Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

[Høst]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sorry, men jeg himlet i går da ElinM brukte dette "slående" argumentet for hvorfor hun "iallfall ikke nå" kunne definere seg som feminist, og nå jeg til deg også. Snakk om snurting på høyt nivå.

Jeg er helt på linje med Filifjonka her - om jeg ikke var sikker på at jeg ikke kunne definere meg selv som feminist før denne diskusjonen, så er jeg i alle fall helt sikker nå - det blir rett og slett litt for mye "du må da skjønne at du egentlig er feminist, for du er jo helt enig med oss, og da må man definere seg som feminist! For det har man plikt til hvis man ikke skal være historieløs og respektløs."

Jeg vet hva jeg mener, jeg vet at sikkert mye av det jeg mener hadde fått andre til å kalle meg feminist (på bakgrunn av en eller flere definisjoner/forståelser av begrepet), men jeg ønsker ikke å la meg definere som feminist.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Jeg er helt på linje med Filifjonka her - om jeg ikke var sikker på at jeg ikke kunne definere meg selv som feminist før denne diskusjonen, så er jeg i alle fall helt sikker nå - det blir rett og slett litt for mye "du må da skjønne at du egentlig er feminist, for du er jo helt enig med oss, og da må man definere seg som feminist! For det har man plikt til hvis man ikke skal være historieløs og .

Jeg har det helt motsatt etter denne diskusjonen. Fordi jeg er blitt oppriktig overraska over at det er såpass mange som vil ta avstand fra begrepet feminist så skal jeg i hvertfall begynne å rope det høyere at jeg er en!

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sorry, men jeg himlet i går da ElinM brukte dette "slående" argumentet for hvorfor hun "iallfall ikke nå" kunne definere seg som feminist, og nå jeg til deg også. Snakk om snurting på høyt nivå.

Hæ?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Hæ?

Du skrev dette : peker ned: i går. Jeg tolker det som litt i samme bane som Filifjonka sitt svar. Dere kan kanskje vurdere å kalle dere feminister, men når noen stiller spørsmålstegn ved argumentene deres, blir dere snurte (i mangel av et bedre ord) og sier "nå vil jeg iallfall ikke gjøre det."

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Den eneste sammenhengen jeg har funnet det naturlig å si at jeg ikke er det, er i denne tråden.

[Røverdatter]

Det er interessant på samfunnsnivå, dette her. Jeg leste litt i går og forstår at det er en relativt liten andel av befolkningen som definerer seg som feminister. Det har det alltid vært. I mitt hode har jeg alltid tenkt at de fleste er feminister, iallefall de som er ganske like meg, men det er altså feil. Jeg tror det kan være et oppgangstidfenomen. Vi er ikke avhengig av fellesskap med andre for å leve de priviligerte livene våre. Vi føler oss ikke nok undertrykt av å tjene 17% mindre og ikke få toppjobber, heller ikke av å gjøre 60-70% av det daglige husarbeidet. I tillegg er individualismen veldig sterk og har vært det lenge.

Jeg tenkte på det i går da jeg så et intervju med motstandsmann som hadde sitti på Grini som 18-19-åring. Han hadde ikke vært redd, han hadde bare gjort det han hadde fått beskjed av "kammeratane". Det var ikke aktuelt å slippe til dødsangst når man trengtes i et viktig arbeid. Den kollektivtanken - å ofre noe for et felleskap. Det er helt borte i dag. De som velger å utføre frivillig arbeid i ungdommen gjør det like mye for å bygge nettverk og CV - altså for sitt eget individ. Jeg sier ikke det er galt altså, enhver er barn av sin tid, og det gjelder selvsagt ikke alle, men slo meg iallefall at kollektiv og samhold er mindre viktig enn noen gang. Vi trenger det ikke.

[Høst]

Men hvorfor er det så vanskelig å forstå at selv om enkelte ikke ønsker å la seg definere inn under ett begrep, så betyr ikke det at man nødvendigvis tar avstand fra det?

For meg er tråden skuffende fordi jeg ikke hadde trodd at så mange hadde behov for å "putte" andre inn i en begrepsboks.

Som med alle begreper av denne typen, finnes det sikkert mange forskjellige oppfatninger av hva definisjonen av begrepet er. Og når man ikke engang har en felles enhetlig definisjon av ett begrep, hvordan kan man da forvente at alle som på noen måte sympatiserer med ett eller flere av elementene i begrepet skal føle at de dermed kan identifisere seg med begrepet som sådan?

[Observatøren]

Jeg er feminist, men jeg støtter meg til Marta Breens ord;
Jeg ønsker at vi skal ha en levende kvinnebevegelse, men det er ikke noe poeng i at alle skal gå omkring å kalle seg feminist. Det viktigste er at budskapet når frem.

Breen skriver om det feministiske blikket - hvis du først har begynt å se urett klarer du ikke å la være. Jeg blir sint når jeg leser Dagbladets oppslag om skøytetriumfen på Hamar i helgen - med tittelen - "Sist gang Norge tok medalje måtte løperne dekke brystet med avispapir".

Det handler mer om å ta med seg blikket i eget liv. At man ser de skjulte mekansimene som gjør at jeg må forsikre 2-åringen min om at ingen ser den rosa stillongsen hans. Om at det er like selvsagt at storebror skal sette inn i oppvaskmaskinen som storesøster. At jeg tar meg selv i å kommentere små jenters kjoler og hårfrisyrer - og opprettholde fokus på utseendet.

Det er at det selvfølgelig er lov å tilrettelegge livene sine slik man selv ønsker, om mor er hjemmeværende og far kjører lastebil, eller at mor kjører lastebil og far vasker hus... Eller at jeg svarer uforstående når noen spør om far er barnevakt - Nei - han er ikke barnevakt. Han er hjemme med barna VÅRE.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Det handler mer om å ta med seg blikket i eget liv. At man ser de skjulte mekansimene som gjør at jeg må forsikre 2-åringen min om at ingen ser den rosa stillongsen hans. Om at det er like selvsagt at storebror skal sette inn i oppvaskmaskinen som storesøster. At jeg tar meg selv i å kommentere små jenters kjoler og hårfrisyrer - og opprettholde fokus på utseendet.

Det er at det selvfølgelig er lov å tilrettelegge livene sine slik man selv ønsker, om mor er hjemmeværende og far kjører lastebil, eller at mor kjører lastebil og far vasker hus... Eller at jeg svarer uforstående når noen spør om far er barnevakt - Nei - han er ikke barnevakt. Han er hjemme med barna VÅRE.

Akkurat sånn har jeg vært hele mitt liv.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Saint, her.

Breen skriver om det feministiske blikket - hvis du først har begynt å se urett klarer du ikke å la være. Jeg blir sint når jeg leser Dagbladets oppslag om skøytetriumfen på Hamar i helgen - med tittelen - "Sist gang Norge tok medalje måtte løperne dekke brystet med avispapir".

Ikke brystet - brystene, selvfølgelig.

[Observatøren]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Ikke brystet - brystene, selvfølgelig.

Der ser du - jeg klarer ikke å skrive det en gang.

[rine]

Jeg er også som Sanit, forskjellen på meg og Høst/Filifjonka etc. er at jeg virkelig ikke ser "the big deal" med å absolutt ikke definere seg som feminist- om ikke annet enn av respekt for at den utrolig viktige jobben feministene har gjort og fremdeles gjør? De av dem som fremdeles jobber aktivt for det, ikke bare tar en diskusjon eller en kamp når det passer seg, slik de fleste av oss, undertegnede inkludert, gjør.

Skal man virkelig stå der og være vinglete og vag hvis/når ungene/elevene våre en dag spør om man er feminist?

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg er også som Sanit, forskjellen på meg og Høst/Filifjonka etc. er at jeg virkelig ikke ser "the big deal" med å absolutt ikke definere seg som feminist- om ikke annet enn av respekt for at den utrolig viktige jobben feministene har gjort og fremdeles gjør? De av dem som fremdeles jobber aktivt for det, ikke bare tar en diskusjon eller en kamp når det passer seg, slik de fleste av oss, undertegnede inkludert, gjør.

Skal man virkelig stå der og være vinglete og vag hvis/når ungene/elevene våre en dag spør om man er feminist?

En kan jo snu på det, og spørre om ikke det like gjerne går an å se det som at dere tar æren for en jobb andre har gjort / gjør, uten å jobbe noe mer aktivt for likestilling enn det jeg gjør?

Jeg er overhodet ikke vinglete og vag når jeg snakker med sønnene mine om likestilling osv. Og jeg trenger ikke merkelapper for å mene de riktige tingene.

[Høst]

Men til dere som definerer dere selv som feminister da - når er det egentlig dere definerer dere som det? Høylydt hver dag rundt lunsjbordet? Til medpassasjeren på trikken om morgenen? Jeg lurer virkelig, for jeg er sjelden i diskusjoner hvor det passer å skyte inn "jeg er forresten feminist/ateist/bilist osv", så dette er faktisk også for meg en av de veldig få anledningene hvor jeg har aktivt sagt at jeg ikke definerer meg selv som feminist.

[Filifjonka]

Jeg diskuterer ofte ting som har med barn og kjønnsroller å gjøre, både rosa støvler og guttebibler og kokebøker for små prinsesser, og hvordan gutter og jenter lett behandles forskjellig. Men jeg har aldri hatt behovet for å uttale setningen "Jeg er feminist!" i disse sammenhengene.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Men til dere som definerer dere selv som feminister da - når er det egentlig dere definerer dere som det? Høylydt hver dag rundt lunsjbordet? Til medpassasjeren på trikken om morgenen? Jeg lurer virkelig, for jeg er sjelden i diskusjoner hvor det passer å skyte inn "jeg er forresten feminist/ateist/bilist osv", så dette er faktisk også for meg en av de veldig få anledningene hvor jeg har aktivt sagt at jeg ikke definerer meg selv som feminist.

Jeg jobber et sted hvor det er relativt aktuelt å ha et nogenlunde avklart forhold til både historisk kvinnekamp og feminisme og kjønnsroller. veldig aktuelt. Mye av engasjementet mitt kom tidligere i livet, men det er blitt forsterket på grunn av jobben min. det er en del av hverdagen.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg jobber et sted hvor det er relativt aktuelt å ha et nogenlunde avklart forhold til både historisk kvinnekamp og feminisme og kjønnsroller. veldig aktuelt. Mye av engasjementet mitt kom tidligere i livet, men det er blitt forsterket på grunn av jobben min. det er en del av hverdagen.

Det er det absolutt i barnehagen også. Der er det svært viktig å ha et bevisst forhold til kjønnsroller og hvordan en behandler gutter og jenter. Men dette går jo slett ikke ut på å "kjempe for jentene" - det er situasjoner i barnehage og skole der gutter kommer dårligst ut, blir snakket mindre med osv. En av sønnene mine hadde en lærer på barneskolen som hadde som hovedfokus at jenter måtte løftes fram og gutter måtte roes ned. Det til tross for at klassen besto av mange jenter som slett ikke hadde problemer med å hevde seg, og flere stille og forsiktige gutter. Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.

[rine]

[quote=Filifjonka;4180631. Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.[/QUOTE]

Det er da virkelig ikke det feminisme handler om.

[Filifjonka]

Nei, det har jeg heller ikke sagt. Jeg ser bare at det skjer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Enig i det, Guava. Jeg mener f. eks at likestillingsministeren vår ikke er feminist. Ikke egentlig.

Hun kaller seg jo ikke det selv en gang. Eller, hun gjør det kanskje nå etter å ha blitt presset ganske hardt. Hun er hvertfall et innmari godt eksempel på at vi fremdeles trenger feminisme. Og anti-rasisme. Og støtte til homofile.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er det absolutt i barnehagen også. Der er det svært viktig å ha et bevisst forhold til kjønnsroller og hvordan en behandler gutter og jenter. Men dette går jo slett ikke ut på å "kjempe for jentene" - det er situasjoner i barnehage og skole der gutter kommer dårligst ut, blir snakket mindre med osv. En av sønnene mine hadde en lærer på barneskolen som hadde som hovedfokus at jenter måtte løftes fram og gutter måtte roes ned. Det til tross for at klassen besto av mange jenter som slett ikke hadde problemer med å hevde seg, og flere stille og forsiktige gutter. Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.

Det er jeg enig med deg i, og jeg ville ikke betegne dette som "feminsime"; men jeg mener at det har kommet på plass en egen bevissthet rundt dette på grunn av feminsime.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Det er det absolutt i barnehagen også. Der er det svært viktig å ha et bevisst forhold til kjønnsroller og hvordan en behandler gutter og jenter. Men dette går jo slett ikke ut på å "kjempe for jentene" - det er situasjoner i barnehage og skole der gutter kommer dårligst ut, blir snakket mindre med osv. En av sønnene mine hadde en lærer på barneskolen som hadde som hovedfokus at jenter måtte løftes fram og gutter måtte roes ned. Det til tross for at klassen besto av mange jenter som slett ikke hadde problemer med å hevde seg, og flere stille og forsiktige gutter. Å se bare kjønn og ikke individ er så utrolig feil.

Det er jeg HELT enig med deg i. Jeg tenker også at tendensene til økt kjønnssegregering som vi ser i dag - med deling i gutte- og jentegreier på alt fra skiutstyr til sangbøker til klær til leker, er bekymringsfullt for begge kjønn. Begge kjønn får mindre rom til å definere seg selv i på den måten. Jeg er opptatt av at små gutter og jenter skal ha rom til å være individer, og jeg tror i mye mindre grad på biologi som forklaringsmodell for forskjeller mellom folk enn mange andre gjør. Uten at jeg tenker at vi er kliss like.

Jeg tenker likevel at noe er litt skjevt i jenters disfavør til og med her i verdens rikeste land, når det i utgangspunktet er negativt at en gutt er "jentete" og litt kult at en jente er "guttete". Og så tenker jeg at det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Å gi alle like muligheter, er ikke å ta fra noen for å gi til noen andre. Det er å gi alle like muligheter.

Men til og med i verdens mest likestilte og rikeste land, blir fortsatt kvinner drept av sine kjærester og ektemenn og ekser. For meg er det et alvorlig symptom på at mange fortsatt synes de har rett til å kontrollere sine kvinner til det ekstreme. At alvorlig vold mot kvinner er så utbredt også her i landet, men i ekstrem grad i verden er hovedårsaken til at jeg sier at SELVSAGT er vi ikke ferdig likestilt.

Her jeg jobber, er vi forresten opptatt av begge kjønn - men jeg jobber i en organisasjon som har lange kvinnetradisjoner, lange kvinnekamptradisjoner og lange feministtradisjoner.