Har du latt håret bli grått?

[tjolahopp]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker det samme som deg. Så jeg er stygg som en protest mot skjønnhetstyraniet vi har i dag.

Jeg er i grunnen helt enig, og liker det på mange måter ikke selv. Alle mulighetene for "forskjønnelse", som man selvsagt kan velge om man vil benytte seg av selv, men som endrer synet på hva som er normalt/pent etter hvert som "alle" gjør det ene og/eller andre. Og hvor skal grensen gå? For min egen del går den visst ved nål og kniv. Og spiler og hold-in forresten. Jeg liker komfort best.

Jeg bruker maskara fordi det har jeg vært vant til siden fjortisalderen, og jeg synes jeg ser så blass ut uten. Jeg blir ikke pen av å ha det på, men det er liksom blitt en del av ansiktet mitt. Hvis jeg hadde farget håret siden jeg var ung så ville det nok føles tilsvarende merkelig å slutte med det nå. Og så får vi se da, etter hvert som mine grå hår kommer mer og mer, om jeg synes det er helt greit. Jeg håper det og prøver å like de jeg allerede har fått.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker det samme som deg. Så jeg er stygg som en protest mot skjønnhetstyraniet vi har i dag.

Bruker du sminke for å forskjønne deg? 😊

[Avatar]

For meg ville det nesten vært rarere å tenke "nei, nå er du førr! Du kan ikke farge håret lenger, tilfelle det blir oppfattet som forsøk på å se yngre ut". Jeg har farget håret fra jeg var 16 år. Leverposteifarget hår kler meg verken nå eller den gangen.

[Tangerine]

Jeg farger ikke håret fordi jeg vil se yngre ute, men fordi jeg blir litt penere. Jeg ser forholdsvis ung ut uansett.

[Bluen]

Jeg har forresten farget håret én gang i mitt liv, som ledd i en gave(!) fra ektemannen. Det å sitte der i frisørstolen og vente er noe av det kjedeligste jeg har vært med på. Jeg er forfengelig på mye, men akkurat håret gir jeg en god dag i - derfor tror jeg ikke jeg noen gang kommer til å farge det jevnlig.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg har forresten farget håret én gang i mitt liv, som ledd i en gave(!) fra ektemannen. Det å sitte der i frisørstolen og vente er noe av det kjedeligste jeg har vært med på. Jeg er forfengelig på mye, men akkurat håret gir jeg en god dag i - derfor tror jeg ikke jeg noen gang kommer til å farge det jevnlig.

Det er fint å lage prøver i folkedikting mens ein sit der. Det gjorde eg sist gong.

[Avatar]

Det er jo neste spørsmålet. Er det ok å farge håret for å ville se penere ut?

[tjolahopp]

Jeg lurer litt på om jeg noen gang har sett noen med leverposteifarget hår.
Hvilken leverpostei?

Jeg synes det er flott når jeg ser folk med grått hår som ikke farger det, men jeg synes vel ikke det er noe veldig galt i å farge det. Foreløpig vil jeg ikke begynne å farge mitt. Det høres dyrt og kjedelig ut, men det er jo lett å si så lenge det ikke vises så godt. Kanskje jeg en dag føler for å farge det.

Jeg vurderer ikke Botox el. for det føles litt for skummelt, men jeg hadde ikke blitt lei meg om antirynkekremer faktisk hadde fungert, så jeg er tydeligvis ikke fremmed for tanken om å pynte på fasaden. Jeg bruker jo mascara på mine lyse vipper, så hvorfor ikke farge håret? Altså rent bort sett fra at det høres tidkrevende og dyrt ut.

[Candy Darling]

Leverpostei som har stått åpen i kjøleskapet og blitt gråbrun.

[tjolahopp]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Leverpostei som har stått åpen i kjøleskapet og blitt gråbrun.

Åja, litt sånn:



Tipper det er sånn håret mitt blir om noen få år, forhåpentligvis uten muggflekker.

[Anne C]

Jeg synes jeg har mye grått hår, mannen min bare fnyser av meg når jeg sier det. Men han er helgrå, så i forhold til han er jeg ikke grå. Jeg farger ikke håret, men er ikke spesielt glad i de gråe hårene heller. Men egentlig kan jeg nok ikke si har jeg har grått hår, tror jeg.

[m^2]

Jeg sluttet å farge i mars i fjor, etter å ha farget håret en årrekke - da var jeg 42. Jeg var så lei både kostnad på farging og å måtte drive med det hele tiden, og håret mitt ble veldig tørt og slitt av hjemmefarging - og jeg har så tjukt hår at det koster en formue hos frisør. Fargingen begynte egentlig med at jeg hadde lyst på litt variasjon i fargen bare, men ettersom det grå kom til måtte jeg jo farge for å dekke over den grå etterveksten liksom.

Sånn så det ut nå for etpar måneder siden, IRL ser det mer ut som lyse striper enn grått. Og jeg liker fargen faktisk, og det er jo det viktigste
Men underveis har det vært ganske fælt, når jeg syntes jeg hadde en lysende hvit stripe mot det mørke håret jeg hadde fra før. "skunk phase" som de kaller det på engelsk - stadium 2 på bildet over her. For meg var det jo et poeng å rett og slett få slutt med fargingen, derfor valgte jeg "cold turkey"-metoden, og som damen på bildet - jobbet jeg heller med å dempe fargen i resten av håret over en lengre periode.

[Candy Darling]

Litt mer sånn, egentlig. Uten rosa, tross alt.

[Skilpadda]

Du har veldig pen farge på håret, m^2. Det tenkte jeg på sist jeg så deg i RL.

[tjolahopp]

Det så veldig flott ut m^2!

[Tallulah]

Den gulfargen kan en flink frisør få bukt med.

[Heiko]

Jeg vil ikke ha grått hår nå, jeg vil fortsette med Elvis-sort hår en god stund til.

[Heiko]

Jeg har foresten ikke sett snurten av min naturlige farge siden jeg var 15 år. Den er kjedelig og jeg ville ikke ha den da og heller ikke nå som jeg er 42.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg bare skjønner ikke hvordan du kan vite om folk farger håret for å se yngre ut eller for å se finere ut.

Jeg skjønner ikke hvordan dere ser at folk har farget håret i det hele tatt?
Ja, bortsett fra de som kommer med knallfarger da.

Jeg farger mitt i vanlige kjedelige brunfarger stort sett, men innimellom har jeg frisørrunder som gir mere utagerende resultat. Typisk til julebordet, da er det mørketid og man kan slå til med litt. Om sommeren har frisøren sagt at vi skal ikke bruke farge med rødt i, og jeg adlyder.

[Fløyel]

Jeg har såvidt startet med noen få grå og innrømmer at tanken " Hva f... gjør jeg nå?" har streifet meg. Jeg har i alle år sagt jeg skal eldes med stil, har knapt farget håret de siste 25 årene og jeg er mørkmørk brun. De hårene jeg har sett dukker opp fra intet og er sølvfarget, jeg har nappet dem ut, men på ett eller annet tidspunkt må jeg slutte å nappe - valget er farget, skallet eller grå. Jeg lurer på hvor mye eldre jeg vil bli seendes ut som grå, for med mine 42 år har jeg faktisk ikke noe ønske om å se ut som ei på 62, men ei heller som ei på 32.. Jeg har faktisk ikke tatt stilling til om jeg skal farge eller la det bli grått, men å nappe ut grå hår må jeg ihvertfall slutte med. Rynker har jeg ikke fått - enda.