Skolestart for 5-åringer?

[Candy Darling]

I følge vår skole er nesten ingen under kritisk grense på lesing etter 4 (?) år med TIEY, også i klasser med høy andel ikke-norskspråklige. I motsetning til [insert glemt, men skremmende høyt tall] på samme skole, tidligere klasser.

[Tallulah]

Jeg oppfattet TIEY anderledes, Tjorven. Ja, det var "bare" lesing og regning, men de knyttet jo lesingen opp mot temaer og de hadde kunst og håndtverk og skiving. Jeg kan ikke huske at vi hadde noe særlig mer enn det i første klasse heller.

Selvsagt vil ikke TIEY til å gjøre alle til superlesere. Noen vil aldri bli superlesere uansett tiltak. Men vi har hvertfall både TIEY og et program som fanger opp dem som ikke når målene og gir dem ekstraundervisning. Jeg har intrykk av at det fungerer.

[Tallulah]

Vår skole har brukt TIEY i matte og engelsk også.

[Polyanna]

Samme som Nenne. Man kan oppnå mye av det de maser om ved 1) mer læring i barnehagen, på den måten det er naturlig å gjøre det der og 2) mer tilpasset læring på skolen OG større læringstrykk (jeg syns godt de kunne hatt full skoledag, for eksempel, med større ro til fordypning).

[Orkide]

Min eldste begynte på skolen da hun fylte fire og minsten skal begynne neste skoleår når hun er fire.

Vi er veldig fornøyd med skolen her, men den er nok veldig annerledes enn i Norge.

Vår nærskole er en montessoriskole og to og to klassetrinn er sammen. Når eldsten begynte kom hun i klasse med både fire, fem og nesten seksåringer. Klasserommet er delt inn i stasjoner med en krok med byggemateriale, en for lesing, en 'dukkekrok' en formingskrok en puslekrok og bord i grupper hvor man kan sitte å arbeide. I første og andreklasse skal man ikke lære å lese med det legges til rette for aktiviteter som forbereder barna på lesing og skriving, regning osv. Nydelig materiale, de arbeider i temaer slik at de også bygger opp butikker, går og handler, 'skriver' ut kvitteringer osv. Gode læringsfulle aktiviteter. En lærer som er ekspert på akkurat denne aldersgruppen. Her følger ikke læreren klassen, hun har alltid 1/2 klasse.

De har ikke lekser på barneskolen og gym, forming, musikk og lignende får mye plass. Ungene leker masse både ute og inne.

Jeg skal innrømme at jeg var skeptisk før eldste begynte, men nå gleder jeg meg tiø minsten skal få starte.

[Polyanna]

Det høres i grunnen ut som en storbarnsavdeling i en Montessoribarnehage, Orkide. Maria Montessori hadde jo ikke det skillet mellom barnehage og skole som vi har. Det er en pedagogikk for 1,5 - 3, en fra 3-6, en fra 6-9, osv. I Norge er da de første inkludert i barnehage og de neste i skole, i andre land er 3-6 preschool, osv. Men innholdet er ganske likt. Generelt var ikke forskjellen enorm mellom barnehage og skole for våre, med unntak av voksentettheten som endres dramatisk. Og på skolen er de selvsagt langt mer rigide med hva man skal oppnå og komme gjennom, fordi man jo skal følge norsk læreplan. I barnehagen var ting mer lystdrevet. De som ville lære seg å lese og mulitiplisere lærte seg det når de var klare for det, de som ikke var det gjorde det ikke. Men materiell, læremåte, osv. er ganske likt.

[Orkide]

Jeg opplever det som mye mer målrettet her enn en norsk storbarnsavdeling.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Orkide, her.

Jeg opplever det som mye mer målrettet her enn en norsk storbarnsavdeling.

Hun sa vel at det var som en storbarnsavdeling i en Montesorri-barnehage, har du hatt barn i en sånn?

Jeg kunne glatt latt min sønn begynne på skolen med det opplegget du nevner. Da kunne han fått begynne på skolen nå.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Orkide, her.

Jeg opplever det som mye mer målrettet her enn en norsk storbarnsavdeling.

Norsk barnehage generelt eller norsk Montessoribarnehage? Spør av nysgjerrighet, mens jeg funderer på hvordan barnehagen vår hadde vært om det var tydelige mål om ha lært ditt og datt. Men det var veldig metodisk - pedagogene hadde full oversikt over hva den enkelte hadde vært gjennom, mestret, likte. Både på praktiske ferdigheter og teoretiske og det sosiale. De hadde systemer for oppfølging av hver enkelt. Men det var altså ikke noe uttalt mål om at "når de er fem så skal de kunne..."

[Maya80]

For barn som er modne og klarer lett og begynne på skolen når dem er 5 år er vel egentlig helt greit, men det som bekymrer meg hva med dem barna som absolutt ikke er klar for og starte når dem er 5 år? Selv har jeg en som går i 2 som egentlig burde ha gått i 1 det er det som bekymrer meg.

[Orkide]

Nei jeg mener norsk 'vanlig' barnehage. Jeg har ingen erfaring med montessoribarnehage.

[Orkide]

Her lar de også 2. klassingene bli igjen et ekstra år i 2.klasse dersom de mener de ikke er klare for 3. Klasse. Noen barn trenger et ekstra år på å bli klare og det får de.

[Polyanna]

Hvordan er pedagogtettheten deres på de ulike trinnene?

[Orkide]

Det er en pedagog i klassen og 25 (+ - ) barn. Hatten av for henne. Hun jobber mye med små grupper mens de andre 'jobber' i de ulike lekekrokene.

[Polyanna]

Og ingen assistenter? Wow, imponerende! Det må jo bli vanskelig å få nok tid til å presentere materiell og til å veilede? Vi har 2 lærere på 25 barn på skolen.. (Riktig nok ikke i klasserommet hele tiden, siden det er heldagsskole og de må gjøre annet arbeid også gjennom dagen).

[Orkide]

Jeg tror kanskje det som redder dem er at ett og ett barn begynner. Da Snuppa begynte første skoledag var hun den eneste nye. Førsteklassingene kommer dryppende en etter en gjennom hele skoleåret (dagen etter at de fyller 4) De eldre barna kjenner regler og lekerutiner og trekker de yngre med seg.

[Katta]

Som en hovedregel tror jeg det blir veldig feil. Jeg synes man skal ha solid belegg for at det øker faglige prestasjoner på høyere nivå før man innfører det, tidlig skolestart må ikke være et mål i seg selv. Derimot kan man godt heve nivået på det pedagogiske tilbudet for de største i barnehagen.

Og så kunne jeg tenke meg litt fleksibilitet. Jeg har levert en overmoden førsteklassing på skolen og en veldig umoden. Hvis jeg kunne fått velge hadde jeg startet den ene året før og den andre et halvt år senere. Jeg synes vel kanskje at foreldre burde kunne velge skolestarttidspunkt innenfor ett års tid.

[Polyanna]

Hva er egentlig voksentettheten og pedagogtettheten i en storbarnsavdeling? (Etter loven og reelt?)

[Tallulah]

Jeg er usikker på om det finnes en lov, bare retningslinjer?

Fant litt på barnehage.no:

Sitat:

Barnehageloven gir ingen tall på voksentetthet, men §18 slår fast at "Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet”.
Det er altså ikke lovbestemt, men vi tar utgangspunkt i normtall. Hver kommune har forskjellig normtall på voksentetthet. Variablene innenfor hver kommune er små, men tallet kan variere mer mellom kommunene. Dette gjelder både for private og kommunale barnehager.

Vi bruker begrepet enhetstall når vi regner antall barn i barnehagen. Barn under tre år telles som to enheter, og så plusser vi på antall barn over tre år. Landsgjennomsnittet ligger på 6,5 enheter pr voksen. Det blir et internt anliggende hvordan personalet fordeler seg, fordi man ser hele barnehagen under ett.

Likevel er den pedagogiske bemanningen lovbestemt. Etter dagens forskrift i barnehageloven skal det være minimum en pedagogisk leder/pedagog pr 14-18 barn over tre år og en pedagog pr sju-ni barn under tre år. Dette på grunn av at småbarn teller som to enheter.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er usikker på om det finnes en lov, bare retningslinjer?

Fant litt på barnehage.no:

Det stemmer at det eneste som er regulert i barnehageloven er hvor mange barn det kan være pr pedagogisk leder. Ellers så har normen vært 6 barn over 3 år pr voksen og 3 barn under 3 år pr voksen. Jeg vet imidlertid at det er barnehager der de har flere unger pr voksen siden de har 2 pedagoger(eller rettere sagt pedagoghjemler) på avdelingen.