Harry, trendy, tantete, kjerring, kul osv: klær og merkelapper

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg skal medgi at jeg overdriver litt nå, men det var noe ufordelaktig om figur og kjolefasong og 'noe å huske på til en annen gang'.

Det tror jeg faktisk at jeg fikk med meg.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg ser at du mener det, men jeg syns det er uproblematisk og innenfor hva man må tåle.

Men det må være greit å ta det opp, og å si at man ikke syns ordbruken er ok. Jeg får også bismak i munnen av "kjerring" og "harry" og sånne betegnelser, og syns det er helt greit at det problematiseres. Jeg tenker at de fleste tåler helt greit at noen syns de har kjerringsko eller harrysveis. Da får de som bruker sånne betegnelser tåle at ikke alle syns det er kult. Det er ikke forsøk på knebling selv om man sier fra om at en ikke liker noe.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Men det må være greit å ta det opp, og å si at man ikke syns ordbruken er ok.

Absolutt, men det er vel greit å argumentere mot også om man for eksempel syns det er negativt for forumkulturen at det stadig skal tas hensyn til at andre kan få såre følelser?

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Absolutt, men det er vel greit å argumentere mot også om man for eksempel syns det er negativt for forumkulturen at det stadig skal tas hensyn til at andre kan få såre følelser?

Ja, det blir ikke feil å lufte meningene sine. Det blir feil å avvise andres meninger som sarthet/føleri/lange tær/forsøk på knebling.

[LilleRosin]

Altså,

det er stor forskjell på å fortelle sin mening om plagg, og å mobbe noen for klesstilen sin.

Hadde noen vist meg et bilde av en kjole og spurt om min mening, hadde jeg gitt den. Positiv eller negativ.

Hadde noen vist frem et bilde av seg selv i en kjole, hadde jeg aldri kommentert det negativt. Hverken på nett eller IRL.

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg tenker ikke på hvordan vi er som rollemodeller, jeg tenker på at vi har en ide om at en slik måte å snakke på er noe barn ikke må gjøre, men på et eller annet tidspunkt på vei fra barn til voksen synes vi jo tydeligvis det blir greit at man gjør det. Hvorfor det?

Jeg synes det er greit at også barn kan si sin mening. Sånn abstrakt mening om ting man liker eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg er opptatt av at mine barn ikke skal snakke nedsettende om andre eller andres ting, smak og preferanser. Min eldste fikk kompisen sin til å nekte å gå med yndlingslua si mer fordi min sønn hadde ledd av den.

Men det er ikke greit.

[vixen]

Jeg synes diskusjoner om smak angående klær, sko, musikk, bøker osv bør være såpass. Jeg klarer faktisk ikke helt å skjønne at man kan få såre følelser av slikt. Ikke på et diskusjonsforum. Jeg legger jo heller ikke merke til hva folk rundt meg har på seg med mindre det er noe pent jeg selv har lyst på. Det skal iallefall være ekstremt stygt og far out for at jeg legger merke til det på en negativ måte. Det er ikke mange temaer som kan diskuteres om man hele tiden skal sørge for at absolutt ingen kan bli støtt. Om det nå gjelder MME, samsoving, shabby chic,trening, barnebursdager, klær, musikk, utdannelse osv osv. Jeg er enig i at man bør tenke over ordvalget sitt, men det blir kjedelig om man hele tiden skal passe på å være veldig rund i kantene. Tråden som ble referert til her syntes jeg var morsom.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Det er jo det som er kult. De AndreTM har bare ikke skjønt det enda :dyrisk: .

Selvfølgelig.

Og Katta: du kan enten gå i det du liker og gi blaffen. Vil du ha fasiten bør du lese moteblogger og oppdatere deg på kommende trender fra de store moteksempel. Det er ihvertfall så nære man kan komme. Og synes man bloggere og motehus tar feil, så er vi over på det subjektive igjen. :enkel:

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg skal medgi at jeg overdriver litt nå, men det var noe ufordelaktig om figur og kjolefasong og 'noe å huske på til en annen gang'.

Jeg husker kommentaren, og den var litt elefant i glassmagasin, men du har nok også gjort den verre enn den var i hodet ditt. Jeg tror det var noe i gata "fin kjole, men siden du spør så ville jeg kanskje valgt en annen fasong som vil være med flatterende med tanke på de områdene av kroppen du selv sier du er minst fornøyd med" eller noe i den gaten. Men jeg husker også at jeg tenkte "NEINEINEI! Sånt kan man ikke si! " da kommentaren falt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg husker kommentaren, og den var litt elefant i glassmagasin, men du har nok også gjort den verre enn den var i hodet ditt. Jeg tror det var noe i gata "fin kjole, men siden du spør så ville jeg kanskje valgt en annen fasong som vil være med flatterende med tanke på de områdene av kroppen du selv sier du er minst fornøyd med" eller noe i den gaten.

Nei, så høflig var det langt fra. Det gikk på at kjolen fremhevet den desidert bredeste delen av meg (det var i tillegg litt uheldig lys på bildet), og at jeg kanskje kunne komme unna med det nå, men burde styre unna når jeg ble eldre og tjukkere.

[Filifjonka]

Jeg husker også den. Svært mye verre enn å diskutere skotyper på generelt grunnlag.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

selv når det blir brukt nedlatende ord på det som for eksempel harry og kjerring

Jeg svarer på HI før jeg leser tråden, jeg. Så får jeg tråkle meg gjennom den etterpå.

Du antar jo her at de som bruker ord som harry og kjerring mener det er nedlatende. Det er jo slett ikke sikkert. Nå er jeg bare én person, men for meg beskriver de to ordene mer en stil enn noe som nødvendigvis er negativt. De sier ikke noe om hverken intelligens eller (nødvendigvis) oppførsel eller hva jeg synes om menneskene.
En harry stil er én bås. En kjerringstil en annen. Jeg har flere klær og sko som fint plasserer meg i kjerringbåsen, jeg har færre som plasserer meg i harrybåsen - dog er de der.

Jeg er jo den samme om jeg kler meg i førstnevnte eller sistnevnte eller som celina midelfart, og ser virkelig ikke at andre er nedlatende når de kaller den stilen dette eller hint. Det er da bare en merkelapp, en bås, en fordom? Det er jo de som eier det problemet eller evt. fordommen, ikke den som har på seg klærne/grorudpalmen/fotformskoene?

De har ingen injurierende kraft
Skulle man gått rundt og tenkt på hva alle andre synes om en hele tiden fikk man jaggu ikke gjort stort ut av dagen.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Hadde noen vist frem et bilde av seg selv i en kjole, hadde jeg aldri kommentert det negativt. Hverken på nett eller IRL.

Selv ikke om damen (vil jeg tro ...) ba om kommentarer?

Hvis jeg er usikker på om en kjole passer meg, så vil jeg da virkelig ha ærlige tilbakemeldinger. Så et "Passer denne kjolen meg"-spørsmål vil jeg da håpe blir besvart ærlig (om enn respektfullt ...). Mens et innlegg med "Se hvor fin jeg er i denne kjolen" ikke ber om en bedømming og da ville en negativ bedømmelse følgelig være upassende.

Skal man ikke få uttrykke sine meninger? Eller er poenget at man må være påpasselig med å få fram at "Dette her er bare min mening, og du må selvsagt gjerne være uenig med meg, og din mening er akkurat like mye verd som min."?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Selv ikke om damen (vil jeg tro ...) ba om kommentarer?

Hvis jeg er usikker på om en kjole passer meg, så vil jeg da virkelig ha ærlige tilbakemeldinger. Så et "Passer denne kjolen meg"-spørsmål vil jeg da håpe blir besvart ærlig (om enn respektfullt ...). Mens et innlegg med "Se hvor fin jeg er i denne kjolen" ikke ber om en bedømming og da ville en negativ bedømmelse følgelig være upassende.

Skal man ikke få uttrykke sine meninger? Eller er poenget at man må være påpasselig med å få fram at "Dette her er bare min mening, og du må selvsagt gjerne være uenig med meg, og din mening er akkurat like mye verd som min."?

Trenger jeg innspill på klesplagg jeg er usikker på, så spør jeg de jeg vet jeg får ærlige svar fra. Og da tåler jeg å høre at en kjole f eks. ikke gjør det beste for figuren min, for det er jo akkurat sånt jeg er ute etter å få vite, hvis det er tilfellet!

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Trenger jeg innspill på klesplagg jeg er usikker på, så spør jeg de jeg vet jeg får ærlige svar fra. Og da tåler jeg å høre at en kjole f eks. ikke gjør det beste for figuren min, for det er jo akkurat sånt jeg er ute etter å få vite, hvis det er tilfellet!

Jeg synes det blir litt annerledes når man har kjøpt en ny kjole som man synes er fin, bestemt seg for å bruke den i en høytidelig anledning og spør om råd ang. sko og smykker (som var tilfellet i eksempelet mitt her). Det er mulig jeg er spesielt hårsår, men jeg har høy terskel for å si noe negativt om klær og sko som andre har (på seg), og skvetter også litt sjøl de gangene det har skjedd meg.

I tillegg til å være allment hårsår har jeg nok et veldig bevisst og personlig forhold til klær og stil, det er på et vis en del av identiteten min. Klart det vil kjennes annerledes for folk som ikke bryr seg så mye om klær.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg synes det blir litt annerledes når man har kjøpt en ny kjole som man synes er fin, bestemt seg for å bruke den og spør om råd ang. sko og smykker (som var tilfellet i eksempelet mitt her). Det er mulig jeg er spesielt hårsår, men jeg har høy terskel for å si noe negativt om klær og sko som andre har på seg, og skvetter også litt sjøl de gangene det har skjedd meg.

Ja, det blir noe annet. Og det er jo noe annet enn eksempelet jeg nevner. For da gjelder det hvorvidt kjolen er pen på.

[Bluen]

Du tenkte et tilfelle der kjolen ikke var kjøpt ennå, da? Jeg tolket det ikke sånn, men det synes jeg blir noe annet, ja.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Du tenkte et tilfelle der kjolen ikke var kjøpt ennå, da?

Ja, eller i tilfeller der jeg har en kjole hengende, men er usikker på om den fremdeles passer.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg synes det blir litt annerledes når man har kjøpt en ny kjole som man synes er fin, bestemt seg for å bruke den i en høytidelig anledning og spør om råd ang. sko og smykker (som var tilfellet i eksempelet mitt her).

Ja, det blir annerledes. Da ber du ikke om tilbakemeldinger på kjolen.

Men hva om jeg hadde på meg en kjole som var helt forferdelig til meg, og jeg ba om hjelp til å finne tilbehør? Hva om ikke noe tilbehør i verden kunne hjelpe fordi kjolen viste fram alle mine dårlige sider og samtidig på mirakuløst vis klarte å skjule de gode sidene? Og hvor det for ethvert oppegående menneske var opplagt at hvis jeg stilte opp i denne kjolen på årets julebord, så ville jeg bli ledd av de neste tre årene. Burde man ikke da - på en respektfull måte og eventuelt i en privat melding - gi meg tilbakemelding om dette?

Jeg syns det er opplagt at man ikke gir tilbakemelding til deg om kjolen i ditt eksempel, og at det er opplagt at man BØR gi tilbakemelding i mitt eksempel. Men dette blir jo ytterpunkter. Nøyaktig hvor skal grensen gå? Jeg syns ikke det er lett.

[Bluen]

Nei, det er ikke lett - og jeg må også understreke at meldinga jeg fikk helt sikkert var godt ment (og objektivt sett er det jo noe i det som ble påpekt. Saken er ute av verden, altså, kanskje litt teit å ta den opp igjen her for å vise et poeng).

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Trenger jeg innspill på klesplagg jeg er usikker på, så spør jeg de jeg vet jeg får ærlige svar fra. Og da tåler jeg å høre at en kjole f eks. ikke gjør det beste for figuren min, for det er jo akkurat sånt jeg er ute etter å få vite, hvis det er tilfellet!

Enig! Og det blir jo noe annet enn i ditt tilfelle Bluen. Om du spør etter skotips til en ny kjole og noen svarer: "Den kjolen kledde du ikke. Hadde jeg vært deg, hadde jeg sett meg om etter noe annet" er det både frekt og taktløst. Men om noen spør: "Kler jeg denne kjolen?", da synes jeg jo at man skal gi et ærlig svar.

Jeg har jo som nevnt tidligere jobbet mange år i klesbutikk og jeg var en ærlig selger. Jeg sa som sant var at "den buksen satt ikke spesielt pent på deg, kanskje du heller vil prøve denne?" eller "den fargen ga ikke så mye til ditt fjes" etc. når kundene spurte meg hva jeg syntes. Jeg synes jeg måtte være såpass når jeg faktisk ble spurt om hjelp og liksom skulle være den som "kunne" dette. Samtidig holdte jeg jo klokelig kjeft når FastKunde kom inn å kjøpte klær hun/han over hodet ikke kledde for ente gang også, fordi den kunden var ikke opptatt av, eller spurte etter, min mening og hjelp.