"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:

Jeg vil heller ha dopet, så kan Junior underholde flyet mens jeg sover hele veien frem Han kan jo umulig rømme fra et fly?!

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg har ingen betenkeligheter med å gi dette til urolige barn på lange flyturer. Ingen, hverken foreldre eller barn (eller medpassasjerer) har det OK på bittesmå seter med hylende propellbarn i timesvis.

synd for oss at lillegutt ikke tåler det, jeg hadde tatt imot uten å nøle...

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Ellers så anbefaler dr. Dop her at alle søte små får solide doser med Vallergan på lange flyturer hvis de ikke oppfører seg. :deltar:


Jeg har ingen betenkeligheter med å gi dette til urolige barn på lange flyturer. Ingen, hverken foreldre eller barn (eller medpassasjerer) har det OK på bittesmå seter med hylende propellbarn i timesvis.

Vi prøvde Phenergan på mindsten engang. Det hadde modsatt effekt . Han bare fløy rundt som en flue i en flaske i stive 3,5 timer. Da lovet jeg meg selv aldri å være DårligMor (tm) igjen og bare la naturen ta sin gang. Det har gått mye bedre.

Forøvrigt, så vil jeg gjerne være sammen med barna mine i feriene. De er i fulltids oppbevaring året rundt, så når vi har fri, vil jeg være sammen med dem. Dette skjønner ikke min mor, for hun har alltid vært hjemmegående, så for henne var det lykken å slippe å passe oss en ukes tid eller to.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Forøvrigt, så vil jeg gjerne være sammen med barna mine i feriene. De er i fulltids oppbevaring året rundt, så når vi har fri, vil jeg være sammen med dem. Dette skjønner ikke min mor, for hun har alltid vært hjemmegående, så for henne var det lykken å slippe å passe oss en ukes tid eller to.

Dette får meg til å tenke på min mor. Hun var hjemmeværende med oss da vi var små, og greide endelig å få pappa til å ta oss med på ferie alene. I bilen begynte vi imidlertid å gråte fordi vi syntes så synd på mamma som var alene hjemme! Og pappa snudde! Jeg husker faktisk ansiktsuttrykket til moren min da hun åpnet døra. Ja, ja, sånn kan det gå.

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dette får meg til å tenke på min mor. Hun var hjemmeværende med oss da vi var små, og greide endelig å få pappa til å ta oss med på ferie alene. I bilen begynte vi imidlertid å gråte fordi vi syntes så synd på mamma som var alene hjemme! Og pappa snudde! Jeg husker faktisk ansiktsuttrykket til moren min da hun åpnet døra. Ja, ja, sånn kan det gå.

synes jeg kan se det for meg !

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Og pappa snudde! Jeg husker faktisk ansiktsuttrykket til moren min da hun åpnet døra. Ja, ja, sånn kan det gå.

Stakars mammaen din, det der var jo på grensen til ondskapsfullt...

[Miss Norway]

Men tok vekk det med spøken, da.
Søren så kjapp du var forresten... Aha! Det er sikkert noe sånn modde-magi. Dere kan sikkert se alle kladdene, utkastene, rettelsene OG tankene våre. Det var det jeg visste!!!

[Guava]

Siden minstemann tar max dose med phenamin regner jeg med at vallergan er utelukket.

[Guava]

Jeg burde hatt Vallergan NÅ.

[Miss Norway]

Pøh. Hun er sikkert sånn Undercover Modde. På hemmelig tokt fra hemmelige underfora.

[Benzo]

Jeg utsetter besøket til svigers på ubestemt tid. Fly til New Zealand, som tar sånn ca 34 timer, frister lite med to små under 3 år. Det får bli når minsten kan sitte i eget sete og når jeg har fått skaffet nok Vallergan.

[Observatøren]

him:

[Candy Darling]

Knis. Så det er her det skjer? Vimjer, hører du?

Siden jeg tok med meg Sneipen, 3 mnd, i ryggsekken og la i vei, sier det seg vel selv hvor jeg står her. Han har allerede vært i :telle: 6 land, og Knøtteliten får sin jomfrutur til Brasil i oktober. 13 t flight. La oss håpe at hun er like eksemplarisk på fly som sin storebror.

Missa, hvor streng er den 2-årsgrensen på Vallergan, egentlig?

Det er klart det er mer stressende å reise med barn enn uten, men for oss finnes det ikke noe alternativ. Hvis vi skulle flydd charterreise til all-inclusive-helvete i "Syden" hver eneste sommer, hadde mor og far vært så mugne at ferien hadde blitt et mareritt. Jeg skjønner at det handler om smak, men ferie for meg er ikke å ligge ved samme basseng og spise samme buffet og se de samme trynene hver eneste dag i 2 uker. Mens overhyggelige svenske 20-åringer mötast ved poooooolen og har det hur bra som helst mens vi drar i gang en vannpoloaktig lek. :hulke:

Nei, da har Sneipen det bedre med blide foreldre som tar ham med der vi vil, så lenge han trives. Han blir ekstatisk bare han ser villhunder leke i gatene, det er ingen grunn til å finne frem til Bamseklubber for hans del.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

[SmarteSmelt]

Jeg synes det på alle mulige måter er enklere å reise med barn som er så store at de:
- ikke bruker bleier
- ikke sover på dagtid
- kan være oppe litt om kveldene og f.x. spise middag ute

Mao. ikke tenåringer, men en 3-4 år.

Det betyr ikke at vi ikke har reist når de har vært mindre. Vi har reist mye og ofte (og jeg har også drasset rundt alene på fly med en baby, en 2-åring og en 4-åring).

Men jeg gleder meg stort til minstemann blir litt mindre "liten" og når opp til der mellomstemor er nå.

Ang. lang versus kort flytur, så kommer det selvsagt an på barnet. Jeg er ikke bekymret for at barna ikke husker, eller for at de skal lide noen nød underveis, det er mere at det rett og slett er slitsomt å ha 3 små (og være bare to voksne).

[trøtt]

Jeg skulle aldri bli av de som reiste på charterturer sa jeg en gang i tiden. Det har jeg måtte bite i meg. Jeg reiser på charter med barn av den enkle grunn at det er greit å finne rimelige alternativ, økonomien har ikke akkurat vært den beste.

Det er stor forskjell på barn og jeg kunne ikke skjønne at det var noe problem å reise med barn før jeg fikk nr 2. Jeg må si at en biltur på 120 mil med en 2 mnds gammel baby som skreik 23 timer i døgnet var ikke akkurat min beste opplevelse.

De to minste har ikke vært de greieste å ha med på fly, de har ikke ro i ræva i det hele tatt, spesielt ikke nr 2. Vi har nok vært de foreldrene andre ser på med hat i blikket på flyturer. Ja, hva gjør man da når 1 åringen setter i gang orkesteret?

Jeg er reisevant fra før jeg fikk barn så den forklaringen holder ikke mål, jeg har 3 årig reiselivsutdannelse og ser ikke på reiser som noe problem.

Reisene nå er mye på barnas premisser, av den enkle grunn at jeg har det mye bedre når de har det bra. Jeg kombinerer litt opplevelser for oss voksne, men mye opplevelser for barna. Det er viktig for meg at de liker å reise, det hadde de ikke gjort om det kun var storbyferier som var det store for foreldrene (noe det uansett ikke er).

Tidligere i år var jeg på min første ferie uten barn på 13 år, det var deilig. Det som var best med det var at jeg vet at ungene hadde hata ferien som pesten. Jeg storkosa meg.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

m^3, du har min fulle sympati. Går det ikke, så går det jo ikke. Men jeg er j&%lig glad det går for oss, så langt. :knock on wood:

Der er jeg også. Selvsagt finnes det unger og situasjoner som gjør det helt umulig å reise. Men jeg kunne da ikke starte første innlegg med å være rimelig og på-den-ene-og-den-andre-siden når jeg skulle piske i gang en het diskusjon, vel? Stor klem til m^3!

Opprinnelig lagt inn av ingrid-lille, her.

Jeg ser at mange skriver at barn er forskjellige, men jeg tror det har minst like mye å si at vi foreldre også er forskjellige.

Min erfaring med reising, min opplevelse av stress på flyplasser og flybyttter, min holdning til lang flytur og min tolmodighet på reiser også når jeg er uten barn, har uten tvil mye å si for opplevelsen av en "lang og strabasiøs flytur" når jeg har mine barn med på tur.

Noen stresser på flyplasser selv om de er alene, mens andre har evnen til ro og fred selv med fire-fem unger og mann på slep.

Her setter du naturligvis fingeren på noe helt vesentlig. Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange! Det er klart man skal ta hensyn til ungene. Man bør reise saktere enn før, bli lenger på hvert sted. Man bør selvsagt reise til steder hvor det er noe som kan engasjere ungene. Men med små unger er det nesten hva som helst, bare de får rom til å utforske og bevege seg. Om jeg drar til Angkor Wat med en toåring (det har jeg for øvrig overhodet ikke vurdert), gir jeg katten i om hun bare husker noen fine sommerfugler etterpå. Hvis vi hadde det fint og hun hadde det fint, og vi var sammen alle sammen, så er det mer enn nok.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.

.

Charter betyr ikke at man kun ligger ved bassenget.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Det kommer an på personligheten til både unger og foreldre. Det kommer an på hva foreldrene er vant til, hva de ønsker seg og liker. Mannen og jeg er for eksempel reisevante og ekstremt flegmatiske i reisesituasjoner (med visse unntak). Vi synes det er gøy å pusle sammen våre egne ferier. Vi får maur i rumpa og kløe i hele kroppen når vi havner i en ferdig pakke-setting hvor det er meningen at man bare skal ligge ved bassenget med paraplydrinker. Derfor ville det vært ekstremt unaturlig for oss å gå for det da vi fikk barn.....

.....Det jeg vel egentlig ønsker å agitere for, er at småbarnsforeldre ikke skal velge ferier de selv ikke har glede av. At de ikke skal føle seg låst til Alcudia-eller-Legoland-mønsteret bare fordi de tror det er det eneste mulige. Mulighetene er så mange!

Jeg sitter med ett inntrykk når jeg leser hva du skriver, at du tror at dersom man er reisevant, så reiser man IKKE på pakketur til Alcudia eller Legoland, og man koser seg i hvert fall ikke med paraplydrinker ved et basseng. Jeg tror vel egentlig at du kanskje setter ting litt på spissen her.

Jeg er også veldig, veldig reisevant, og jeg koser meg gluggihjel på et Sunwing- anlegg i det norske Syden jeg! og for meg ser det ut til at de aller aller fleste store OG små som velger slik ferie tenker som meg og ja, nettopp koser seg.

Å være reisevant ligger ikke i å lete frem flyseter, hoteller og reisemål utenfor allfarvei på egen hånd, selv om det hjelper med reiseerfaring for å vite hvor man skal lete selvsagt.

Jeg er faktisk litt der at jeg har reist såpass mye at når jeg nå har ferie, så er ferietanken/vissheten laaaaangt viktigere enn reisemålet, og jo mer jeg har reist, jo mer har jeg funnet ut at charter og pakketur er nesten en uendelig definisjon for i dag reiser mennesker overalt, og det er f.eks. i dag ikke mer unikt å ha vært i Thailand på charter enn i Thailand på loffing. Charterbilletten er et godt utgangspunkt uansett.

Selv har jeg nettopp kommet hjem fra Norge, Sverige og Nederland. Helt herlig! Vi har vært på hytte i Trysil og Strömstad, spist masse fisk, lekt ute hele dagen,gått på ski, syklet (Nederland er et FANTASTISK land for sykkelferie dere!!) sett på hesten (Amanda elsker hester og oppdaget disse fantastiske dyrene på denne turen, og det første hun sa hver dag når hun våknet var "hesten", som betyr at mamma må se å få på seg klærne fortere enn svint i halvsyv-tiden for å gå bort til naboen til mormor og morfar for å se på hestene.

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Knis. Så det er her det skjer? Vimjer, hører du?

Jeg ser og hører. Det er da godt at noen tar ansvar og starter noe som kan bidra til fruktbar meningsutveksling.

Ja, vi reiser med barna. Hvis innstillingen vår hadde vært at vi skulle vente til de ble større hadde vi jo blitt sittende her å vente i ca tredve år.

[Lykken]

Ja, jeg er av de som sier vi skal reise når ungene er større. Både med og uten barn. Da vil jeg reise lengre enn det vi orker med små barn nå og vi vil reise på parferie til eksotiske reisemål som vi ikke kan nå fordi vi ikke vil være så lenge borte.
Vi reiser nå også, men det er charterferie med barn, svigers, foreldre, søsken med familie og barn...vi drar også på dyreparken i Kr.sand og sånt, hytteturer. Minste var på sin første Hellastur til Zakynthos da hun var 7 uker gammel. Men lengre flyturer ønsker vi å vente litt med fordi VI synes det er slitsomt. Turene på 3-4 timer går helt fint, vi har hatt over forventning flotte flyturer, mye pga trøtte unger som har stått opp midt på natta, og familie som trår til når de er urolige. Bamseklubb har vi ikke prøvd (ennå), men det er jo bare et par timer i løpet av en ellers lang dag, så det synes jeg ikke er egoistisk så lenge ungene synes det er morsomt.
Vi var på en etterlengtet weekendtur til Roma alene i februar, hadde lange dager med masse gåing og mange opplevelser, med barn hadde det vært begrenset for vår del og ikke spesielt gøy for ungene.