Har du latt håret bli grått?

[banana]

Jeg er midt i 40-åra og farger ikke håret. Jeg har mokså mye grått hår jevnt fordelt, og det lever jeg fint med. Jeg vet at mange synes det er rart, og sist jeg var på foreldremøte på skolen konstaterte jeg at det foruten mitt eget ikke er et hode å se med antydning til grått blant mødrene. I mine øyne ser mange med farget hår helt snåle ut fordi man ser så tydelig at fargen er kunstig (mange ser flotte ut også).

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, selv om grått kan være fint og kledelig, så tror jeg at jeg gjennomgående gjetter de med grått hår som eldre enn de med farge, gitt at farging er pent gjort. Jeg ble VELDIG månebedotten da jeg snakket med en dame og det viste seg at hun hadde barnehagebarn. Jeg anslo henne som godt over 50, basert på håret, men ved nærmere nekjentskap tror jeg hun er mer rundt 40. Hun har veldig glatt hud, men selv om håret er vakkert, så blir intrykket mye eldre.

En annen sak er jo om det gjør noe, å se eldre ut.

Det tyder jo på at vi har blitt vant til å leve med at folk ser yngre ut enn de er. Det er referansepunktet vårt punktet vårt som er justert. Jeg ser at jeg ser eldre ut enn folk på min egen alder som farger håret. Jeg synes de ser yngre ut enn de er, og jeg vet ikke om det alltid er noe å strebe etter. Jeg lever fint med å være midt i 40-åra og med å se sånn ut.

[Candy Darling]

Jeg ser akkurat så gammel ut som jeg er, tror jeg. Og lever (vanligvis) helt greit med det. Nesten.

[Toffskij]

Hva synes vi om menn som barberer av alt håret når de får måne, da? Det er jo også en se-yngre-ut-strategi (ofte effektiv også).

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hva synes vi om menn som barberer av alt håret når de får måne, da? Det er jo også en se-yngre-ut-strategi (ofte effektiv også).

Det syns eg er heilt ok. Mannen min har ikkje måne, men har fått veldig høge viker. Han klipper seg heilt kort no, type 5 mm med maskin over heile hovudet. Ser mykje bedre ut.

[Toffskij]

Jeg elsker håret mitt, og har alltid sett på det som noe av det fineste på meg. Så da framhever jeg det ved å tilsette litt farge for å vise hvor tjukt og sterkt og glansfullt det kan være. Det er jo derfor jeg bruker mascara også, jeg har lange øyenvipper, men ganske lyse.

[Toffskij]

Jeg blir ikke så bekymret av dekking og framheving (som typisk går hånd i hånd). Jeg blir mye mer bekymret av skjæring og injisering.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hva synes vi om menn som barberer av alt håret når de får måne, da? Det er jo også en se-yngre-ut-strategi (ofte effektiv også).

Njæ, jeg er litt uenig. Hentesveis, derimot.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men fem-seks cm heilt grått hår innerst og brunt eller svart lengre ut i hårstråa er ikkje fint, altså! Då tenker eg at valget står mellom å klippe seg heilt kort eller farging. Eg kunne ikkje gått rundt sånn som på det bildet. Då hadde eg blitt skremt av å sjå meg sjølv i speilet.

Men det handler jo egentlig ikke om grått hår, det handler om å gå fra å farge det i en sterk kontrastfarge til å la være. Det hadde jo ikke sett noe bedre ut om damen hadde sort hår nederst, og rødt eller blondt hår øverst.

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Kanskje dette med å "ha lyst" til å farge håret er like lite en tillært og frivillig ting som det at man fjerner hår på kroppen kun fordi man "har lyst".

Selvfølgelig er det kulturelt basert.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg blir ikke så bekymret av dekking og framheving (som typisk går hånd i hånd). Jeg blir mye mer bekymret av skjæring og injisering.

Samme her. Jeg er blond, og har ikke fått noe grått hår ennå, selv om jeg nærmer meg femti. Flaks for meg nå, men medaljens bakside er antagelig en blass tunfiskfarge når jeg blir 70, hvis vi skal holde oss innen hermetikken. Det aner meg at min farge ikke er blant dem som ender opp som vakkert sølvgrå.

Om jeg skulle bli plutselig veldig grå i løpet av de nærmeste årene, tror jeg nok at jeg vil ha noen år med farging før jeg lar alt fare. Jeg føler meg rett og slett ikke som en gråhåret dame ennå. Sånn inni meg.

Men rynker og tyngdekraft får bare synes.

[m|nken]

Jeg har undret meg over hva slags hårfarge jeg kommer til å ende opp med. Jeg har fått noen hår her og der som ikke er lik min opprinnelige hårfarge. Håret som kommer ut er ikke grått, men helt hvitt. Begge foreldrene mine begynner å få grått hår, besteforeldrene mine hadde samme nyanse. Bortsett fra ene bestefaren min, jeg mener å huske at hans hår var mer hvitt enn grått. Jeg undrer meg over om jeg er på vei samme vei. Jeg har i utgangspunktet noe lysere hår enn min mor, det kan kanskje ha betydning? Jeg er ikke blond, mer brunt.

Er det forskjell på hvitt og grått hår?

[Pasta]

Jeg er veldig grå, og syns jeg må farge oftere og oftere. Et forferdelig pes.
Men jeg er 40 år og slett ikke mentalt klar for å bli grå i håret.

[Candy Darling]

Ja, selvsagt er det kulturelt basert, akkurat som det er penere* med unaturlig sort kliss på vippene i stedet for naturlig lyse, rene.



*som i at 80-90 % av voksne kvinner og ungdom foretrekker det.

[Skilpadda]

Jeg synes det er synd at fokuset så ofte settes på hvor ung/gammel man ser ut. Jeg er enig med f.eks. Toffskij i at det er, tja, rimelig og uproblematisk å prøve å se bra ut, og så er det jo gjerne sånn at mange av de pene trekkene man ser hos seg selv er ting som ofte endres/svekkes med økende alder (håret blir tørrere og sprøere, huden mindre glatt, kroppen mindre fast), sånn at det å prøve å se fin ut ofte faller sammen med at man ser litt yngre ut enn man ville gjort uten innsats. Men jeg tror ikke nødvendigvis poenget er at man vil se yngre ut likevel, bare at man vil se penere ut. Så er det en sånn litt trist tanke som gjennomsyrer samfunnet om at folk - særlig damer - må være unge for å være vakre, og dermed setter man mentalt likhetstegn mellom å "prøve å se bra ut" og "prøve å se ung ut".

Når man har bikket førti, bruker folk gjerne "jøss, er du såpass gammel, du ser da mye yngre ut" som synonym for "du ser bra ut". Og det er jo egentlig en tanke jeg er uenig i. Hvis folk ikke synes jeg ser ut som om jeg er midt i førtiårene, så er det fordi de har et forvrengt mentalt bilde av hvordan "damer midt i førtiårene" ser ut. For damer midt i førtiårene, de ser ut som meg og mine jevnaldrende, og sammenligner man med faktiske, ekte damer, så er det faktisk ikke sant at jeg ser yngre ut enn jeg er.

Det var muligens et sidespor. Men jeg er altså litt enig med Maverick i at det er synd, og ofte ikke helt flatterende, dersom noen desperat prøver å se yngre ut enn de er. Jeg er derimot ikke helt enig i at alle forsøk på å farge vekk grå hår (eller jevne ut forskjellen mellom det brune og det grå) trenger å være forsøk på å se yngre ut enn man er. Det kan fint bare være at man ønsker seg en jevnere og/eller mer flatterende farge på håret enn man har fra naturens side, og det synes jeg er like greit å gjøre nå som jeg syntes da jeg var 25.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er synd at fokuset så ofte settes på hvor ung/gammel man ser ut. Jeg er enig med f.eks. Toffskij i at det er, tja, rimelig og uproblematisk å prøve å se bra ut, og så er det jo gjerne sånn at mange av de pene trekkene man ser hos seg selv er ting som ofte endres/svekkes med økende alder (håret blir tørrere og sprøere, huden mindre glatt, kroppen mindre fast), sånn at det å prøve å se fin ut ofte faller sammen med at man ser litt yngre ut enn man ville gjort uten innsats. Men jeg tror ikke nødvendigvis poenget er at man vil se yngre ut likevel, bare at man vil se penere ut. Så er det en sånn litt trist tanke som gjennomsyrer samfunnet om at folk - særlig damer - må være unge for å være vakre, og dermed setter man mentalt likhetstegn mellom å "prøve å se bra ut" og "prøve å se ung ut".

Når man har bikket førti, bruker folk gjerne "jøss, er du såpass gammel, du ser da mye yngre ut" som synonym for "du ser bra ut". Og det er jo egentlig en tanke jeg er uenig i. Hvis folk ikke synes jeg ser ut som om jeg er midt i førtiårene, så er det fordi de har et forvrengt mentalt bilde av hvordan "damer midt i førtiårene" ser ut. For damer midt i førtiårene, de ser ut som meg og mine jevnaldrende, og sammenligner man med faktiske, ekte damer, så er det faktisk ikke sant at jeg ser yngre ut enn jeg er.

Det var muligens et sidespor. Men jeg er altså litt enig med Maverick i at det er synd, og ofte ikke helt flatterende, dersom noen desperat prøver å se yngre ut enn de er. Jeg er derimot ikke helt enig i at alle forsøk på å farge vekk grå hår (eller jevne ut forskjellen mellom det brune og det grå) trenger å være forsøk på å se yngre ut enn man er. Det kan fint bare være at man ønsker seg en jevnere og/eller mer flatterende farge på håret enn man har fra naturens side, og det synes jeg er like greit å gjøre nå som jeg syntes da jeg var 25.

Takk. Det var det jeg mente.

(Har prøvd å presisere igjen og igjen at jeg snakker om hårfarging for å se yngre ut.)

[Karamell]

Jeg er nettopp blitt førti og farger håret mitt, jeg har noen grå strå, men ikke mange enda. Jeg farger ikke fordi jeg har noen små grå, men fordi jeg har gjort det de siste 20 årene. nAkkurat nå har jeg en mørkere farge innerst og lysere uover og det tror jeg ikke jeg skal fortsette med. Jeg har egentlig en fin hårfarge, så jeg vurderer å gå naturelle en stund og se hva som skjer.Jeg tipper jeg kommer til å stripe litt etterhvert om det blir mer grått snarlig.

[Candy Darling]

Jeg bare skjønner ikke hvordan du kan vite om folk farger håret for å se yngre ut eller for å se finere ut.

Det er jo derfor jeg kverulerer; jeg synes det er litt urettferdig å mene at alle førtiser som farger er despo ungdomsjagere fordi de fortsetter å farge håret. Jeg skulle også ønske at grått ble så kult at jeg gjerne ville ha det, og dermed sparte de tusenlappene - men jeg hadde helt sikkert ikke vært fin med det, uansett.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det er jo derfor jeg kverulerer; jeg synes det er litt urettferdig å mene at alle førtiser som farger er despo ungdomsjagere fordi de fortsetter å farge håret.

Ja, det er noe med det. Nå erru førti, nå erre slutt på pønting!

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mhm. Og om 20 år, når det er like vanlig å injisiere nervegift og "bare stramme opp litt" som å farge håret, så blir man sjokkert over at noen med smilerynker rundt øynene er under femti.

Jeg liker'e ikke!

Jeg tenker det samme som deg. Så jeg er stygg som en protest mot skjønnhetstyraniet vi har i dag.

[Sonar]

Jeg har noen grå hår og de er fremme i luggen. Men jeg er ganske lyst hår, så det er ikke så veldig synlig. Har drevet å farge håret (ikke pga de grå), men nå er det over 1 år siden sist. Jeg tror jeg kommer til å la det bli helt grått etterhvert. Men lett å si nå som de grå ikke plager meg

[Hondacrv]

Dette er litt den sveisen eg har no, men mitt er kanskje litt kulere det eg er redd for, er at strukturen i håret mitt skal bli heilt annleis, at det skal bli stritt. Det vil eg ikkje, for krøllene er ein viktig del av identiteten min.

[Lavender]

Blir ikke kvinne med grått hår synonymt med gammel dame når det ikke er damer under 70 år med grått hår, samtidig som menn i 40 årene med grått over ørene bare er kjekke?