Del et dikt!

[amylin]

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjalt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
felle det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas

[Acsa]

Din ungdom

Din ungdom er gitt deg til odel og eie...
Du skal ikke høkre den bort -
men være den tro så den åker du pløyer
kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig. Du kan ikke vente
bestandig å eie dens ild.
Men kjemper du for den, og er du den verdig,
så blir den - så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan øde
... hvis ikke du låser den ned
I krevende strid vil den tindre og funkle
- men smuldre i dagenes fred.

Nå roper en verden - vi trenger ditt hjerte,
din evne, ditt brennende sinn!
Og fikk du din ungdom til odel og eie,
så bruk den - sett kreftene inn!

Arne Paasche Aasen

[Acsa]

Jødisk partisansang
(til minne om Warszawas ghetto våren 1943)

Dette lys er ikke solen, men en brann
Disse skyer er av røyk og ikke vann
Denne grunn er bare aske, ikke jord
Denne sang er bare handling, ikke ord.

Det vi ligger i er piggtråd, ikke lyng
Dirigenten roper: skyt, og ikke: syng.
Med gevær og ikke stokk står vi parat
og i hånden ingen gren, men en granat.

Det som tordner er kanoner, ikke storm
Det som lyner er et folk i uniform
Dette folk er ikke folket, men en rest
Det er mennesker som dreper, ikke pest

Denne sang er bare blod og ikke blekk
Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
Denne krig er ingen krig som kan gi fred
Vi har reist oss og kan se vi er slått ned.

Georg Johannesen

[Silence]

Dette fikk jeg av søsteren min etter at mamma døde (for 2 år siden). Hun mente hun kjente meg igjen i diktet:

Sitat:

Don’t Think I Do Not Grieve
by Brenda Penepent

Don’t think I do not feel;
because you see no tears.
A river rages deep inside
of grief, and loss, and fears.

Just because I do not cry now,
don’t think my heart’s not broken.
I keep inside the misery
of words not to be spoken.

Sometimes I smile, or crack a joke,
so you won’t see the pain;
or notice how my hands will shake,
or how I’ve gone insane.

Each time I chance to think of her,
my heart is ripped asunder.
The loss I feel is mine alone.
you will not see my thunder.

[Kaz]

LYSET

Kjære, alt ditt som du viser meg no,
- så utenkt som mangt av det er -
kan det vel hende eg ikkje forstod
om du ikkje var meg så kjær.

Eg stansa vel uviss, utan svar,
som framfor eit ukjent land,
om ikkje min kjærleik til deg var
for meg som eilykt i min hand.

Den lyser meg fram, så eg kan gå inn
og gjere meg kjend i kvar krok.
Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind.
Kjærleik gjer klok.

HALLDIS MOREN VESAAS

[gnuri]

Jeg har mange dikt jeg liker godt. Her kommer i allefall to av dem

NEKROLOG

Og derom eg no, -det Vårherre må hindre,
gjekk inn til den evige ro,
då vart det på jorda ein syndebukk mindre,
og folk sat attende og lo.
Og so for dei gardane kring med ei liste
der kvar etter evne gav sitt,
tildess dei fekk bord til ei uhøvla kiste,
so bygda vart liket mitt kvitt.

So sette dei kista på skralaste kjerra,
og sa ho var god nok åt meg.
So tok dei or stallen den magraste merra,
og dermed so bar det iveg.
Fremst gjekk den halte Kristpinius klokkar
og vagga med ujamne fet,
og attanfor han i dei skravlande flokkar,
gjekk fem kreditorar og gret.

So lyfte dei kista frå stolkjerrekarmen,
og venta med knusande ro,
til presten steig fram med ei bok under armen,
og tala til folket som so,
at "her ligg ein rest av en rasande Saulus,
ein svolk i den vonde si hand,
som Gud kunde brukt til ein frelsande Paulus,
for Kina og Sulukaff-land.

Men denne heldt fram med å stampa mot brodden,
og rasa si gudlause ferd,
til målet var fullt, og han stupte for odden
av Herreguds tviegga sverd.
Og difor kann folk ta han-her som eksempel
på ein som slo vrak på sitt kall,
og storma med Satan mot Salamos tempel
til kald på si gjerning han fall.

Og folk sa som slikt, at "har Hinmannen ridt han,
og gjekk han for honom i grav,
ja, då var det jagu på tid me vart kvitt han,
før svinet sveid kyrkja vår av."
Og so for dei heimatt og la seg for natta,
og ljost imot framtida såg.
Men sjølv låg eg djupt under jorda og skratta,
og likte meg godt der eg låg.

Jakob Sande

og så et lite kort, som jeg ikke vet hvem som har skrevet:

Han var godt likt,
Godt og vel så lenge han kunne huske.
Huske, ja,
kanskje han hadde glemte noe ?
Bare en liten detalj...

[gnuri]

Måtte bare ta med et til

I går, ja

Har du sett-
hva da?
Har du sett de har sagd ned-
hva da?
Har du sett de har sagd ned blodbøka-
Hvilken blodbøk?
Har du sett de har sagd ned blodbøka utenfor UB?
Blodbøka utenfor UB?
Javisst!
Tøys.Jeg kjørte forbi den i går, den var der da.
I går ja.

Jan Erik Vold