Abortlov for menn?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jo, men så ble det spurt tidligere i tråden om samfunnet skal ta konsekvensene av at far ikke vil ha barnet, og da påpekte jeg at samfunnet tar allerede konsekvensene av mye. Jeg tolket ditt innlegg som et svar til mitt, siden de kom rett etter hverandre. Men da har jeg bare misforstått.

Aha. Nei, jeg postet samtidig som deg bare.

[Pelle]

Jeg synes det blir meningsløst å argumentere for bruk av prevensjon, i all den grad prevensjon kan svikte, for begge parter. Som en kvinne som har vært kritisk syk pga svangerskap er ikke graviditet noe jeg tar lett på - det er en stor risiko, en byrde som jeg må bære. Jeg hadde jo aldri i verden stolt på at en halvkjent mann sa han var steril!!

Og hva med en mann som feks sier han gjerne vil ha barn med en kvinne, de blir gravide - og så ombestemmer han seg? Skal han da kunne tekke seg juridisk fra hele greia og la henne stå igjen med helserisiko og aleneansvar, eventuelt en abort hun kanskej selv er sterkt i mot som prinsipp?


Har man sex kan man risikere å få barn, prevensjon eller ei. Så får man vurdere om man vil ta en sjansen eller ei, og betale for resultatet.

[Mex]

Jeg syns egentlig begge kjønn bør ta mer ansvar for uønskede svangerskap.
Hvis en mann i et ekteskap ikke ønsker flere barn, så syns jeg han skal sterilisere seg. Da er det ingen kone som kan "lure" han på noe vis. Ta ansvar selv og ikke skyld på andre i ettertid tenker jeg.

[Katta]

Hvordan kan man se abort som noe annet enn en angrefrist? Vanskelig angrefrist ja, men dog en angrefrist. Hadde det kun vært mors helse som var begrunnelsen (utover den faktoren at mor i mange tilfeller velger å sette egen helse i fare for å bli kvitt fosteret), hadde det vært vanskelig å argumentere for fri abort. Det er råderett over egen kropp og eget liv som blir brukt som hovedargumenter, ikke kvinnehelse i vidt perspektiv. Det har mange ganger også her på FP blitt argumentert for at man bør vente til man har solid nok økonomi og stabilt nok liv til å ivareta et barn. Også med abort som et reelt alternativ for å oppnå dette. Menn er prisgitt kvinnens valg hvis de tar sjansen på noe annet enn avholdenhet.

Jeg ser heller ikke at loven kan være noe annerledes enn idag, men det er et tankekors at menn har de dårligste prevensjonsalternativene og kan hverken velge eller velge bort foreldreskapet under eller etter svangerskapet. Kvinnen sitter på valgfriheten hvis hun vil. At hun er bundet av sin egen samvittighet og egne følelser er en annen sak.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan kan man se abort som noe annet enn en angrefrist?

Enig i nesten 100% av tilfellene. Det finnes jo unntak som er nevnt (voldtekt, sykdom hos mor, sykdom hos fostret), men jeg er klar over at det ikke er majoriteten av abortene.

Jeg tror også at i Norge, i dag, er abort først og fremst en angrefrist (noe det definitivt ikke var da abort ble legalisert), og kanskje burde denne endringen gjøre at abort også fungerte anderledes?

[Acsa]

Dersom man kan juridisk sett frasi seg farskapet, vil ikke enhver litt kjip far som etter samlivsbrudd krangler på bidraget og har minimalt med samvær kunne gjøre det samme? For ikke å snakke om hva slags innvirkning dette har på arvereglene! Fokuset her må være på at det er snakk om et barn som man har forpliktelser ovenfor, ikke hvem som lurte hvem eller burde eller ikke burde tatt abort.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Dersom man kan juridisk sett frasi seg farskapet, vil ikke enhver litt kjip far som etter samlivsbrudd krangler på bidraget og har minimalt med samvær kunne gjøre det samme?

Hvis - og jeg sier hvis - noe slikt skulle fungert måtte det jo eksistert retningslinjer, frister, prosedyrer, dokumenter som muliggjorde det. Dette er jo standard for masse i dag? Når man kjører på bilen til naboen, når man dør, når man gifter seg (forhåpentligvis i en annen rekkefølge, da), når man skilles, når barn blir født etc

[Polyanna]

Ja, det kan sikkert tenkes på som at kvinnene har en utvei, mennene har det ikke. Det er da vel også omtrent det eneste der det er "lettest" for kvinnen. Gravid er hun uansett, og uansett hvilket valg hun tar så har graviditeten fått ganske store følger for henne, fysisk, praktisk og mentalt.

Men: Når et barn er født så er det et produkt av at to mennesker, mer eller mindre bevisst og gjennomtenkt, har satt i gang og produsert det. To stykker. Sammen. Og det har krav på at begge to gjør sitt for at barnet skal ha det bra. Som et minimum økonomisk.

Det er da ikke barnet som skal straffes ved å få halvert antall foreldre, fordi mor har vært teit/svindlersk/bevisstløs.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det kan sikkert tenkes på som at kvinnene har en utvei, mennene har det ikke. Det er da vel også omtrent det eneste der det er "lettest" for kvinnen. Gravid er hun uansett, og uansett hvilket valg hun tar så har graviditeten fått ganske store følger for henne, fysisk, praktisk og mentalt.

Men: Når et barn er født så er det et produkt av at to mennesker, mer eller mindre bevisst og gjennomtenkt, har satt i gang og produsert det. To stykker. Sammen. Og det har krav på at begge to gjør sitt for at barnet skal ha det bra. Som et minimum økonomisk.

Det er da ikke barnet som skal straffes ved å få halvert antall foreldre, fordi mor har vært teit/svindlersk/bevisstløs.

eller far? Det er vel begges ansvar at hun ble gravid.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

eller far? Det er vel begges ansvar at hun ble gravid.

Jo, selvsagt, men her var det vel ikke det som var saken. Men klart, det blir jo ENDA mer urimelig om det er far som har vært bevisstløs og insistert på å hoppe av i svingen, og så etterpå ikke ville være med på farskapet.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det kan sikkert tenkes på som at kvinnene har en utvei, mennene har det ikke. Det er da vel også omtrent det eneste der det er "lettest" for kvinnen. Gravid er hun uansett, og uansett hvilket valg hun tar så har graviditeten fått ganske store følger for henne, fysisk, praktisk og mentalt.

Men: Når et barn er født så er det et produkt av at to mennesker, mer eller mindre bevisst og gjennomtenkt, har satt i gang og produsert det. To stykker. Sammen. Og det har krav på at begge to gjør sitt for at barnet skal ha det bra. Som et minimum økonomisk.

Det er da ikke barnet som skal straffes ved å få halvert antall foreldre, fordi mor har vært teit/svindlersk/bevisstløs.

Ja dette er jeg enig i. Mannen er en sånn en som trodde på uttalelsene om sterilitet hos hun han hadde datet noen uker. Da graviditeten var et faktum ble han dumpet og da barnet ble født flyttet hun til en annen del av landet. Hun regnet kanskje ikke med at han kom til å ta kampen om samvær og muligheten for å ta en del i veslas liv, men det gjør han nå. Det har vært og er en kamp fremdeles snart ni år senere. Jeg kan skjønne at noen ønsker å fraskrive seg noe slikt, men det er jo uansett for barnet man gjør det og kan ikke se at det kan være noe annerledes. Jeg vet ikke helt hvordan det kan løses men jeg synes det er blodig urettferdig at hun kan gjøre nesten som hun vil med flytting, forpurring, ikke ta tlf osv mens staten griper inn med det samme han ikke betaler bidrag (han betaler altså! Mye. Og alt ved samvær/fly og slikt).

Man kan rett og slett ikke sammenligne retten til abort og retten til å fraskrive seg foreldreskapet. Med det samme barnet er her så er det jo barnets rettigheter som står i fokus. Overgangsstønad er jo ikke for å være grei med aleneforsørgere, men for at barn trenger et stabilt hjem med stabil økonomi f.eks.

Når det gjelder dumme valg og ansvar for eget liv tenker jeg at for mange så er de rette valgene veldig veldig vanskelig å ta. Man har rett og slett ikke samme utgangspunkt eller forutsetning. Lite kloke valg gjør ikke folk til nek. Synes jeg.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Ja dette er jeg enig i. Mannen er en sånn en som trodde på uttalelsene om sterilitet hos hun han hadde datet noen uker. Da graviditeten var et faktum ble han dumpet og da barnet ble født flyttet hun til en annen del av landet. Hun regnet kanskje ikke med at han kom til å ta kampen om samvær og muligheten for å ta en del i veslas liv, men det gjør han nå. Det har vært og er en kamp fremdeles snart ni år senere. Jeg kan skjønne at noen ønsker å fraskrive seg noe slikt, men det er jo uansett for barnet man gjør det og kan ikke se at det kan være noe annerledes. Jeg vet ikke helt hvordan det kan løses men jeg synes det er blodig urettferdig at hun kan gjøre nesten som hun vil med flytting, forpurring, ikke ta tlf osv mens staten griper inn med det samme han ikke betaler bidrag (han betaler altså! Mye. Og alt ved samvær/fly og slikt).

Man kan rett og slett ikke sammenligne retten til abort og retten til å fraskrive seg foreldreskapet. Med det samme barnet er her så er det jo barnets rettigheter som står i fokus. Overgangsstønad er jo ikke for å være grei med aleneforsørgere, men for at barn trenger et stabilt hjem med stabil økonomi f.eks.

Når det gjelder dumme valg og ansvar for eget liv tenker jeg at for mange så er de rette valgene veldig veldig vanskelig å ta. Man har rett og slett ikke samme utgangspunkt eller forutsetning. Lite kloke valg gjør ikke folk til nek. Synes jeg.

Burde nesten være et krav til mor om tilrettelegging og samarbeid hvis hun skal motta bidrag. At det lå noen føringer der. Og at hvis samarbeid ikke er ønskelig, så må det være noe far fraskriver seg. At ikke mor satt med alle rettighetene i alt.
Jeg kjenner også noen utsatt for noe av det samme. Mann var ok fram til graviditet. Da var forholdet over.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det kan sikkert tenkes på som at kvinnene har en utvei, mennene har det ikke. Det er da vel også omtrent det eneste der det er "lettest" for kvinnen. Gravid er hun uansett, og uansett hvilket valg hun tar så har graviditeten fått ganske store følger for henne, fysisk, praktisk og mentalt.

Men: Når et barn er født så er det et produkt av at to mennesker, mer eller mindre bevisst og gjennomtenkt, har satt i gang og produsert det. To stykker. Sammen. Og det har krav på at begge to gjør sitt for at barnet skal ha det bra. Som et minimum økonomisk.

Det er da ikke barnet som skal straffes ved å få halvert antall foreldre, fordi mor har vært teit/svindlersk/bevisstløs.

I en verden der forplantning blir mer og mer løsrevet fra stabile parforhold synes jeg dette stemmer i stadig mindre grad faktisk. Har barn rett til å ha to foreldre? Eller er det mor som har rett til en far til barnet? Barnet har jo ikke noen rettigheter egentlig, det er mor som sitter på rettighetene. Hvis hun ikke oppgir noen far, så blir det heller ingen far på barnet.

[Pøblis]

Det er jeg 100% enig i, Poly.

[Guava]

De fysiske konsekvensene er størst for kvinnen, men den mentale belastningen kan være ganske stor også for menn, særlig i tilfeller hvor det er enighet om å bære fram barnet og kvinnen ombestemmer seg.

Regelverket kan ikke være annerledes, men jeg synes problemstillingen blir veldig forenklet ved å lettvint si at menn kan steriliseres eller slutte å ha sex.
Akkurat det valget har kvinner også.

[tor.b]

Jeg er enig i at kvinner må ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Men jeg synes også at menn ideelt skal ha rett til å bestemme over sin egen lommebok.

Fordi selv om du bruker prevensjon, kan ulykker skje. Hvis da kvinnen bestemmer seg for å beholde barnet, men mannen absolutt ikke vil ha det, virker det litt urettferdig å tvinge ham til å betale for resten av sitt liv uansett (vel mye av det). Men dette burde egentlig bare skje hvis mannen gjorde det klart fra begynnelsen at han ikke ønsket en baby og prevensjon ble brukt.

Det bør ikke være en lett vei ut for mannen heller.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av tor.b, her.

Men dette burde egentlig bare skje hvis mannen gjorde det klart fra begynnelsen at han ikke ønsket en baby og prevensjon ble brukt.

Hvordan tenker du at mannen skal klare å bevise dette? Tinglyst kontrakt før hvert samleie?

[tor.b]

Det er selvfølgelig et problem, men i Sverige diskuterer de at du trenger å eksplisitt si ja eller så er det voldtekt. La oss se hvordan de klarer problemet med å bevise det.

Kanskje må det bli et skjema å fylle ut der du samtykker til å ha sex og erklære om du vil babyer eller ikke.

[Timome]

For å få tilgang til barnets kropp i morens kropp, må man gå gjennom morens kropp. Det er forskjellen på hvilket bestemmelsesgrunnlag man har for barnet som mor eller far. Nå synes jeg at først å fremst at bestemmelsen bør intreffes av begge parter før man blir gravid, og akseptere at dette er en mulig konsekvens -- eller en 'risk', som noen vil si det er -- av å ha samleie.