det viktig å ha mest mulig rom i boligpantet. (Det er egentlig heller ikke mye å spare på å dytte billånet inn i huslånet, med dagens rentesatser. Med boligrente på 3,6 % og billånsrente på 5,6 % vil det etter rentefradraget være snakk om småpenger. Et billån på 300.000 kr vil utgjøre 360 kroner i måneden i forskjell. Tenker man i samme åndedrag på å kjøpe dyrere bolig vil de 300.000 kronene kunne utgjøre mye større forskjell der.)

[kie]

En bil uten billån.

Jeg tenker at det slett ikke er så rart om folk kan kjøpe bil kontant, jeg. Har man råd til å betale 5000,- per måned på billån så burde man vel også ha råd til å starte med superbillig bruktbil (vi kjøpte en for 7000,- for få år siden) kjøpt kontant og så sette av de 5000,- på en høyrentekonto for å deretter bytte oppover.

Altså:
Om bilen til 7000,- kunne selges for 5000,- etter et år og vi i løpet av det året hadde spart 5000,- per måned istedet for å betale et billån, ville vi jo hatt 65 000,- å kjøpe ny bil for. Og da har jeg ikke regnet med renter på sparing. Rinse and repeat til man er fornøyd.

[apan]

Vi har ikke billån lenger. Vi kjøpte en bil fra 2006 i 2007, og hadde en del lån da, men betalte det ned på ca 4 år. Vi hadde vel opprinnelig nedbetalingstid på 5 år, men forserte det.

Jeg kunne aldri bakt bilen inn i boliglånet, på den måten betaler man altså ned på en bil på et tidspunkt hvor bilen knapt har verdi. En bil synker så kjapt i verdi at det lånet i mitt hode er noe man bør få i null så fort man kan.

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En bil uten billån.

Jeg tenker at det slett ikke er så rart om folk kan kjøpe bil kontant, jeg. Har man råd til å betale 5000,- per måned på billån så burde man vel også ha råd til å starte med superbillig bruktbil (vi kjøpte en for 7000,- for få år siden) kjøpt kontant og så sette av de 5000,- på en høyrentekonto for å deretter bytte oppover.

Altså:
Om bilen til 7000,- kunne selges for 5000,- etter et år og vi i løpet av det året hadde spart 5000,- per måned istedet for å betale et billån, ville vi jo hatt 65 000,- å kjøpe ny bil for. Og da har jeg ikke regnet med renter på sparing. Rinse and repeat til man er fornøyd.

Jeg ville verken personlig eller tatt med familien i bilene man gjerne ville ha funnet i en slik prisklasse - eller om man omså hadde doblet den prisen noen ganger.

Om jeg i de senere år hadde hatt egenkapital til å kjøpe en litt nyere bil, hadde det nok heller vært egenkapital som hadde vært aktuelt å skyte inn i bolig når vi kjøpte det sist.

I hvert fall slik boligprisene har utviklet seg i senere år, hadde jeg ikke sett noe spesielt problem med å skyte bilen inn i huslånet om jeg hadde hatt det lavt nok i forhold til boligens verdi. Når vi kjøpte hus for et par år siden løste vi inn billånet når vi hadde solgt vår forrige bolig, så slikt sett kan man jo si at en viss del av bilen på en måte ble gjort om til boliglån...

Men logikken:
Du skal spare flere tusen i måneden for å kjøpe bedre bil etter hvert. Da tar jeg heller lån og betaler de tusenlappene i måneden og har en bil som gjerne vil være mer forutsigbar utgiftsmessig, bedre å kjøre, sikrere, mer praktisk - få får heller det koste litt ekstra.

[Lavender]

Vi har 2700,- pr mnd. Jeg ønsker knapt bil, mannen er av en helt annen oppfatning. Vi bruker den knapt med ca 7000 km i året. Til at vi har bare en bil, så er nok valget vårt svært moderat i dette området.

Og vi har da hatt billån i boliglån tidligere. Sparte masse rente fordi vi betalte inn ekstra for at bil delen av lånet skulle være nedbetalt innen tre år.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Men logikken:
Du skal spare flere tusen i måneden for å kjøpe bedre bil etter hvert. Da tar jeg heller lån og betaler de tusenlappene i måneden og har en bil som gjerne vil være mer forutsigbar utgiftsmessig, bedre å kjøre, sikrere, mer praktisk - få får heller det koste litt ekstra.

Helt enig i denne uttalelsen. Å kjøpe en såpass rimelig bil vil i de aller fleste tilfeller føre med seg ganske høye reperasjons-/vedlikeholdskostnader kontra en nyere bil så fremt man ikke har tilgang på rimelige reservedeler og vet hvordan man mekker bil. Bare slike ting som rustskader kan gjøre at de ikke kommer gjennom EU-kontrollen og da blir det fort dyrt om man skal drive og kjøpe flere slike rimelige biler med omregistrering og alt som følger med et bilkjøp.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Helt enig i denne uttalelsen. Å kjøpe en såpass rimelig bil vil i de aller fleste tilfeller føre med seg ganske høye reperasjons-/vedlikeholdskostnader kontra en nyere bil så fremt man ikke har tilgang på rimelige reservedeler og vet hvordan man mekker bil. Bare slike ting som rustskader kan gjøre at de ikke kommer gjennom EU-kontrollen og da blir det fort dyrt om man skal drive og kjøpe flere slike rimelige biler med omregistrering og alt som følger med et bilkjøp.

Det der kommer helt an på bilen. Vi hadde en periode to biler: en eldgammel toyota (1983) og en nyere audi (2000-tallet). Toyotaen gikk gjennom eukontrollen uten problemer hver gang, mens det alltid var noe som måtte fikses med audien. Vi måtte skifte viftereima på begge bilene samtidig: toyotaen kunne husbonden skifte selv (motoren der var så enkel at jeg nesten skulle klart det selv også) og delene kostet 295,- Audien måtte på verksted, og totalen ble ihvertfall ti ganger dyrere.

Når det gjelder klimaregnskapet har jeg hørt det samme som flere andre her, at man bruker såpass mye under produksjonen at så lenge det er katalysator vil det ikke lønne seg å skifte ut bilen.

Toyotaen hadde ikke belter i baksetet, så ungene ble kun fraktet i audien. Det er forskjell på biler i forhold til sikkerhet når det skiller så mye på alder. Men jeg ville ikke vært redd for å kjøpe en 10 år gammel bil med gode testresultater.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Helt enig i denne uttalelsen. Å kjøpe en såpass rimelig bil vil i de aller fleste tilfeller føre med seg ganske høye reperasjons-/vedlikeholdskostnader kontra en nyere bil så fremt man ikke har tilgang på rimelige reservedeler og vet hvordan man mekker bil. Bare slike ting som rustskader kan gjøre at de ikke kommer gjennom EU-kontrollen og da blir det fort dyrt om man skal drive og kjøpe flere slike rimelige biler med omregistrering og alt som følger med et bilkjøp.

Jeg klarer ikke skjønne dette argumentet. Nyere biler taper seg ganske raskt i pris. Servicen man må følge pga garantien er svindyr. Vi har aldri vært i nærheten av å betale så mye reperasjoner på bilene vi har hatt som andre bruker kun på service. Tar du da med verditapet så er ny bil utrolig mye dyrere enn en eldre bil.

[Olympia]

Og bilverdenen er ikke svart/hvitt heller; det er faktisk en del eldre bilmodeller som ikke faller fra hverandre bare fordi de har rundet ti år, og som heller ikke koster skjorta i evt. vedlikehold.

Jeg jobber "med biler" og er slettes ikke enig at det nødvendigvis er et tapsprosjekt å kjøpe en ti år gammel bil av visse merker i forhold til å kjøpe en ny bil. Og at ti-tolv år gamle biler har så dårlig sikkerhet at det er farlig å kjøre dem er jeg heller ikke med på.

Det er ganske mange som kjøper seg en ti år gammel bil til en svært billig penge som har mye å tjene på det. Selv om de ikke mekker. Man kan selvsagt ikke kjøpe alt av gamle biler, men svært mange modeller holder seg atskillig lenger enn bare ti år.

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg klarer ikke skjønne dette argumentet. Nyere biler taper seg ganske raskt i pris. Servicen man må følge pga garantien er svindyr. Vi har aldri vært i nærheten av å betale så mye reperasjoner på bilene vi har hatt som andre bruker kun på service. Tar du da med verditapet så er ny bil utrolig mye dyrere enn en eldre bil.

Skal du følge en basis-service på omså en 10 år gammel bil, så koster det også litt. Jeg tenker unnlater her å tenke på at en del vil kunne gjøre noen ting selv - det er et overtall av dem som ikke vil gjøre det. Om man skifter registerreim på en 5 år gammel Passat eller 10 år gammel Passat er faktisk prisenforskjellen relativt liten. Oljeskifte er heller ikke så forskjellig akkurat. Men såklart, har du en bil som er bortimot verdt nada kan man skippe det og bare kjøre så lenge det går - bruk og kast...

Begynner bilen å bli noen år får man også en del slitasjedeler som etter hvert må byttes. JEg ser f.eks. en kompis som har en 98 modell Corolla. En bil som skal kunne regnes som ganske driftsikker og rimelig i vedlikehold. Men nå har støtdempere vært skiftet og bremseskiver og klosser foran har vært skiftet. Og klutsj. Og nå må noen mansjetter tas og bremsebånd bak og en del andre småting. Strengt tatt over det siste året sitter jeg med inntrykket av at han godt kunne betalt noen tusen i måneden og kommet totalt sett billigere ut av det - og kunne sikkert trekt i fra en tusenlapp i måneden for lavere drivstoff-forbruk på en nyere bil for hans del. Rusten gjør vel også sitt at bilen trolig vil være uten verdi om ikke så lenge.

Billigbilen han hadde før kvittet han seg med pga. reparasjonene hopet seg opp over tid og ble i snitt tusenvis per måned - i tillegg til det rent upraktiske rundt det.

Sett slik blir det også naturlig at besparelsen med å ha en eldre bil fort kan bli større hvis man kjører veldig lite - slik at det er mindre slitasje og mindre sjanse for at noe skjer. Snittkjørelengde i Norge per år for privatbiler ligger vel på ca. 15 000 km.

Ellers en artikkel fra Dine Penger: http://www.dinepenger.no/bruke/gunst...-ny-bil/598897

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det der kommer helt an på bilen. Vi hadde en periode to biler: en eldgammel toyota (1983) og en nyere audi (2000-tallet). Toyotaen gikk gjennom eukontrollen uten problemer hver gang, mens det alltid var noe som måtte fikses med audien. Vi måtte skifte viftereima på begge bilene samtidig: toyotaen kunne husbonden skifte selv (motoren der var så enkel at jeg nesten skulle klart det selv også) og delene kostet 295,- Audien måtte på verksted, og totalen ble ihvertfall ti ganger dyrere.

Jeg vil tippe ganske hardt at dette ikke er standarden for såpass gamle biler og at de aller, aller fleste bilene av den årsmodellen koster mer enn en noe nyere bil. Men betviler ikke at det finnes enkelte unntak.

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg klarer ikke skjønne dette argumentet. Nyere biler taper seg ganske raskt i pris. Servicen man må følge pga garantien er svindyr. Vi har aldri vært i nærheten av å betale så mye reperasjoner på bilene vi har hatt som andre bruker kun på service. Tar du da med verditapet så er ny bil utrolig mye dyrere enn en eldre bil.

Jeg snakker ikke om helt nye biler, det kjøper vi aldri. Men det er gjennomsnitlig stor forskjell på en nyere bil og en bil til noen få tusenlapper i hva man kan forvente av verkstedutgifter.

[Philomena]

Har 2 biler og 2 lån. En bitteliten fra 2011 og nå en ny 7seter. Skal få begge lånene inn i huslånet snart. Har alltid kjørt eldre biler og brukt bussen før men nå trenger vi 2 biler

[Toffskij]

Vi har ikke bil, men da vi hadde, var den innbakt i huslånet. For øvrig ler jeg høyt og støyende av tanken på å betale noe særlig mer enn 100 000 for en bil.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Vi har ikke bil, men da vi hadde, var den innbakt i huslånet. For øvrig ler jeg høyt og støyende av tanken på å betale noe særlig mer enn 100 000 for en bil.

He he, det er der jeg også er. Jeg har pittelitt lån på bilen, fordi jeg har vært lat og ikke giddet å betale ut lånet. Forøvrig en 98-modell, men den var ikke helt billig når jeg kjøpte den for 4 år siden.

Siden den sklir gjennom EU-kontroll på EU-kontroll uten anmerkninger kommer jeg til å beholde den til den dør, den kan ha mange år igjen.

Neste bil kommer ikke til å koste over 100 tusen heller- det vet jeg allerede.

Mitt inntrykk er at veldig mange som kjøper dyre biler (type 1 årslønn) baker det inn i huslånet. Lising er også blitt mer populært blant de jeg kjenner.

[Sneglo]

1 bil uten lån på.

Tenker vel å kjøpe ny bil etterhvert og da blir det vel billån, men får se, fryktelig glad i bilen jeg har for å si det sånn.

[Nessie]

Vi kjøpte en ny ASX i fjor, og har billån gjennom jobben til mannen som vi betaler (han blir trukket fra lønna tror jeg? ) hver mnd, og et er vel en 5-6000 kr tror jeg. Men da betaler vi ned ganske raskt.

[-ea-]

Om jeg skulle kjøpe "ny" bil nå, så ville jeg helst gjøre det med pant i bolig i stedet for i bilen. Kan jo ha et separat "billån" i boligen, lizm.

Har ikke billån på den jeg har, fordi jeg på merkunderlig vis hadde sparepenger nok på den tiden jeg kjøpte den.