Hvem planlegger vanligvis middagen?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Hva skal det endres til? Har eller tar? :trøtt:

Vanskelig spørsmål. Kanskje jeg må lage en poll? :medtrøtt:

Nei, jeg går for "har".

[Simone]

Den som tar vekeshandlinga bestemmer i prinsippet menyen for kommande veke. Den jobben er temmelig 50/50 fordelt.
Men sidan eg hatar morgonstresset er det gjerne eg som velger å gå tidlig på jobb om morningen før alle andre har stått opp og komme heim tidlig. Så då er det eg som lagar middagen. Då hender det at eg må ta ein telefon til mannen og spørre kva han hadde tenkt at kyllingfileten skulle brukast til dersom det er han som har kjøpt inn maten. Det er ikkje alltid heilt innlysande for meg kva han har tenkt på når eg ser inn i kjøleskapet
Det lure hadde sjølvsagt vore om han hadde notert ned menyen på ein lapp, men så organiserte er vi ikkje.

[oslo78]

Jeg har ansvaret for planlegging og laging av middag. Jeg elsker å lage mat og synes den delen av arbeidet er bare fin. Han har oppryddingsansvar på kjøkken generelt. De to eldste lager matpakke selv, jeg lager til minsten en dag i uka når det er turdag.

[Pingis]

Jeg planlegger. Det er mest fordi det bare er jeg som lager maten, og jeg synes matlaging er det kjipeste i verden. Da gidder jeg i hvert fall ikke lage ting som andre bestemmer og som jeg kanskje ikke har lyst på.

[Blåbær]

Jeg er husets kokk. Jeg er flinkest til å lage mat, flinkest til å planlegge og 95% av dagene er jeg hjemme før mannen.

Barna får velge middag en dag i uken og mannen får komme med innspill hvis han har. De ukene jeg er gressenke planlegger meg og barna middager sammen. Da snakker vi om sunn og usunn mat, det å sette sammen ett måltid, næring blablabla (snakker om det ellers også, men blir mer konkret ved middagsplanlegging). Mannen har reist mye i høst, så mye matprat.

[Gaia]

Det er meg. Mannen har ikke fantasi nok til å variere tilstrekkelig. Han er dødsgod til å gjøre resten av husarbeidet, da. Så jeg klager overhodet ikke over at det er jeg som har handle- og matlagingsansvar. Dessuten er han flink til å følge oppskrifter, hvis jeg bare gir ham beskjed om hva han skal lage og hvordan.

[Tangerine]

Vi tar ansvar sammen. Noen uker er det jeg som lager mest. Han lager flest middager i helgene, forresten. Jeg tipser.

[Madicken]

Det er meg. Jeg er best på planlegging, inkludert iverksetting av planlegging.

[-ea-]

Nå er jeg singel, så det er selvsagt meg. Når barnet er hos meg, så er hun med og bestemmer.

Da jeg var samboer så var det også meg, med en mann som ikke tok mer enn medbestemmelsesrett. Men han laget det jeg hadde bestemt.

Men for lenge siden, da bodde jeg sammen med en som både kom først hjem fra jobb og kunne lage mat, så da var det han som planla det meste. Jeg trengte ikke lage middag på den tiden, men har lært mer siden.

Så svaret mitt er egentlig "den som er flinkest til å lage mat"/"den som er først hjemme".

[Tilde]

Stort sett mannen når han er hjemme fra nordsjøen, deilig.
Han handler og planlegger. Ofte lager vi mat sammen, men stort sett er det nok mannen som står for middag ja.

All baking og kaker står jeg for.

[Syrinx]

Jeg prøver å få mann og barn på banen, men det er totalt håpløst.

[Rose]

Vi prøver å sitte oss ned å planlegge middag sammen, sånn at ungene får være med litt å velge hva vi skal ha. Men det hender at vi ikke får tid til det og da er det jeg som planlegger det. Så setter vi opp middag for 7 dager. Eller egentlig 5 siden vi har fast taco på fredag og pizza lørdag.

[Billa]

Det er det jeg som gjør. Planlegger og gjennomfører. Handler også. Dette er egentlig min store akilleshæl, fordi jeg synes i utgangpunktet ikke at det å lage mat er særlig gøy. Men jeg kan det, gjør det og er ganske god på det, i motsetning til min mann som er skikkelig, skikkelig dårlig. Han har ingen ryggmargsrefleks overhode på hva som passer sammen av krydder og smaker, og jeg HAR anklaget ham for å være så elendig kokk med vilje...

For at familien skal spise noenlunde sunt og variert, er det bare å brette opp ermene og holde ut. Men jeg blir litt sur av det, og synes ikke min innsats over grytene HVER DAG, lar seg utlikne av plenklipping, snømåking og hjulskift.

[Maverick]

Når barna er hjemme er det stort sett meg. Mannen jobber skift og er stort sett på jobb når gutta og jeg spiser middag, dessuten er det mine barn - det er jeg som legger føringer for kostholdet.

Når han er hjemme i middagstid og når barna ikke er hjemme er det fifty/fifty.

[Floksa]

Det er jeg.
Ellers hadde vi hatt fiskekaker med potet og rårevet gullrot til middag hver eneste da.
Og av og til går jeg veldig lei. Da hadde vi spagetti med kjøttsaus i seks dager på rad.

Til og med barna fikk nok og satte opp en middagsplan
Det har dog sklidd ut.... Og jeg er like lei og tom for ideer....

[Stellebord]

Jeg. Ellers hadde vi vekslet mellom fiskekaker i pitabrød og spagetti med kjøttsaus. Jeg liker det forsåvidt, men det tar jo samtidig mye tid.

[tjolahopp]

Planlegging er det mannen som gjør. Det er ikke hver uke han får planlagt, så da er det ofte den som kommer hjem først som må finne på noe.

[celebelen]

Vi er ikke så gode på å planlegge. Men den som slutter tidlig (altså den som skal være hjemme til Ville kommer fra SFO) tar også handling og middagslaging den dagen.

[Daisy]

Jeg er glad i å planlegge og dette kommer vel inn under det at kvinnen ofte er ansvarlig for Planlegging og Organisering.

Hos oss er det slik at jeg planlegger og handler inn (handler etter trening to ganger i uken) han utfører. Det er jeg som kommer sist hjem, han henter ungene og lager middagen, og da er det greit at den ligger klar og ferdig planlagt i kjøpeskapet! Ingen regel uten unntak da, dagens middag har han handlet selv.

Bursdagsbaking; begge, eller kun han.
Juleplanlegging; i all hovedsak meg.
Matpakker: han.

[Tjorven]

Det er unektelig godt med litt større barn. Snuppa har ansvar for å bestemme og lage middag en dag i uka (de ukene vi ikke har Godt Levert ... som vi har litt sjeldnere enn annenhver uke). Det blir ikke så avansert da, men jeg slipper å bestemme.

Jeg liker å lage mat, så det plager det meg overhodet ikke å gjøre. Det er å bestemme hva som skal være middag og å finne det i butikken som er utfordringen min.