Er det blitt "in" å være fattig?

[annemede]

Jeg tror det er så mange som står frem med så mange av sine problemer, at det å stå frem med at man har lite penger ikke er så skambelagt som tidligere. Noe som jo i og for seg er en god ting.

[Guava]

Hvilke eksempler tenker du på som "luksusfellen"-personer?
Og er det slik at luksusfellepersoner ikke er verdige fattige?

Er ikke det ofte snakk om mennesker som ikke har hatt de nødvendige verktøyene til å klare økonomistyring?

Jeg tenker selvsagt at det må inn ulik type hjelp til folk avhengig av hva som er grunnproblemet.

En jeg kjenner vokste opp med bipolar far. De hadde helt ok inntekt, men ungene var fattige. Utenfra kunne de vært i kategorien "luksusfellenfolk" og det ble snakket nedsettende om det. Det hjalp ikke ungene akkurat og faren hadde ikke det som skulle til for å klare det. Der burde ha vært satt inn hjelp, men jeg tror mange så på dem som dumme og sløsete og snakket nedsettende om dem i stedet.

[Niobe]

Jeg synes problemet med Luksusfellen er at det mange ganger viser seg at det ikke dreier seg om noe luksusforbruk i det hele tatt, men manglende økonomisk styring og kunnskap. Med litt målrettet veiledning og innføring i basic økonomi klarer jo mange seg helt fint etterpå. Feilen ligger i at man må melde seg på et underholdningskonsept på TV3 for å få denne hjelpen, der det hele blir tilspisset og tabloid.

Jeg tror forresten ikke jeg har sett noen fattige på Luksusfellen, som i at inntektene ikke strekker til. De har bare vært veldig dårlig disponert. Med omdisponering har det jo ordnet seg for de fleste?

[Apple]

Veldig enig Niobe. Og veldig tankevekkende fra Guava også.

[Tussa]

Må berre presisere at innlegga mine ikkje er meint som at "Då må alle andre klare det". Poenget mitt er at en har flaks ved å bli født og vokse opp i Norge med uante muligheter for dei aller fleste, men at det ofte er hard jobbing som ligge bak et livsløp. Derfor får eg umiddelbart piggane ut når nokon seier til meg kor heldig eg er som har den jobben eg har, den eksmannen eg har og det huset eg har. Eg har jobba hardt både mentalt, yrkesmessig og relasjonelt for å oppnå "suksess".

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Må berre presisere at innlegga mine ikkje er meint som at "Då må alle andre klare det". Poenget mitt er at en har flaks ved å bli født og vokse opp i Norge med uante muligheter for dei aller fleste, men at det ofte er hard jobbing som ligge bak et livsløp. Derfor får eg umiddelbart piggane ut når nokon seier til meg kor heldig eg er som har den jobben eg har, den eksmannen eg har og det huset eg har. Eg har jobba hardt både mentalt, yrkesmessig og relasjonelt for å oppnå "suksess".

Ja, jeg forstår godt hva du mener. Og jeg nøler ikke med å fortelle barna mine at det ligger hardt arbeid bak det meste vi har, selv om det å være født i Norge er å ha en sølvskje og to i munnen i alle tilfeller.

Jeg snakket en gang med en mann i 40-50 årene. Han klaget sin arme nød fordi han ikke hadde fått en utdannelse. Noe han mente veldig mange andre var skyld i. Det kan så være, men jeg måtte påpeke for ham at ingen av oss får en utdannelse. Man tar utdannelse.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes problemet med Luksusfellen er at det mange ganger viser seg at det ikke dreier seg om noe luksusforbruk i det hele tatt, men manglende økonomisk styring og kunnskap. Med litt målrettet veiledning og innføring i basic økonomi klarer jo mange seg helt fint etterpå. Feilen ligger i at man må melde seg på et underholdningskonsept på TV3 for å få denne hjelpen, der det hele blir tilspisset og tabloid.



Jeg tror forresten ikke jeg har sett noen fattige på Luksusfellen, som i at inntektene ikke strekker til. De har bare vært veldig dårlig disponert. Med omdisponering har det jo ordnet seg for de fleste?

Det er vel hele konseptet til programmet, og lære folk som har gått i Luksusfellen at de kan hente seg inn igjen. Jeg har riktignok ikke sett på så veldig mange programmer, men da har det bare vært folk med greie inntekter som har måttet lære å omdisponere. Disse folka har måttet omdisponere dyre og unødvendige vaner. De kommer nok aldri til å filme de folka som faktisk må velge mellom bil (som i eneste bil) eller barnehageregning?

[Niobe]

Nei, og det er vel derfor folk mener at "Luksusfellen-fattige" er en litt annen kategori?

(Kommentaren om selve programkonseptet gikk på at det burde være lettere å få den type veiledning sånn uten at TV3 er involvert. Det er mange ting jeg skulle ønske vi ikke ga underholdningsbransjen ansvaret for. Finne folks slektninger, f eks.)

[Tjorven]

Det finnes definitivt alternativer til å melde seg på et tv-program, ja.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det finnes definitivt alternativer til å melde seg på et tv-program, ja.

Jeg tror ikke slike alternativer virker like tilgjengelige for folk som allerede sitter i saksa og ikke er vant til å oppsøke hjelp.
Jeg har hjulpet folk med å finne slik hjelp og det var ikke veldig lett. Luksusfellen derimot blir flashet rett i ansiktet på tv og i tabloidene.

[Lykken]

Det var jo poenget mitt, at enkelte eksempler på fattige i avisen gjerne ikke er det, men mer type ikke disponert riktig det de har. Jeg mener selvfølgelig at de skal få hjelp, både til å komme seg ut av et uføre og til å få verktøy så de senere kan klare seg bedre. Men eksemplet jeg trakk fram tidligere i tråden og som jeg ikke finner artikkelen er typisk sånn. Det er forskjell på å ha nok penger til å klare seg greit, men ikke klare å disponere det riktig og det å ikke ha penger nok.

[Maverick]

Det er grisedyrt å være fattig. Vår alles store helt Samuel Vimes har en fin leksjon i dette:

Sitat:

“The reason that the rich were so rich, Vimes reasoned, was because they managed to spend less money.

Take boots, for example. He earned thirty-eight dollars a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost fifty dollars. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about ten dollars. Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.

But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford fifty dollars had a pair of boots that'd still be keeping his feet dry in ten years' time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet.

This was the Captain Samuel Vimes 'Boots' theory of socioeconomic unfairness.”

http://www.goodreads.com/quotes/7274...vimes-reasoned

[veobra]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er grisedyrt å være fattig. Vår alles store helt Samuel Vimes har en fin leksjon i dette:



http://www.goodreads.com/quotes/7274...vimes-reasoned

Dette erfarte jeg en gang i min ungdom. Jeg kommer fra en familien med helt ok økonomi. Da jeg startet på videregående måtte vi kjøpemånedskort for å komme til skolen. Man kunne kjøpe halvårskort og da betalte man for fem måneder, man fikk en måned på kjøpet. Jeg husker at en av mine klasseveninder kjøpte månedskort og jeg sa hun burde kjøpe halvårskort for det var rimeligere. Jeg glemmer aldri svaret for jeg hadde aldri måttet tenke sånn selv om vi ikke hadde spesielt god råd. De hadde ikke råd til å betale halvårskortet. For meg var det en virkelig øyeåpner.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av veobra, her.

Dette erfarte jeg en gang i min ungdom. Jeg kommer fra en familien med helt ok økonomi. Da jeg startet på videregående måtte vi kjøpemånedskort for å komme til skolen. Man kunne kjøpe halvårskort og da betalte man for fem måneder, man fikk en måned på kjøpet. Jeg husker at en av mine klasseveninder kjøpte månedskort og jeg sa hun burde kjøpe halvårskort for det var rimeligere. Jeg glemmer aldri svaret for jeg hadde aldri måttet tenke sånn selv om vi ikke hadde spesielt god råd. De hadde ikke råd til å betale halvårskortet. For meg var det en virkelig øyeåpner.

Veldig godt eksempel. Og slike rabattordninger gjelder jo for flere ting. Noen barn fyller på ruterkortet sitt eller kontokortet til Tøyenbadet med en 200-lapp mens andre barn har med akkurat de kronene en billett koster. Det er ikke tilfeldig hvilke barn som alltid bare har med det eksakte beløpet.

[Guava]

Hvilke eksempler tenker du på Lykken? I de eksemplene som er linket til i denne tråden synes jeg det er vanskelig å vurdere årsaker til hvordan menneskene har kommet i situasjonen de har.


Man snakker gjerne om å ta dårlige valg på det økonomiske området, valg som kan vise seg å få kjipe konsekvenser. Valg som kanksje andre ville latt være å ta og valg som disse kunne ha latt være å ta om de hadde lyttet til råd eller brukt bedre tid på å vurdere alternativer.

Mener man det samme om valg av partner? Ofte handler økonomisk uføre om partnervalg som har gått galt. Er man dum og flytter sammen med en som åpenbart er et dårlig valg, får barn og det deretter ryker. Vil det også være eksempel på fattigdom sv typen "ikke disponert riktig"?

Jeg tenker at man i utganspunktet skal gjøre det man kan for å utruste folk til å ta gode valg. Samtidig vil det gå galt noen ganger og det kan til og med være personens egen skyld at det går galt. Personen kan like fullt være en som trenger støtte og hjelp til å komme seg på beina igjen.

I det hele tatt er jeg redd for vurderinger av verdige trengende. Ofte tror jeg menneskers vurderinger av trengende handler om å gi seg selv god samvittighet for å la være å bry seg.

[Lykken]

Jeg skrev i innlegg 32:
Jeg finner ikke artiklene jeg tenkte på, men blant annet var det en mann som hadde en trygg jobb som bestemte seg for å studere til ingeniør som 36-38 åring. Men så ble det tøffere å studere enn han regnet med, ble sagt opp fra jobben i perioden osv osv. Sånn ble det framstilt. Så er det noen luringer som går inn på den åpne facebooksiden hans og ser der at siste året har han fått seg kjæreste i Thailand, reist på lang ferie dit til henne, betalt for turen hennes hit til Norge, ferie med henne på Gran Canaria, kjøpt seg dyr rasekatt etc etc.

[Guava]

Jeg så akkurat det Lykken, men du formulerte deg generaliserende om fattige i avisen. Avklarende da at du nå skriver at det kun handlet om det ene tilfellet.

[Lykken]

Men hva mener du med verdige trengende? Alle som er i en dårlig økonomisk situasjon er trengende. Men fortsatt, det er forskjell på fattige og de som ikke klarer å disponere midlene sine. Så kan man jo diskutere hjelpebehovene og hva som faktisk hjelper av tiltak. Mange trenger bare en økonomisk rådgiver til å rydde i rotet og ordne med kreditorer, noen trenger gjeldsordning, noen trenger faktisk verge og noen har ingen utsikter til bedre situasjon i det hele tatt. Men når man skal diskutere fattige i Norge så synes jeg det faktisk er viktig å skille litt. Jeg kunne blitt fattig om jeg hadde blitt skilt nå, ufør og fått større medisinske utgifter blant annet. Altså, har man nok penger egentlig og trenger hjelp til å leve fornuftig eller har man faktisk ikke nok penger til det man behøver.

[Lisa]

Helt enig med deg, Lykken. Det eksemplet du never er jo bare et hån mot de som er virkelig fattige og aldri ville ha kunnet tatt slike valg i utgangspunktet.

[Guava]

Organisasjoner som hjelper fattige må vurdere hvem som trenger det mest osv. Der er prioriteringer nødvendige. Men selv der kan ikke akuttbehov vurderes ut fra hvor dumme folk har vært før de kom til det punktet at de ble fattige. Langtidshjelp må vurderes med tanke på selvhjelp. Det som kan være et problem når det gjelder hjelp av typen "empowerment" er at givere ikke er så veldig glad i å gi til sånt.

Man vil virke snill mot de "der nede" når man gir. Folk skal også gjerne holde seg "der nede" og være takknemlige og det man gjør skal gjøre menneskene takknemlige og varme om hjertet. Da føler man seg god og snill.

De fleste skjønner at det er bedre å gi strukturell hjelp, men å gi dette kan medføre at man faktisk må "prakkes" med "disse menneskene" på jobb og man må kanskje godta at de til tross for tidligere dumskap får en ny sjanse til å ta utdanning og kanskje får starthjelp til bolig osv. I u-landssammenheng kan også det å gi slik hjelp medføre en trussel mot vår utnytting av samfunnet. Det kan koste oss noe. Disse "der nede" kan komme inn på vårt domene. Det er ikke bare sultne munner vi kan putte mat i. De kommer for nær og de blir påtrengende.


Jeg tror ikke mennesker har godt av å være i offerrolle og jeg tror heller ikke det er bra for oss som gir å bruke for mye tid på å vurdere mottakers verdighet.