Alkoholforbruk - hva regner du som "normalt"?

[Heilo]

Jeg er nysgjerrig på hva dere mener om alkohol. Litt fordi jeg noen ganger stusser litt på hvordan folk omtaler egne drikkemønster, og litt fordi jeg synes temaet er generelt interessant. Jeg har vokst opp med foreldre som ikke drikker alkohol av overbevisningsgrunner (ikke-religiøst livsstilsvalg), og har derfor fått det jeg selv vil kalle et kulturelt tvisyn på alkohol. Selv regner jeg meg som måteholden, og har i perioder vært mer eller mindre avholds, mens jeg i andre perioder har hatt det jeg selv tror er et ganske "normalt" drikkemønster. Men hva er nå det?

Hvor ofte drikker du alkohol, og hvor mye drikker du av gangen? Hvor mye drikker du tilsammen i uka, omtrent? Er det noen situasjoner der du aldri drikker, dvs regner det som unormalt eller upassende å drikke? Er det noen situasjoner der du alltid drikker, og regner det som unormalt eller upassende å ikke gjøre det? Hvor går grensen for hva du synes er et for høyt alkoholforbruk?

For mitt eget vedkommende kan jeg svare at jeg for tida ikke drikker alkohol. I de periodene da jeg har gjort det har jeg som regel drukket en eller to ganger i uka, eller mindre, og da vanligvis 1-2 glass vin. Altså et samlet forbruk på godt under 1 flaske vin i uka. Jeg blir stresset og blir ukomfortabel med min egen person hvis jeg drikker så mye at jeg blir merkbart beruset. Jeg drikker ikke sammen med barna mine, men jeg har drukket vin hjemme etter at de har lagt seg om kvelden. Jeg er ikke helt komfortabel med det for egen regning. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det upassende eller unormalt for andre å drikke begrenset mengde alkohol til maten sammen med barn, men jeg blir noen ganger litt i stuss på akkurat hvor grensen går for at det kan bli for mye. Det avhenger naturligvis også av barnas alder. Det er ingen situasjoner der jeg alltid drikker. Men jeg merker at det er noen situasjoner der andre blir mer utilpass av det hvis jeg ikke drikker. Det gjelder nok særlig festlige anledninger i jobbsammenheng, type julebord, sommeravslutninger og disputasfester.

Jeg er usikker på hvor grensen går for et "for høyt" alkoholforbruk. Det er vel bl.a. derfor jeg spør hva andre mener. Men en subjektiv grense er vel når alkoholforbruket går ut over jobb, familie eller andre nære personer. Skjønt det er vel ganske vanskelig å fastsette nøyaktig hvor den grensa går også...

[Kirsebær]

Alkoholforbruket er for høyt når det styrer rutiner og skaper et problem i forhold til mennesker eller jobb.

Jeg tror ikke man kan si at en gitt mengde alkohol, eller hvor ofte man tar et glass vin kan si noe om slikt.
En venninne drikker et glass vin stort sett hver kveld, tror jeg. Jeg drikker alkohol kanskje 1-2 ganger i måneden. Da drikker jeg meg full.
Ingen av oss har noe alkoholproblem, men det viser litt hvor forskjellig forhold man kan ha til det.

[celebelen]

Det vanligste her hjemme er at vi deler en flaske vin i helgen, eller tar et par øl, når Lille Ville har lagt seg. Jeg kan godt drikke et glass vin til maten selv om det er barn til stede, men ikke så mye at jeg blir beruset. På rene voksenfester kan jeg drikke mer, avhengig av settingen.

Jeg synes ikke det er merkelig at andre ikke drikker (har alltid hatt venner som er avholds), så for meg er det like "normalt" som de som drikker seg mer eller mindre småfulle på fester.

[Røverdatter]

Jeg har et veldig avslappet forhold til alkohol og kan både ta en tur ned grisefylla og kose meg med god vin til mat sammen med gode venner.

Jeg drikker vanligvis ikke hver uke så jeg aner ikke hva slags forbruk jeg har. Det er ikke stort og jevnt iallefall.

[Blå]

Jeg har vel et moderat/høyt alkoholforbruk.

Jeg drikker et glass vin eller en halvliter øl ca 4 ganger i uken. Om jeg er i selskap eller går ut kan jeg strekke det til to. Jeg drikker uhyre sjelden mer enn to glass og jeg drikker meg ikke full.

Jeg kan ta et glass vin eller øl med barn til stede, vanligvis til middag når vi har gjester. Jeg drikker klart mindre alkohol med barnene til stede etterhvert som de blir eldre fordi jeg ønsker å understreke at man ikke må drikke alkohol for å ha det hyggelig sammen med andre.

De eneste anledningene hvor jeg absolutt ikke kan se for meg alkohol er om jeg skal kjøre bil. Og jeg serverer alltid alkohol om jeg har voksne mennesker på middagsbesøk. Jeg gjør ikke noe nummer av om folk vil ha alkohol eller ikke, og jeg har alltid et godt (og voksent) ikke alkoholisk alternativ (alkoholfritt øl, farris og/eller god eplejuice).

[Heilo]

Takk for svar, Kirsebær. Jeg tar sjansen på å være litt sånn barnslig rett frem med noen oppfølgingsspørsmål. Hva mener du med "full"? Sjarmerende snøvlete og fnisete, eller sjanglefull? Hvor mye alkohol skal til for at du regner deg selv som full? Hvor full er "ok" full versus ikke ok?

NB: Det er ikke meninga å være retorisk eller noe, jeg er bare oppriktig interessert i dette temaet og siden det er litt tabu å spørre for mye direkte tenkte jeg å benytte anledninga til å gjøre det her i tråden.

[Tjorven]

Jeg synes også at problemstillingen man tar opp i HI er interessant. Hva er "normalt"?

Både jeg og mannen min drikker alkohol, og vi drikker relativt ofte. Vi deler en flaske vin i helgene. Noen ganger både fredag og lørdag. Vi kan ta oss en øl til maten på en helt vanlig hverdag. Når vi er på ferie i syden konsumerer jeg alkohol nesten hver dag. Litt vin til maten, deling av vin på terrassen, en øl i solstolen ved bassengkanten. Dette er alkohol vi drikker selv om vi er sammen med ungene, men jeg føler på ingen måte noen beruselse. Jeg liker smaken, rett og slett.

Vi kan begge bli gladbrisne på fest, men det skjer bare en sjelden gang imellom. Da er ikke ungene tilstede.

Vi er begge vokst opp i hjem med samme forhold til alkohol som vi har. Ingen problemer overhodet, men et visst konsum. Jeg har sett faren min full på fest som barn, men jeg husker det slett ikke som ubehagelig. Bare morsomt. Jeg visste uansett at jeg alltid kunne stole på ham.

Jeg blir litt provosert over kampanjer som lyder "Unner du ikke ungene dine en hvit jul?" med hentydning til at man ikke bør drikke. For jeg ser ikke problemet med at jeg drikker litt når jeg har fri selv om ungene er tilstede. Det sies at unger merker forskjell tidligere enn vi aner. Men hva så? Jeg er fremdeles fullstendig til å stole på.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Takk for svar, Kirsebær. Jeg tar sjansen på å være litt sånn barnslig rett frem med noen oppfølgingsspørsmål. Hva mener du med "full"? Sjarmerende snøvlete og fnisete, eller sjanglefull? Hvor mye alkohol skal til for at du regner deg selv som full? Hvor full er "ok" full versus ikke ok?

Jeg er sjelden/aldri sjanglefull. Men jeg drikker stort sett bare alkohol i festlige lag og da blir det mer enn et par alkoholenheter.
Noen ganger føler jeg meg full av 4 øl, forrige helg drakk jeg 9 øl og et par drinker og kjente det ikke nevneverdig før dagen etterpå.
Jeg syns det er greit å drikke seg full så lenge man er nogen lunde klar i hodet likevel, og så lenge det ikke innebærer en personlighetsendring.

Det har hendt i voksen alder at det har blitt for mye. Sånn at jeg kjenner at jeg ikke har kontroll. Eller kjenner at motorikken ikke er helt på høyden. Da drar jeg hjem. Men det skjer som sagt så sjeldent at jeg grenser mot å kalle det aldri.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Hva mener du med "full"? Sjarmerende snøvlete og fnisete, eller sjanglefull?

Her kan vel egen og andres oppfatning være noe avvikende til tider.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes også at problemstillingen man tar opp i HI er interessant. Hva er "normalt"?

Både jeg og mannen min drikker alkohol, og vi drikker relativt ofte. Vi deler en flaske vin i helgene. Noen ganger både fredag og lørdag. Vi kan ta oss en øl til maten på en helt vanlig hverdag. Når vi er på ferie i syden konsumerer jeg alkohol nesten hver dag. Litt vin til maten, deling av vin på terrassen, en øl i solstolen ved bassengkanten. Dette er alkohol vi drikker selv om vi er sammen med ungene, men jeg føler på ingen måte noen beruselse. Jeg liker smaken, rett og slett.

Vi kan begge bli gladbrisne på fest, men det skjer bare en sjelden gang imellom. Da er ikke ungene tilstede.

Vi er begge vokst opp i hjem med samme forhold til alkohol som vi har. Ingen problemer overhodet, men et visst konsum. Jeg har sett faren min full på fest som barn, men jeg husker det slett ikke som ubehagelig. Bare morsomt. Jeg visste uansett at jeg alltid kunne stole på ham.

Jeg blir litt provosert over kampanjer som lyder "Unner du ikke ungene dine en hvit jul?" med hentydning til at man ikke bør drikke. For jeg ser ikke problemet med at jeg drikker litt når jeg har fri selv om ungene er tilstede. Det sies at unger merker forskjell tidligere enn vi aner. Men hva så? Jeg er fremdeles fullstendig til å stole på.

Godt skreve! Eg har det omtrent på samme måten. I helgene drikke vi vin både fredag og laurdag. Mengdene er på en slik måte at vi blir lett berusa. Ei flaske kvar omtrent tenker eg. Da tar eg et glass mens eg lage middagen, et eller to til middagen (på dette tidspunkt er ungane i seng) og et til utover. I tillegg er eg vel på det eg kalle fest en gong pr.måned. Da er eg sjarmerende snublefull og er sliten dagen derpå. Ungane er aldri involvert i slik type festligheter. Eg kan også gjerne ta meg et glass vin en tirsdag, men i desse slanketider droppe eg det.

[Addison]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Godt skreve! Eg har det omtrent på samme måten. I helgene drikke vi vin både fredag og laurdag. Mengdene er på en slik måte at vi blir lett berusa. Ei flaske kvar omtrent tenker eg. Da tar eg et glass mens eg lage middagen, et eller to til middagen (på dette tidspunkt er ungane i seng) og et til utover. I tillegg er eg vel på det eg kalle fest en gong pr.måned. Da er eg sjarmerende snublefull og er sliten dagen derpå. Ungane er aldri involvert i slik type festligheter. Eg kan også gjerne ta meg et glass vin en tirsdag, men i desse slanketider droppe eg det.

Jeg er veldig på linje med Tjorven og Tussa, nesten som jeg kunne skrevet det selv .

[Bokormen]

Vi er vel temmelig moderate tror jeg, men ikke avholds. Med hensyn til ungene synes jeg det er greit å vise både at en kan kose seg med et glass vin og stoppe der, men også at vi fint kan kose oss uten alkohol også. Vi har litt for mange venner og bekjente som har gradvis flyttet grensen mht hva som er normalt. Jeg tror mange anser seg selv som et "passende gjennomsnitt" og justerer grensene for hva som er greit etter hvor mye de selv drikker.

[Elise]

Jeg drikker sjelden, men trår skikkelig til når jeg først drikker. Er vel på fest/bytur 1 gang per 4-8 uke eller noe i den duren, og da blir jeg gjerne full. Enten go-full, eller det bikker over i tåpelig-dritings. Da lover jeg meg selv dagen etter at det ikke skal skje igjen, men likefullt mister jeg kontrollen neste gang.


Jeg drikker aldri foran ungene, ikke engang et glass. Det er litt av overbevisningsgrunner, men også pga jeg rett og slett ikke er noe særlig glad i smaken på noe særlig alkohol, så om jeg først skal drikke det, er det fordi jeg har intensjon om å få en reaksjon på innholdet, ikke fordi det smaker godt.

[Adrienne]

Jeg drikker veldig lite alkohol, ikke fordi jeg har et bevisst forhold til det, men fordi jeg rett og slett ikke liker det godt nok til at jeg gidder. Jeg tar selvsagt noen glass i hyggelige lag, og feires det med champagne så tar jeg meg et glass, men hjemme og på hytta er det veldig, veldig sjelden jeg tar meg et glass med vin eller en øl. Og stort sett så stopper jeg å drikke når jeg merker jeg begynner å bli beruset, det hender fra tid til annen at jeg også tar den helt ut, men jeg tror at en skikkelig fest 1-3 ganger i året er helt greit.

[polarjenta]

Jeg drikker veldig lite. De gangene jeg drikker så er det på fest, og da blir jeg jo som regel full(ikke sånn sjanglefull). Jeg drikker aldri til mat. Sånn egentlig kunne jeg like gjerne vært avholds, og jeg vet med ganske stor sikkerhet at jeg ikke hadde savnet alkohol om jeg hadde bestemt meg for å bli avholds. Jeg drakk ikke alkohol i en periode på ca 5 år, de 2 siste årene var pga graviditet og amming. De 3 første bare fordi jeg ikke drakk. Jeg savnet ikke alkohol en eneste gang.

Jeg drikker aldri når ungene er tilstede, da spiller det ingen rolle om de er våkne eller sover, så lenge de er i hus smaker jeg ikke alkohol.

[GinaK]

Egentlig burde jeg drukket mye mer for gubben drikker så og si aldri. HAn orker ikke for han blir visst sliten dagen etter etter kun en øl eller et glass vin. Han kjører alltid hjem.
Fint for meg når vi er i selskap men jeg drikker ikke særlig mye heller.
Vi har alltid vin når vi har bursdager og inviterer på middager men det blir toppen to glass på meg. Ingen andre i slekta drikker noe veldig heller. Gutta tåler å se det lille vi drikker.
Det kan gå ukesvis imellom de helgene jeg åpner en flaske vin. Da drikker jeg den opp ila. fredagen og lørdagen.
Nå har jeg ikke drukket vin siden sommerferien, men da drakk jeg til gjengjeld spansk vin hver kveld da pluss noen Corona-øl, Irish og litt annet... Før det var det litt på 17.mai og litt i påsken..

Foreldrene mine drakk svært lite da jeg vokste opp men husker at de hadde en sånn brun langpils stående på bordet innimellom. Aldri noe fyll.

[Frk_Fryd]

Det går i perioder, og vi har ikke et jevnt alkoholinntak på noen måte. Jeg kan vel igrunn signere Tjorven sitt innlegg, med unntak av at vi ikke drikker vin eller øl hver eneste helg.


"Problemet" mitt er vel heller at jeg tror at jeg fortsatt kan drikke like mye som da jeg var student med 7 kg mer på ræva og drakk hver helg.

[Acsa]

Jeg er avholds, og har vært det (med et unntak for en kveld for å teste ut) i tolv år. Jeg har en mann som drikker alkohol, og jeg serverer gjester alkohol. Mitt valg om å ikke drikke er et ikke-religiøst valg med en begrunnelse som er delvis personlig og delvis alkoholpolitisk.

Jeg er tidvis irritert eller oppgitt over hvordan normen er så sterk på at det "skal" drikkes alkohol. Jeg har noen representasjonsmiddager i året, og det må aktivt holdes over vinglasset nesten hver gang en kelner kommer vimsende forbi med flasken i hånden, og det er sjelden det tilbys gode alternativer - og en lunken farris er både mindre stas og metter betraktelig mindre enn fire-fem glass vin. Jeg har ikke problemer med å si fra, men for de som har alkoholproblemer, eller ikke ønsker oppmerksomhet om at de for anledningen ikke drikker, så vet jeg dette er problematisk.

[Darth]

Jeg er litt som Strutsen, har også vokst opp med alkoholiker boende i huset, heldigvis ikke mine foreldre. Jeg har nok ikke et normalt forhold til alkohol, og jeg reagerer ofte på alkoholdrikking sammen med barn. Når barn ikke er til stede så kan folk drikke så mye de vil, det er helt greit for meg - men koblinga barn og rus, den er jeg ukomfortabel med. Også når det er snakk om lett rus. Jeg tror at mange bagatelliserer eget ruskonsum og hvordan barna opplever det. :skrape:

Men, jeg er ikke fullstendig avholds - selv om jeg lett kunne ha vært det uten at jeg følte at jeg ofret noe. Jeg drikker kanskje alkohol 2-4 ganger i året - typisk julebord, sommeravslutning og kanskje en gang eller to i tillegg til det. Med ett unntak er alle de anledningene uten barn. På julaften drikker jeg rødvin til julemiddagen når vi feirer med svigerfamilien - og grunnen til at jeg gjør det er at det er en tradisjon som mannens familie har hatt, og jeg ønsker ikke å overføre mine lett nevrotiske holdninger til alkohol til ungene. Det er ingen som drikker mer enn et glass, og ingen er beruset - verken lett eller tungt. På den måten tenker jeg at ungene får oppleve at man kan drikke alkohol uten at det blir ubehagelig. For - til daglig så drikker ikke vi alkohol, verken jeg eller mannen. Ikke når vi har gjester heller i grunn. Vi koser oss ikke med alkohol i helgene, vi drikker ikke alkohol på familieferier, vi serverer ikke alkohol ved andre familiefeiringer enn bryllup. Mannen drikker noe oftere alkohol enn meg - det henger sammen med at han stort sett deltar på lønningspils med en gjeng tidligere kollegaer en gang i måneden, det er han vel unt.

[Ru]

Jeg drikker alt for sjelden.
Jeg liker ikke øl og dermed er det mest vin og rusbrus det går i, og rusbrus er ikke noe man tar en flaske av til kvelden synes jeg. Vin kan man jo alltids gjøre det med, men det blir det aldri til.
Mannen er ikke så glad i vin, så dermed blir det ikke åpnet en flaske vin til gode middager om han ikke vil ha. Det er bare sånn det er blitt, og derav at jeg drikker for sjelden. Jeg kunne nok godt tenke meg å drikke mer god vin til god mat, men ikke bare for å drikke meg full lizzom.

Jeg har aldri noen sinne vært så full at jeg ikke har visst hva jeg har gjort. Det kommer jeg selvsagt aldri til å innrømme.