Samfunnsklasser og livsstil

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er et samfunnsproblem at man i mindre grad enn tidligere er stolt av å ha en skikkelig fagutdanning - og at mange som egentig ville ha hatt stor glede og nytte av å velge dette heller velger allmennfag med tanke på å studere, også blir det bare helt feil og elendighet alt sammen.

Jeg har en "lavere" fagutdanning (helsesekretær er vel en fagutdanning, er det ikke?? I alle fall "bare" en videregående utdanning), og har ofte opplevd det jeg opplever som litt dårlige holdninger til mitt yrkesvalg. Spesielt er det mange som har reagert fordi jeg først gikk allmenfaglig linje med bedriftsøkonomi og samfunnsfaglig matte som valgfag, og deretter valgte å ta en såpass lavstatus yrkesutdanning etterpå. Og mange har nok vært overrasket fordi jeg i tillegg gitt ut av allmenfaglig (jeg skriver det feil, gjør jeg ikke?? ) linje med gode karakterer. Har fått mange uttalelser som "hvorfor valgte du ikke å bli sykepleier/lege/whatever i stedet? Det er jo mye bedre betalt".

Da jeg var yngre synes jeg det var vanskeligere å stå for valget mitt overfor de som reagerte på den måten, selv om jeg alltid har trivdes med valget mitt og fremdeles mener at det er det beste valget jeg kunne tatt for min egen del. Det bunnet nok i at jeg også selv nok mente at jeg "burde" ha tatt høyere utdannelse for det var jo det riktige å gjøre. Nå har jeg mindre problemer med det, og blir nesten litt ekstra opptatt av å snakke opp yrkesfaglige utdannelser når jeg møter på folk med slike holdninger. Jeg blir definitivt ikke rik av å gjøre det jeg gjør, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke kunne funnet en jobb som passer meg bedre, spesielt ikke nå etter at jeg har funnet den perfekte jobben innen rusomsorgen.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg har inntrykk av at det er mange som deg og. Det er derfor eg lurer på om "Eg burde vel ha studert meir, men eg orker ikkje ta påbygg" er ein slik ting folk seier, når dei møter meg, fordi eg presenterer meg og seier at eg er norsklærar på vidaregåande skule. Av og til har eg inntrykk av at det er ein slags tvang over det å skulle innrømme at ein burde hatt høgare utdanning, viss du skjønner? Den perioden eg skreiv master i litteratur, hadde eg ein tendens til å ha følgjande samtalar på fest og i bryllup, når eg møtte folk eg ikkje hadde snakka med på lenge:

- Hei, det var lenge sidan! Kva driv du med?
- Eg skriv master i litteratur, enn du.
- Åh, er ikkje det vanskeleg? Eg er bare rørlegger/frisør/hjelpepleiar/elektrikar etc. Men eg har dysleksi og har aldri vore spesielt flink til å lese.

Nå er det lenge sidan eg har vore i ein setting kor eg har møtt folk som eg gjekk på barne- og ungdomsskulen saman med, men eg blei stadig forundra over denne tendensen til å nedvurdere seg sjølv og det ein sjølv dreiv med. Eg lurer av og til på om det enten er slik at fagarbeidarar har dårleg sjølvtillit i møte med akademikarar, eller at dei tenker at dei burde unnskulde seg for sitt val, fordi dei trur at ein akademikar ser ned på ein fagarbeidarar. Nå i det siste har samtalane vore slik:

- Hei det var lenge sidan, kva driv du med?
- Eg er norsklærar på ein vidaregåande skule.
- Åh. Ja, eg er rørlegger/frisør/hjelpepleiar/elektrikar etc. og har tenkt at eg burde ta påbygg, men det er så vanskeleg. Norsklærar, altså?

Eg synest ikkje det er dårleg å vere rørleggar eller frisør, men eg har inntrykk av at folk føler dei må beklage yrkesvalet sitt, når eg seier kva eg driv med. Men eg veit ikkje korfor.

Som jeg skrev over, så møter jeg fremdeles (dessverre) på litt for mange som sier ting som jeg opplever som et signal på at jeg har en "mindreverdig" jobb. Jeg tror definitivt ikke det bunner i min egen dårlige selvtillitt ift yrkesvalget mitt (siden jeg ikke lengre har det, og har gått fra å ha dårlig selvtillit ift det til å nå være stolt over det jeg gjør, og dermed har opplevd dette i begge "settinger"). Derfor kan jeg godt se for seg at enkelte synes de nærmest må "beklage" yrkesvalget sitt, hvis de selv føler de ikke helt strekker til overfor høyere utdannede mennesker. Men jeg er enig med det at det er veldig synd at det slik (for jeg leser det du skriver slik), dog, for vi trenger folk med alle utdanninger og egenskaper for å få dette landet til å gå rundt.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg har alltid følt at min fagutdanning har vært null verdt på dette forumet.

Hentet fra klassereisetråden:

"Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse, foreldrene mine har kun fagbrev"

"Men siden mine foreldre ikke har høyere utdanning, bare hadde vært flinke på skolen tom. gymnaset, så kom de etterhvert til kort. Det å tenke kritisk blir fort til konspirasjonsteorier."

"Ja, jeg har nok klassereist. Er den første i familien med utdannelse ut over vgs."

Og essensen i den andre tråden, for klassereise handler nemlig om høyere utdannelse: "Jeg har ikke reist, alle i familien min har universitetsutdannelse. Mannen min har reist et stykke, han er den eneste i sin familie med universitetsutdannelse."

Jeg overraskes over den enkle tankegangen fra mennesker med høyere utdanning.

Har ikke lest den klassereise-tråden du henviser til, men dette er bl.a. en del av det jeg også opplever innimellom.

MEN når det er sagt, så må jeg si at jeg synes det blir stadig mindre av den type holdninger til lavere utdanning. Nå er jeg egentlig mer "plaget" av at folk blir veldig opptatte av hvor "edelt" det må være å jobbe innen rusomsorgen. Jeg vet at jeg nok legger litt opp til det selv, fordi jeg ikke klarer å bli nærmest amorøs når jeg snakker om jobben min, og pasientene "mine", men samtidig så synes jeg det blir bare rart å skulle tenke på det som en jobb som "gir en så veldig mye fordi man hjelper de svake i samfunnet". Blir litt oppgitt av det også må jeg innrømme, fordi punkt 1: de er ikke "de svake i samfunnet" og punkt 2: det er ikke alltid veldig glamorøst det vi driver med kan man si. Når det er sagt så ER det ofte veldig givende, så jeg klarer liksom ikke helt å motargumentere dem så veldig heller. Vanskelig det der altså.

Hmmmm... Jeg hadde en ting til jeg ville si i denne anledningen, men det har jeg nå glemt såe... ja... Kanskje jeg kommer på det senere.

Jo! Nå kom jeg på det: Jeg ser både nyheter, leser Aftenposten (og til og med Dagens Næringsliv innimellom), leser bøker også (men det er veldig variabelt hvilken type - her snakker vi alt fra barnebøker, via husmorporno til mer "høyverdig" litteratur), hører på alle typer musikk (fra skikkelig sint metall til klassisk musikk, men muligens ikke så mye på korpsmusikk og svensktoppar om jeg skal være ærlig), men leser også VG og dagbladet på nett, har til og med BETALT for Se&Hør () selv om det er lenge siden nå og ser både skikkelig trash-TV og lett underholdning på TV selv jeg også elsker dokumentarer og "fagprogrammer" (eller hva man nå skal kalle det).

[Tallulah]

Skremmern, jeg skjønner ikke konklusjonen din. Det at man har klassereist ved å ta høyere utdannelse betyr ikke at man ser ned på din utdannelse. Det blir også diskutert forskjellen på kulturell og økonomisk kapital, og flere forteller at de ikke har noe særlig utdannelse, deriblant meg. Jeg har aldri følt meg uglesett på FP av den grunn.

[Magica]

Jeg og samboeren min er de eneste i våre familier med utdanning utover vgs. Det betyr ikke at andre i familien ikke har gjort suksess i arbeidslivet, tvert i mot.

Forskjellene på meg og mamma&pappa er de leser VG, ser tv2 og hører p4, jeg leser aftenposten, ser nrk og hører p1/p3, for å illustrere. Og så leser jeg bøker, det gjør ikke dem. Jeg tviler virkelig på at dette kommer av utdanninga mi, tanken har ikke slått meg før nå. Jeg gjør det fordi jeg liker det.

[Maverick]

Det som har fascinert meg litt på FP i forhold til "resten av verden" er at det stadig trekkes frem hvor urettferdig det er at de uten høyere utdanning kan finne på å være frekke nok til å tjene bedre enn de med høyere utdanning.

"Jeg har fire år på høyskole bak meg, og allikevel tjener søsteren min som jobber i utelivsbransjen og droppet ut av videregående mer enn meg! Det er fryktelig urettferdig!"



Men om noen på FP ser ned på meg fordi jeg er en uutdannet banditt, så har jeg i det minste ikke merket noe til det, eventuelt avskrevet det og tenkt at vedkommende er misunnelig fordi jeg tjener bedre. :flirer:

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Men om noen på FP ser ned på meg fordi jeg er en uutdannet banditt, så har jeg i det minste ikke merket noe til det, eventuelt avskrevet det og tenkt at vedkommende er misunnelig fordi jeg tjener bedre. :flirer:

Skulle ønske jeg kunne tenke det samme kjenner jeg. Faren min mener jeg driver en slags avansert form for veldedighetsarbeid. Men jeg KAN jo tenke "men jeg får jo (eller burde jo i det minste få) bedre betalt i himmelen" (siden jeg jobber i en så høyverdig bransje mener jeg ).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det som har fascinert meg litt på FP i forhold til "resten av verden" er at det stadig trekkes frem hvor urettferdig det er at de uten høyere utdanning kan finne på å være frekke nok til å tjene bedre enn de med høyere utdanning.

"Jeg har fire år på høyskole bak meg, og allikevel tjener søsteren min som jobber i utelivsbransjen og droppet ut av videregående mer enn meg! Det er fryktelig urettferdig!"

Men om noen på FP ser ned på meg fordi jeg er en uutdannet banditt, så har jeg i det minste ikke merket noe til det, eventuelt avskrevet det og tenkt at vedkommende er misunnelig fordi jeg tjener bedre. :flirer:

Jeg har ikke inntrykk av at så veldig mange på FP tenker slik? Jeg tenker iallfall at utdannelse bare er en av faktorene som kan telle når det gjelder lønn, behov for arbeidskraften teller ofte like mye. Det hjelper ikke å ha 7 års utdannelse med master i samfunnorganisasjonskunstfilosofi hvis det er bruk for ca. en person i landet med den utdannelsen, liksom.

Ellers så har jeg generelt liten snøring på hva mange av brukererne på FP driver med, så utdannelselengde er som regel ikke noe jeg har i bakhodet når jeg diskuterer med noen.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke inntrykk av at så veldig mange på FP tenker slik? Jeg tenker iallfall at utdannelse bare er en av faktorene som kan telle når det gjelder lønn, behov for arbeidskraften teller ofte like mye. Det hjelper ikke å ha 7 års utdannelse med master i samfunnorganisasjonskunstfilosofi hvis det er bruk for ca. en person i landet med den utdannelsen, liksom.

Ellers så har jeg generelt liten snøring på hva mange av brukererne på FP driver med, så utdannelselengde er som regel ikke noe jeg har i bakhodet når jeg diskuterer med noen.

Jeg har lagt merke til det ved gjentatte anledninger, men det er sikkert mye fordi jeg er litt ekstra obs på det. Det blir jo gjerne slik, det som er innenfor eget interessefelt/såre tær ser man lettere enn alt det andre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Som ledd i den totale dannelse og sikring av sosioøkonomisk klasse er det vel ingen tvil om at høyere utdannelse har stor verdi for enkeltmennesket, all statistikk viser jo nettopp det.
Men, det betyr ikke at de som utdanner seg til snekkere eller tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeid ikke kan tilhøre middelklassen.

Men man kan jo ikke se på tall og statistikk alene, når man snakker om verdi. Det blir å frarøve det totale bildet noe veldig viktig. Den høyere utdannelsen må jo kunne brukes til noe, det hjelper ikke med egenverdi hvis man ikke tjener nok til å forsørge seg selv, og det hjelper ikke med pengeverdi hvis man mistrives i jobben og egentlig ville jobbet med noe helt annet.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Skremmern, jeg skjønner ikke konklusjonen din. Det at man har klassereist ved å ta høyere utdannelse betyr ikke at man ser ned på din utdannelse.

Jeg tror det er jeg som eier problemet, for jeg er definitivt ekstra obs og litt var på det. Men selv om man altså tar utgangspunkt i artikkelen synes jeg det er litt tøysete å påstå at man har klassereist pga utdanning alene. Å lese at "forldrene mine har ingen utdanning utover vgs, mens jeg har universitetsutdannelse" forteller oss ikke så mye sånn egentlig. Man kan sulle rundt på universitetet i mange, mange år uten at man blir så mye, og foreldrene kan ha fagbrev som gir god inntjening og høy egenverdi.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men selv om man altså tar utgangspunkt i artikkelen synes jeg det er litt tøysete å påstå at man har klassereist pga utdanning alene. Å lese at "forldrene mine har ingen utdanning utover vgs, mens jeg har universitetsutdannelse" forteller oss ikke så mye sånn egentlig. Man kan sulle rundt på universitetet i mange, mange år uten at man blir så mye, og foreldrene kan ha fagbrev som gir god inntjening og høy egenverdi.

Jeg tror du kanskje ikke helt legger det samme i begrepet "klasse" som mange andre. Inntekt har ikke nødvendigvis noe med klasse å gjøre (sånn som flere påpekte i den andre tråden), men det har en viss sammenheng med utdannelse. Grunnen til det er at at refleksjonsnivå gjerne øker med utdannelse, og det samme gjør kulturkonsum. Selvsagt er det ikke skarpe skillelinjer her, og klasse har heller ikke sammenheng med egenverdi.

Men det skal godt gjøres å ikke foreta en klassereise om foreldrene dine er ufaglærte kroppsarbeidere og man selv tar en lengre universitetsutdannelse. Hvertfall i vår og våre foreldres generasjon.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men man kan jo ikke se på tall og statistikk alene, når man snakker om verdi. Det blir å frarøve det totale bildet noe veldig viktig. Den høyere utdannelsen må jo kunne brukes til noe, det hjelper ikke med egenverdi hvis man ikke tjener nok til å forsørge seg selv, og det hjelper ikke med pengeverdi hvis man mistrives i jobben og egentlig ville jobbet med noe helt annet.

Nei, men det totale bildet, rent statistisk, viser jo at disse tingene henger sammen. Det er sammenheng mellom levekår, trivsel på jobben, helse og utdanningsnivå og den går i favør av høyere utdanning. Men med det prøver jeg ikke å si at man ikke kan ha en jobb som krever fagbrev og allikevel ha det kjempefint med jobben sin og score bra på nevnte punkter. Det er jo mer sammensatt en som så på individnivå, men snakker man generelt, er det en klar sammenheng.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har lagt merke til det ved gjentatte anledninger, men det er sikkert mye fordi jeg er litt ekstra obs på det. Det blir jo gjerne slik, det som er innenfor eget interessefelt/såre tær ser man lettere enn alt det andre.

Jeg er litt omvendt på en måte. Jeg er langt fra høyt utdannet i FP-målestokk, men jeg er ofte irritert på meg selv pga masse studielån og lite uttelling. (Her teller jo flere faktorer, utdannelsen ble frontet som veldig anvendelig fra studiestedet sin side, naturligvis , og jeg ble flasket opp i en familie med lite skolegang, hvor man ble opplært til at dersom du var flink på skolen kom du til å tjene godt og ha masse glede av å studere.)

Dette er et område jeg nok har merket forskjeller til venner som vokste opp med foreldre med høy utdannelse og som alltid var veldig oppdaterte. De fikk med seg mye nyttige råd og innspill på alt fra hvilke valgfag som var lure å ha til hvor det er bra å studere, og hvilke retninger det kom til å trenges arbeidskraft i i framtiden. Gjerne kombinert med økonomisk støtte.

[Taien]

Jeg har ingen høy utdannelse (faktisk så jeg ganske så uutdannet her jeg sitter). Men jeg er ekstremt kulturinteressert (som i musikk, dans, teater f.eks.) noe som har fulgt meg siden spebarnstiden.
Ellers så leser jeg mye bøker og aviser, ser nyheter og dokumentarer osv. Og så elsker jeg filmer, serier som er hjernedøde men såpeserier liker jeg IKKE.

Så jeg er en mix mellom det meste, her jeg sitter og er så lavklasse at det stinker.

[Maverick]

Og så vil jeg forresten også klargjøre at det siste jeg skrev om "de er sikkert bare misunnelige fordi de tjener så lite" var fjas.

[Njulaif]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Og så vil jeg forresten også klargjøre at det siste jeg skrev om "de er sikkert bare misunnelige fordi de tjener så lite" var fjas.

Enda godt at jeg tolket deg riktig der, for hvis ikke ville jo mitt fjasesvar blitt veldig rart. (Eller... Alt jeg sier er jo bare smart og innsikstfullt og i det hele tatt, men bortsett fra det... )

[rine]

Jeg har uansett ikke tid til å være misunnelig på alle med kortere utdannelse som tjener bedre enn meg, så jeg tok det iallfall ikke til meg.

[Njulaif]

Nokon: i mine øyne er jo læreryrket minst like edelt som å jobbe i rusomsorgen (ref fjasinga mi i stad), så du går trøste deg med at også dere sikkert får deres lønn i himmelen.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Njulaif, her.

Nokon: i mine øyne er jo læreryrket minst like edelt som å jobbe i rusomsorgen (ref fjasinga mi i stad), så du går trøste deg med at også dere sikkert får deres lønn i himmelen.

Det er mange yrker som burde hatt høgare lønn. Rusomsorgen er absolutt eit av dei! Eg kjem til å søke meg bort frå yrket, etter at eg er ferdig med permisjonen, men det er av heilt andre grunnar enn lønna.

[Charlie]

Forskjellene er ikke så ulike det de var før. Jeg tenker arbeiderklassen er både opplyst og lesende. Men ikke alltid interessert i det samme som Blindern-sosiologen. Og hvem bestemmer hva som rangerer høyest? (rent faktisk er svaret den sistnevnte, hvilket er interessant i seg selv).

Jeg er akademiker og syns såpeserier er helt fint, og ser det heller enn nyheter, gitt. Det betyr ikke at jeg følger med, det gjør jeg i høyeste grad. Akkurat det hotellet kan jeg styre min begeistring for, men Glamour var fast følge da jeg slang hjemme i permisjonen.

Det jeg straks merker meg er spørsmålsstillingen (akademiker'n...). Jadda, jeg tror nok akademikere heller (ønsker de) ser på nyheter, men når man sitter der og sløver i soffan etter en arbeidsdag med dype akademikertanker er nok tanken tom for mange, og lett underholdning nærliggende. Ville vært interessant å se hvor langt det var mellom idealer og praksis.

Jeg leste mye mer bøker da jeg var renholder.

[Skremmern]

Jeg er bare veldig overrasket over at noen påstår at man slipper å lese og å skrive når man velger yrkesfag. Man har riktignok varierende fag og varighet, men jeg hadde 3,5 år med lesing i tillegg til praktisk arbeid og læretid. Og såklart kursing underveis for å holde seg oppdatert samt resertifiseringer og utsjekker.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er bare veldig overrasket over at noen påstår at man slipper å lese og å skrive når man velger yrkesfag. Man har riktignok varierende fag og varighet, men jeg hadde 3,5 år med lesing i tillegg til praktisk arbeid og læretid. Og såklart kursing underveis for å holde seg oppdatert samt resertifiseringer og utsjekker.

Det er jo ikkje tilfellet alltid, men svært mange 16-åringar synest å vere oppriktig overraska over at dei må ha fellesfag på yrkesfag.