"Perfekte" liv på sosiale medier

[Harriet Vane]

Kjeeedelig! Jeg er så lei av at folk mener det er så mye perfekt liv på Facebook. Det er så 2010!

Jeg tror dette handler om nettvanthet og det å håndtere sosiale medier, og det går i en slags lineær utvikling.
Steg 1: folk kløner. Enten er de hysterisk redd for å dele for mye eller de deler skamløst for mye/blir for private. "En fin dag i hovedstaden." / "Nå er livmoren fjernet og jeg gleder meg til et liv uten mensen, du vil ikke tro som jeg har blødd".
2. folk blir plutselig bevisst på at andre leser det de skriver. Dette er gjerne det kryptiske stadiet, der de som ikke delte noe deler mer og de som delte for mye blir litt mer spennende/rirriterende. De er også redd for å virke overflatiske og det går i grått: "Utrolig trist i dag..."
3. Folk skjønner at hintegreiene er jævlig irriterende, men sliter litt med å finne formen og bikker over på lykkelykke eller tøffetøff. Det er lovprisninger av familien, ungene, mannen, venninnene eller livet, evt bilder av trening, jakt, sykling, biler, ski eller annen action. Fasadebygging.
4. Her er den fasen som bør være målet for alle, etter min mening. Personlig, gjerne morsom eller engasjert, gjerne illustrert, ikke hverdagstragisk, påtrengende eller sukkersøt. Selvskrevet, underholdende eller engasjerende, der du får et glimt av hvem folk er.