Ville du jobbet mindre hvis du kunne?

[Dronningen]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja.
- Hvor mye ville du jobbet? 60-80%
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Bare å ha tid. Mer tid hjemme, tid til å rydde og ordne litt, tid til ungene, tid til å gjøre ting jeg liker, bare tid.
- Hva måtte prioriteres bort? En del av vårt forbruk.

- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene?

At vi måtte endre forbruk + at vi har ganske høye utgifter. I alle fall pr. i dag. 80% hadde nok gått. 60% tilsvarer jo at lønna får et kraftig hugg. Mannen er heller ikke så positiv til at jeg skal jobbe redusert. Han mener vi heller kan få vaskehjelp enn å tape så mye som man gjør i 80%. Men vi får se. Bare det å kunne slutte tidligere hadde hjulpet på. Fått unna lekser tidligere, fått ordnet litt, før kvelden setter inn. I dag starter ikke ettermiddagen før 16.30, og middag 17.15 (mannen pendler). Da er det kort tid igjen før det er godnatt, og på den tida skal man rekke alt. Vi har tre unger, og fra nå av er alle tre på skolen. En kan gjøre en del lekser selv, men trenger hjelp til vanskelige ting. En er ikke like selvstendig, og trenger mer støtte, og minstemor må få den hjelpen som kreves i 1. klasse. Det er aktiviteter tirsdag, onsdag og torsdag (og lørdag). Fotballkamper og bursdager kommer i tillegg. I ukedagene pågår det stort sett ting fram til 21. Da har vi noen timer ro til det er leggetid. Husarbeid spares opp til helga. Så jo, jeg hadde trengt litt mer tid. Tid til å få hodet over vannet. (hjertesukk på en fredag)

[emin]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja, uten tvil.
- Hvor mye ville du jobbet? 75 eller 80 %, slik at jeg fikk en fridag ekstra i uka.
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Hobbyer og trening, husarbeid, baking og kanskje en videreutdanning/kursing.
- Hva måtte prioriteres bort? Vi måtte ha skrenket en del inn på forbruket, samt droppe tanken på ny bil om et par år. I tillegg måtte vi ha f orsaket abonnementer på blader, oppussing og denslags.
- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene? Uten tvil økonomien. Det er for mange tusenlapper mellom 75/80% stilling og 100% stilling, og man tjener ikke akkurat kjempegodt som sykepleier i turnusarbeid.

[rine]

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

[Sonar]

Ja, og jeg jobber mindre per idag. Jobber 90 %. Jobber 100 % dager og tar de resterende 10 % ut i avspassering. Ikke mulig for avspassering i den jobben jeg har, så der gjør godt å ha noen dager til fri dispensasjon. Noen dager er kun mine for en pust i bakken, noen er for å følge unger til lege, foreldresamtaler osv. Nå har jeg store barn hvor minsten er 11 år, så hovedsak har jeg 90 % pga kun av meg selv. Kan når som helst gå opp igjen til 100 %. Men er ikke klar for det ennå.

Pensjon sparer jeg utenom til.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Å jobbe 80 % for meg ville ikke ført til flere arbeidsplasser. Det ville gitt meg 80 % lønn for 100 % arbeid.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Det er ikke vanlig i de fleste bransjer å kunne ansette folk i 20 % stilling. Dermed må man anta at det blir 20 % mindre produktivt. I tillegg blir det lavere arbeidsgiveravgift og færre skattekroner til staten.

I bransjer med høy arbeidsledighet og uendelig mulighet for stillingsbrøk der det er hender og ikke personlig kompetanse som teller, spiller det selvsagt ikke noen rolle om jeg jobber 33,3 % og deler et hode med 2 andre. Men det er ikke tilfelle for de fleste.

Generelt er det jo fremdeles lav ledighet i landet, særlig blant høyt utdannede friske (norske) voksne.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Jeg ønsker meg en 100% jobb i såfall, og nei, det er ingen som hadde erstattet resten. Grunnen til at jeg ikke gjør det er delvis økonomi og delvis at jobben nok ikke blir noe mindre, det blir bare mer gratisarbeid på fritiden.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, trenger vi virkelig å jobbe fullt alle for å holde hjulene i gang. Er det ikke nok av andre som gjerne vil ha innpass i arbeidslivet som ville steppet inn om man gikk ned i redusert stilling? Det er da jaggu nok av "friske arbeidsføre kvinner" som bukker under pga. tidsklemma og bidrar til at en slett ikke ubetydelig del av pengene våre går til ulike former for NAV-ytelser i kortere eller lengre perioder.

Meget godt sagt. Nyere forskning fra SSB viser faktisk at det ville vært bedre på veldig mange måter om den normale arbeidsdagen i Norge var 6 timer. Forbruket ville gått ned, mijøet ville blitt bedre som en følge av dette og folk med nedsatt arbeidsevne ville hatt mye lettere for å komme inn på abeidsmarkedet og holde seg der. OG færre ville falt ut av arbeidslivet pga utbrenthet og livsstilssykdom. Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Kan sende en lenke til den ssb- rapporten.

Hadde vært veldig interessant om du bare la inn lenke i tråden, så kunne jo alle som ville ha sett på den.

[emm]

Jeg kunne tenkt meg å gått ned i 90% stilling, slik at jeg kunne hatt fri ca i skolens ferier. Men det blir nok med drømmen.

[Galathea]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten?
Ja, og i dag jobber vi begge 80 % med en fridag i uka
- Hvor mye ville du jobbet?
80 % med en dag fri er perfekt
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb?
Vi bruker fridagen på å være sammen med ungene, begge er hjemme fra barnehagen og så gjør vi noe koselig sammen, tur, svømming, kino etc. Passer som oftest på å få tatt en storhandel på veien hjem.
- Hva måtte prioriteres bort?
Vi merker det på økonomien ja, så det blir billige ferier og lite kafe/restaurantbesøk, og vi må kutte i generelt forbruk av klær, utstyr, interiør og duppeditter og passe på matbudsjettet. Men vi lider absolutt ingen nød altså, syns definitivt det er verdt å ofre litt i forbruk mot å få mer tid med familien.

[Trulte]

Nei. Jeg gjorde det i en periode. Jeg falt utenfor. Gikk glipp av gøye oppgaver, og jobb ble noe herk.

[Odelia]

Ja, jeg har valgt å jobbe redusert for å få mer tid til barna og familien nå mens barna er små. Jeg valgte å utsette det studiumet jeg hadde tenkt å ta (det du er utdannet som, Cumulus) for å ta den studieretningen jeg tok nettopp for å kunne jobbe redusert i småbarnstiden da det er bedre muligheter for redusert stilling i det yrket jeg har nå. Det sier allikevel ingenting om arbeidskapasiteten min (jeg har stor arbeidskapasitet og har også fått positive tilbakemeldinger på dette på jobbintervjuene jeg har vært på), men at jeg har vektlagt å bruke tid på barna mens de er små og har behov for det fordi det har vært riktig for vår familie. Jeg jobber i en 54% stilling, men har i all den tid jeg har jobbet redusert vært "hjemmeværende" med 1-4 barn da jeg har valgt å ha barna hjemme til de har vært 3 - 3 1/2 år før de startet i barnehage. Jeg har i gjennomsnittet fast 2 vakter i uka (2-2-4-0 fordelt på 4 ukers turnus) hvor jeg kun får sove etter halvparten av dem (mens min man avvikler permisjon 2 dager fordelt på en fireukers periode fordi det passer ham best da han ikke trives med å gå hjemme flere dager etter hverandre i permisjon (han prøvde dette med tvillingene)). Nå skal jeg øke opp stillingen min noe - ikke fordi jeg primært ønsker å jobbe mer (har jo et ugunstig utgangspunkt all den tid jeg går såpass i manko på søvn som det er), men fordi jeg har kolleger som ønsket å øke stillingsgraden sin slik at man valgte å fordele en vakant stilling fremfor å lyse den ut (det har uansett vært få søkere den siste tiden, og med bemanningskutt passer det greit), og jeg da må være med å bidra for å få dette til å gå rundt. I tillegg har jeg flere verv og gjør frivillig arbeid utenom, og har aldeles ikke problemer med for mye egentid, jåletid eller for mye tid til å sitte på kafé eller gjøre husarbeid siden jeg også har mye ansvar for et pleietrengende familiemedlem og vedkommendes hus. Det hadde helt klart vært enklere for meg å heller ha barna i barnehagen og jobbet fulltid, men det gir både meg, mannen og barna mye å ha det slik vi har det i dag og derfor velger vi å gjøre det slik. Jeg vil absolutt si at jeg får i pose og sekk da jeg får brukt meg på jobben, bidratt til samfunnet og vært hjemme med barna på samme tid. Dersom jeg haddde møtt på en arbeidsgiver som så på dette som redusert eller lav arbeidskapasitet er jeg ganske sikker på at det uansett ikke hadde vært et sted jeg ønsket å jobbe da det må gå an å bruke skjønn (jeg hadde jo heller ikke søkt på en stilling som krevde meg 120% i den perioden jeg er i nå), og jeg før eller siden er klar for å gi full gass yrkesmessig igjen.

Jeg elsker å jobbe, og har jobbet fast ved siden av skolen/studier siden jeg var 14-15 år. Etter hvert så mye som 60-100% ved siden av fulltidsstudium, og gjerne med både 2 og 3 jobber utenom. Før jeg fikk barn jobbet jeg gjerne fra jeg stod opp til jeg la meg (og noen ganger la jeg meg ikke da jeg jobbet på nattklubb/som nattevakt i tillegg til dagjobb), og hadde døgnet hatt flere timer i dag, og vi hatt noen til å passe barna i overlappingen mellom jobbtidene våre, hadde jeg glatt jobbet mer. På samme tid er jeg vokst opp i en familie hvor karriere tok mesteparten av tiden, og selv om jeg hadde det bra på mange vis savnet jeg alltid mer tid. Jeg lovet meg selv å ikke gå i samme fella (min mor var alene om omsorgen, og gjorde så godt hun kunne, men innså for sent at tiden barna ønsker å bruke med familien gjerne er begrenset til en viss periode og fikk bare noen få rolige år, etter at jeg var ute av redet, uten det største karrierejaget (på grunn av sykdom) før hun ble alvorlig syk og uten mulighet for å ta igjen det tapte, og det angrer hun veldig på i dag) dersom jeg hadde mulighet for det, og valgte derfor å legge opp livet og karriere annerledes.

Økonomisk sett taper vi akkurat nok til at vi har råd til å gjøre det slik, men jeg er heldig da jeg har nattillegg som gjør at den totale inntekten blir på rundt 75-80% av full lønn (innen det yrket jeg er i nå, vel å merke) - hadde jeg ikke hatt denne muligheten hadde jeg heller aldri valgt dette yrket eller denne studieretningen. All den tid jeg er kommunalt ansatt har jeg også gode pensjonsbetingelser, og taper heller ikke pensjonsmessig siden jeg har omsorg for barn under 6 år (og privat pensjonssparing står uansett på agendaen, men har vært uaktuelt frem til nå da vi nettopp har bygget hus og jeg nettopp er ferdig med permisjon med redusert lønn). Jeg kommer imidlertid til å ha et par år med tap da jeg skal ta fatt på 5-årig fulltidsstudium (det opprinnelige studiumet mitt) så snart minstemor starter i barnehagen når hun er 3 år ved siden av den stillingen jeg har i dag, men med forbehold om at jeg muligens sikter meg inn mot yrkesrelaterte jobber ved siden av mot slutten av studiumet. Sånn alt i alt har jeg jobbet såpass mye i såpass mange år før vanlig arbeidsstartsalder, og i tillegg mye ved siden av studiene (også det kommende), at jeg ikke har dårlig samvittighet for å jobbe redusert i noen år nå. Der det oppleves riktig syns jeg ikke man skal undervurdere viktigheten av mer tilstedeværelse med barna, dersom man har muligheten til dette, av samfunnsøkonomiske hensyn da det ligger mange ukjente faktorer bak dette regnestykket. Jeg blir faktisk småsur av å lese slike bemerkninger fordi det får meg til å føle meg som en snylter - noe jeg aldeles ikke er.

[him]

Antar at du spør som i et reellt case? Jeg kunne absolutt ikke ha tenkt meg å jobbet mindre, hovedsaklig av økonomiske årsaker. Jeg har alltid jobbet 100% (men årsakene har variert, det har ikke alltid vært økonomi).

Per nå har jeg mange spennende ting (= like spennende som jobben) jeg kunne ha tenkt meg å bruke tiden på, men jeg får ikke økonomisk kompensasjon (= uaktuelt).

I drømmeverdenen min hadde jeg selvfølgelig levd av alle hobbyene mine, gått rundt i hippiantrekk og vandret rundt i skauen og plukket lauv til å farge mitt eget garn. True story.

[HSJ73]

Ja. Og jeg har gjort det siden jeg fikk barn nr. 2 i 2006. Mellom 80 og 90 %. Nå er jeg nede på 80, og det er perfekt. Grunnen til dette valget er mindre stress i hverdagen. Etter hvert som barna har kommet, er jeg blitt mer og mer stresset, og etter flere nær sammenbrudd-situasjoner innså jeg at litt reduksjon i arbeidstiden var det eneste riktige.

Jeg hadde en kort periode fri en dag i uken, men det funket dårlig. Det ble jo like mye stress de andre morgenene og ettermiddagene. Ikke at vi har en mer stressende hverdag enn andre, men jeg takler stress svært dårlig og en liten reduksjon i stillingsprosent er det som skal til for å holde hodet over vannet. Lenge måtte jeg kjempe med meg selv. Andre får jo til å sjonglere full jobb, tre barn, hus og hjem? Men etter noen runder med meg selv er jeg i stand til å si at dette er det som passer for MEG, og det er det viktigste. Vi er alle forskjellige.

På min arbeidsplass har vi tidbank, så dette med "100 % jobb på 80 % av tiden" er ikke relevant for meg. Alt av overskytende tid kan tas ut i avspasering, så slik får jeg liksom både i pose og sekk: mer "space" i hverdagen, og muligheten til å akkumulere plusstimer til avspasering av hele dager når det er ønskelig.

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, men er fleksibel og ser verdien i å være til stede på barnas arenaer, i like stor grad som meg. Da får det heller være at han ikke bidrar med matlaging. Det ville han ikke gjort uansett.

[Skilpadda]

Jeg skulle gjerne hatt mer ferie, og da fortrinnsvis sammen med familien min. Men hverken kortere dager eller kortere arbeidsuker står for meg som så bra at jeg ville gått ned i lønn for det. Tanken på å skulle gå ned i lønn for å gjøre mer husarbeid og annet "Familien A/S"-arbeid gjør meg bare fnisete, og "egentid" har jeg, som Candy er inne på, egentlig nok av. Men noen ukers ekstra ferie i året hadde vært fint.

[Appelsin]

- Ville du jobbet mindre hvis du hadde hatt muligheten? Ja
- Hvor mye ville du jobbet? Kortere dager, men arbeid hver dag
- Hva ville du brukt resten av tiden på med mindre jobb? Gitt barna kortere dager på SFO og bhg
- Hva måtte prioriteres bort? Ingenting, tror jeg
- Hva er det i tilfelle som setter en stopper for disse endringene? At det ikke er aksept for at noen jobber redusert i yrket mitt. I hvert fall ikke på den avdelingen jeg jobber nå. Jeg ville ha brukt lenger tid på å bli spesialist, men det hadde ikke plaget meg nevneverdig.

[Snuppa]

Jeg gjør det. Ca 75%.

Jobber turnus som sykepleier, synes det er tungt å jobbe fullt. Prioriterer heller å ha mer overskudd til barna.

[Candy Darling]

Sånn hvis jeg høres veldig prinsippryttersk ut, holder jeg muligheten åpen for at jeg hadde tenkt annerledes hvis jeg hadde hatt en veldig lite fleksibel jobb. Etter at barna sluttet i barnehagen og vi begge reiser mye mindre enn før, kjenner jeg egentlig ikke så mye tidsklemme; jeg kan dra klokken to i dag for å se på avslutningen av sommerskolen uten at det får andre konsekvenser enn at jeg måtte ta ferdigstillingen av mailene og slidene til neste uke etter 17 i stedet.

[venla]

Sånn i teorien høres 80% ut fint ut nå med barn i barnehage. Men i praksis ville jeg brukt 20% på husarbeid, kaffedrikking og litt kortere dag i barnehagen. Og det synes jeg ikke jeg en dags arbeid er verdt. På jobb hadde det uansett blitt like mye å gjøre.

Er nettopp tilbake i 100% nå etter et halvår med 60% for at minste skulle få litt mer tid hjemme. Synes ikke jeg har fått gjort stort det siste halvåret, og man blir litt "utenfor" når man bare er der ei halv uke. Heldigvis har vi begge fleksible jobber og kan ta lange morgenen eller tidlig henting et par ganger i uka.