Kjønn som gruppe

[Heilo]

Men hva er det som gjør at jeg har brukt hele kvelden på å stryke 17.mai-antrekkene til hele familien mens mannen har hatt telefonmøte på kontoret sitt? over meg selv.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Men hva er det som gjør at jeg har brukt hele kvelden på å stryke 17.mai-antrekkene til hele familien mens mannen har hatt telefonmøte på kontoret sitt? over meg selv.

Mens jeg har bunadskjortene liggende i en haug der de venter på at mannen skal komme hjem i morgen. Man er ikke gift med en brite for ingenting. Han er kanskje litt steinalder til tider, men stryke kan han, det skal han ha. Jeg stryker bare perler.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Mens jeg har bunadskjortene liggende i en haug der de venter på at mannen skal komme hjem i morgen. Man er ikke gift med en brite for ingenting.

Briter!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Mens jeg har bunadskjortene liggende i en haug der de venter på at mannen skal komme hjem i morgen. Man er ikke gift med en brite for ingenting.

Min mann er brite, og han er bunadsskjortestrykemaster her i huset. Jeg har ikke tålmodighet.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Min mann er brite, og han er bunadsskjortestrykemaster her i huset. Jeg har ikke tålmodighet.

Ja det skulle ha vært interessant å vite hvor stor andel menn i forhold til kvinner stresser med å ordne klær til barna nå i kveld. Jeg tipper at i 9 ut av 10 tilfeller er det kvinner. Eller hva tror dere? Og i de hjem der det bakes kaker til i morgen, kanskje også i 9 ut av 10 tilfeller kvinnen (som også er ansvarlig for dette i tillegg til klær)? Jeg husker aldri at jeg så pappa stresse 16 mai slik mamma alltid gjorde både med klær og mat. Og neimen om jeg tror det er så mye annerledes nå i dag en det var for 30 år siden.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ja det skulle ha vært interessant å vite hvor stor andel menn i forhold til kvinner stresser med å ordne klær til barna nå i kveld. Jeg tipper at i 9 ut av 10 tilfeller er det kvinner. Eller hva tror dere? Og i de hjem der det bakes kaker til i morgen, kanskje også i 9 ut av 10 tilfeller kvinnen (som også er ansvarlig for dette i tillegg til klær)? Jeg husker aldri at jeg så pappa stresse 16 mai slik mamma alltid gjorde både med klær og mat. Og neimen om jeg tror det er så mye annerledes nå i dag en det var for 30 år siden.

Dette illusterer poenget mitt finfint! Hvorfor er det et problem at jeg stryker skjorter og baker kake i kveld? Mannen har vasket klær, ordnet på kjøkkenet og lagt barn i den samme perioden. Så vi styrer like mye, og det tror jeg er ganske vanlig? Jeg tror kjempemye har forandret seg på 30 år. Jeg kjenner ingen "far leser avisen"-menn. (Selv om jeg vet at de finnes mange steder. Men før fantes de overalt og i alle hjem.)

[Pøblis]

Og DER pekte du på en av grunnene til at jeg er feminist og synes det er viktig, Zoe. Jeg ser kvinner som ikke tror de kan og som ikke synes de er pene nok og flinke nok og tynne nok hver eneste dag. Jeg er superbekymret for det voldsomme utseendefokuset blant unge jenter og synes det er fryktelig trist at toppbloggerne i NOrge i dag er duck-face-ungjenter som viser frem hva de har på seg hver dag. Hallo!! Kona til en ganske så middelmådig fotballspiller tjener millioner i året på å være Norges mest lese blogger. Bloggen hennes handler om klær, forrbruk, sko, trening og lLCHF-mat. feminist er et skjellsord og kvinnehatet blomstrer godt synlig på internett.
Jenter opererer kjønnsleppene sine for å se bra ut, for søren! Det opprører meg.

Derfor synes jeg det er viktig. Derfor hisser jeg meg opp. Jeg synes det er uendelig trist at det "er blitt sexy å være husmor". Ikke fordi jeg har noe imot husarbeid, men fordi jeg synes at alle voksne mennesker skal og bør forsørge seg selv. Og jeg tror ikke man blir særlig likestilt og autonom i et forhold hvis man er økonomisk avhengig av den andre.

Og så har jeg personlig erfaring - både med å være eneforsørger og med å ha blitt utsatt for kvinnehat i en nær relasjon. Det er ikke spesielt vakkert på avstand og blir ikke penere på nært hold.

[noen]

Jeg pøbelsara.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg pøbelsara.

[Input]

Jeg må innrømme at jeg synes det er sexy med sånt sinne for feminisme.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg må innrømme at jeg synes det er sexy med sånt sinne for feminisme.

Du kan få et kyss, du også.

[Katta]

Men du tiltrekkes vel ikke av alle menn? Du tiltrekkes av noe som er mannlig. Det går på instinkter som lukt og utseende og sikkert kroppsspråk. Men jeg tipper at du også tiltrekkes av noen egenskaper/væremåte som er helt kjønnsnøytrale også, men som du kanskje tenker på som mannlige fordi de innehas av den mannen du tiltrekkes av. Nå synser jeg på dine vegne ut fra slik jeg fungerer selv selvfølgelig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men du tiltrekkes vel ikke av alle menn? Du tiltrekkes av noe som er mannlig. Det går på instinkter som lukt og utseende og sikkert kroppsspråk. Men jeg tipper at du også tiltrekkes av noen egenskaper/væremåte som er helt kjønnsnøytrale også, men som du kanskje tenker på som mannlige fordi de innehas av den mannen du tiltrekkes av. Nå synser jeg på dine vegne ut fra slik jeg fungerer selv selvfølgelig.

Ja og nei.



(Jeg tror egentlig at jeg er for sliten i hodet til å svare nå altså, men jeg prøver).

Først: jeg tiltrekkes ikke av alle menn! (Skulle tatt sæ'ut!) MEN det er en del egenskaper som kjennetegner menn flest og som jeg tiltrekkes av generelt (og da ikke nødvendig romantisk/seksuelt).

Jeg synes mange menn er roligere enn kvinner, de kjaser mindre, er mindre opptatt av detaljer, har mindre interesse av å problematisere eget følelsesliv eller situasjoner generelt, fusser lite etc. Og i tillegg er det mye udefinerbart også, som bare "henger i lufta" og preger atmosfæren. Menn som har mange typiske kvinnelige egenskaper, opplever jeg det ulikt å tilbringe tid sammen med. De har andre vibber, og jeg kan ikke bli seksuelt/romantisk tiltrukket og de har heller ikke samme appell til meg som menn med egenskapene jeg skisserte over her. OG, det oppleves ikke likt å omgås en gruppe kvinner med egenskapene over her som det gjør menn.

Og SÅ kommer det kompliserende, som mange har vært inne på: hva som er typisk kvinnelig og mandig forandrer seg. Jeg opplever f.eks IKKE at menn med god omsorgsevne er feminine. Det opplever jeg som et almennmenneskelig, positivt trekk. Men for noen tiårsiden, så var menn med god omsorgsevne ansett som feminine - ville 1930-Zoe ikke blitt tiltrukket av en slik mann? Tanken er disturbing. Men relevant.

[Bokormen]

Jeg er av en eller annen grunn mye mer tålmodig med jålete, dramatisk anlagte menn enn jeg er med ditto damer.

[Marla Singer]

Kan inntrykket av at det er slik komme av at du (og mange andre) tolker det at f.eks. jeg tar avstand fra å bli kategorisert som en som er spesielt omsorgsfull, kan gjøre mange ting på en gang, er god til og glad i å bake osv. til at jeg tar avstand fra disse egenskapene? For det gjør jeg virkelig ikke. Jeg tar avstand til at alle kvinner skal bli betraktet på den måten (dvs at folk regner med at jeg er slik eller sånn fordi jeg er kvinne, og ikke heller ser på hva jeg som person er god til), men det er selve kategoriseringen og generaliseringen her jeg er imot, ikke egenskapene. Det blir kanskje ofte ikke kommunisert tydelig nok, slik at mange som faktisk har disse egenskapene, føler at de blir sett på som mindre verdt/respektert?

Det blir jo gjerne egenskaper som assosieres med "typisk kvinner" det går hardt utover, fordi det er slik jeg blir kategorisert, og som jeg ikke kjenner meg igjen i. Det er jo tusen "typisk mannlige" egenskaper jeg heller ikke kjenner meg igjen i, men jeg blir ikke antatt å inneha dem, derfor påpeker jeg ikke at jeg ikke er slik heller.

[Anne C]

Her i huset lager mannen ALT av mat. Han lager frokost og matpakke til meg og gutta hver dag. Vi sitter hjemme og venter på at han skal komme hjem og ordne middag til oss. Vi sulter nesten ved matboksen. Resten av huslige ting står forøvrig jeg for.

[Anne C]

Jeg er glad for at jeg har en mann som synes det er en selvfølge at vi deler arbeidsbyrden her hjemme. Vi er nok ganske tradisjonelle på mye, men han lager som nevnt all mat her i huset. Det har mest med mitt noe anstrengte forhold til mat, og har blitt sånn med årene. Gutta er det like naturlig at han ordner med som meg, og vi krangler aldri om hvem som skal gjøre hva eller at den ene er sur fordi den andre ikke gjør nok.

[Katta]

Jeg er enig, det bare har det med å bli sånn at den "arbeid-i-huset"-biten blir veldig mye større enn det den andre sysler med. Spesielt på sikt når barna er blitt noe større, oppgavene setter seg og vips sitter den ene med mye tungt husarbeid mens den andre har noen kjøreoppdrag og dekkskift.