Fraråder folk å ha felles økonomi

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Men selv har vi 100% felles økonomi og har hatt det siden vi ble samboere tidlig i tjueårene (dvs vi har i mange år hatt hver våre kontoer før vi fikk en felles - men vi betraktet alle pengene som våre, og lånte hverandres kort etter behov).

Jeg ser jo at dette fungerer så godt hos oss kun fordi vi har et helt likt syn på økonomi og forbruk. Vi har et fonuftig men avslappet syn på penger, tror jeg vi godt kan oppsummere det med. Jeg liker veldig godt at ingen av oss "passer på" den andres forbruk og vi kommenterer aldri negativt at den andre har kjøpt noe vi selv strengt tatt ikke ser nytten eller behovet av. Men det er selvfølgelig osgå fordi vi stoler på at den andre ikke tar helt ville beslutninger. Dyre ting (over et par tusen) diskuterer vi alltid sammen først.

Du sa det. Alltid hatt det sånn, og kunne virkelig ikke tenkt oss det annerledes.

På grunn av sykdom så har jeg også blitt økonomisk avhengig av min mann (ja, for dagens uføreordninger gjør det slik at hele husholdningens inntekt legges til grunn, ikke bare din egen), og jeg må si at jeg er veldig glad for den økonomiske historikken vår er som den er.

[Pepper Lemon]

Vi har fellesøkonomi. Det går fint, antakeligvis fordi vi ikke legger oss oppi hva vi bruker penger på. Egen samvittighet styrer. Det betyr at jeg ikke har sperrer på å kjøpe meg støvletter til 4000 kr hvis jeg vil det, og han ville aldri sagt noe annet enn "så fine!". Men jeg ville ikke kjøpt om jeg mente vi ikke hadde råd akkurat da. Hadde han hatt meninger rundt mitt pengebruk, eller jeg om hans, så måtte vi splittet økonomien, jeg kunne aldri levd med følelsen av å ikke være fri.

Økonomi er noe vi aldri krangler om, så da tenker jeg at vi har funnet den beste løsningen for oss.

[Filifjonka]

Vi har fullstendig felles økonomi og felles lønnskonto, det har fungert bra i snart femten år. Har også følt i tidligere diskusjoner at den ordningen ikke er så vanlig.

[Toffskij]

Omtrent som Pepper og Skilpadda: alle pengene er i praksis felles (selv om det bare er de faste utgiftene vi har en felles konto til), men det hadde ikke fungert om vi hadde begynt å klage over hverandres disponeringer. Men vi har aldri noensinne kranglet om penger, så jeg regner med at det vil fortsette å fungere.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

men det hadde ikke fungert om vi hadde begynt å klage over hverandres disponeringer .

Joda, man kan venne seg til alt.


Men det hjelper at vi tjener ganske så likt (og jeg en periode tjente mer). Og hva man faktisk trenger er jo så mangt.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Joda, man kan venne seg til alt.

Men jeg vil ikke!

[Filifjonka]

Dette er jo en typisk ting der ikke det fins en løsning som passer alle. En må bare finne ut hva en trives med selv, og hva som fungerer. For min egen del syns jeg det er utrolig fremmed og rart når jeg ser folk som har vært gift i femten år og har barn og hus og stasjonsvogn, stå og dele utgifter i to som om de skulle vært fra helt separate husholdninger - DET hadde ikke jeg giddet å styre med.

Jeg mister ingen frithet eller identitet av at vi har felles økonomi, og bryr meg dermed svært lite om å følge rådet fra forbrukerøkonomen.

[rine]

Vi har aldri sett poenget med felles økonomi (ei heller felles etternavn, men det var en annen tråd... ) og får lønnen inn på hver vår konto. Ikke fordi vi har så forskjellig syn på forbruk, men vi ser ikke noen grunn til at vi skal ha en felles. Vi har ansvar for hver våre regninger, betaler halvparten av ferien hver, sånn ca, osv. Mye blir "sånn ca."med oss, men det lever vi godt med. Ingen legger seg opp i hva den andre kjøper, men store/dyre innkjøp blir vi selvsagt enige om.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi har aldri sett poenget med felles økonomi (ei heller felles etternavn, men det var en annen tråd... ) og får lønnen inn på hver vår konto. Ikke fordi vi har så forskjellig syn på forbruk, men vi ser ikke noen grunn til at vi skal ha en felles. Vi har ansvar for hver våre regninger, betaler halvparten av ferien hver, sånn ca, osv. Mye blir "sånn ca."med oss, men det lever vi godt med. Ingen legger seg opp i hva den andre kjøper, men store/dyre innkjøp blir vi selvsagt enige om.

Sånn gjør vi det også. Mannen betaler noe mer av det faste enn meg, mer av ferien, men han tjener også ganske mye mer enn meg.

[Addison]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi har aldri sett poenget med felles økonomi (ei heller felles etternavn, men det var en annen tråd... ) og får lønnen inn på hver vår konto. Ikke fordi vi har så forskjellig syn på forbruk, men vi ser ikke noen grunn til at vi skal ha en felles. Vi har ansvar for hver våre regninger, betaler halvparten av ferien hver, sånn ca, osv. Mye blir "sånn ca."med oss, men det lever vi godt med. Ingen legger seg opp i hva den andre kjøper, men store/dyre innkjøp blir vi selvsagt enige om.

Vi er her også. Sånn ca.

[Skilpadda]

Vi har det jeg vil kalle helt felles økonomi, selv om vi ikke har noen felles kontoer. Vi har et par felles kredittkort (det vil si hvert vårt kort knyttet til samme regning), og et par kredittkort hver som ikke er felles. Vi har ingen regningskonto, men betaler rundt regnet like mye i fellesutgifter, og så bruker vi penger hver for oss som vi vil, og overfører til hverandre ved behov.

Jeg er fornøyd med ordningen, men innser at den bare fungerer fordi vi har et omtrent like laidback forhold til penger begge to. Hvis vi enten hadde hatt mer presset økonomi eller tenkt litt mer forskjellig, hadde vi sikkert ordnet en felles regningskonto og hatt hver vår privatkonto til "eget" forbruk.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi har det jeg vil kalle helt felles økonomi, selv om vi ikke har noen felles kontoer. Vi har et par felles kredittkort (det vil si hvert vårt kort knyttet til samme regning), og et par kredittkort hver som ikke er felles. Vi har ingen regningskonto, men betaler rundt regnet like mye i fellesutgifter, og så bruker vi penger hver for oss som vi vil, og overfører til hverandre ved behov.

Jeg er fornøyd med ordningen, men innser at den bare fungerer fordi vi har et omtrent like laidback forhold til penger begge to. Hvis vi enten hadde hatt mer presset økonomi eller tenkt litt mer forskjellig, hadde vi sikkert ordnet en felles regningskonto og hatt hver vår privatkonto til "eget" forbruk.

Ja, sånn kan det også sies. Og ja - det fungerer veldig godt. Vi krangler ikke om penger, og hvis den ene er veldig short en måned, så får man jo penger av den andre. Det er en selvfølge, om enn ikke noe som er særlig aktuelt allikevel, og vi lever veldig greit med løsningen vår.

Vi har faktisk aldri diskutert å ha noe felles konti som sådan. Mine foreldre hadde samme fordeling som vi har og jeg har sett på det som helt naturlig og aldri tenkt over det i større grad overhode før det dukket opp ulike diskusjoner vedr. dette her på siden, faktisk.

[Bomull]

Vi har jo felles økonomi som sådan; alt mitt er ditt og omvendt. Men vi har separate konti, ingen felles foruten lånekontoen som er registrert på begge og en kredittkonto med hvert vårt kort.

Vi har fordelt utgiftene nogen lunde etter hva vi tar inn, så vi sitter igjen med omtrent like mye når alt er betalt; han tjener en god del mer enn meg og betaler deretter - han har i hovedsak ansvar for lånet, bilen, strøm ol. Jeg dekker 80-90 % av matbudsjettet, betaler barnas aktiviteter, klær, dekker SFO ol. I tillegg kommer jo våre "separate" utgifter i form av mobilregninger ol.

[Matilda]

Jeg kunne vel også sitere Bluen, for så vidt. Vi har fasttrekk fra lønnskontoene våre til en felles regningskonto og eget kort til dagligvarer, så mat og faste utgifter betales derfra. Klær til ungene deler vi på ut fra hvem som har igjen mest, hvem som kjøpte sist og litt sånt, egne klær og fornøyelser står vi for sjøl. Om en av oss mot formodning skulle gå tom, så hender det vi overfører noe til hverandre. Utgangspunktet er altså at vi sitter igjen med en viss sum som holdes separat fra resten av økonomien, men familiens behov går foran egne også der. Dyrere innkjøp pleier vi å diskutere med hverandre. Vi er fornøyde med ordninga begge to, og snakker jevnlig om justeringer av fasttrekk og så videre.

[Elise]

Vi har felles kontoer, ikke noe "mitt" og "ditt", men vi vet begge at vi kan kjøpe det vi trenger eller har lyst på uten at den andre blander seg, så lenge en vet at det er økonomi til det.

Om det er trangt en periode går det like mye utover begge, og om vi har det romslig en periode blir det ekstra satt på bufferkonto og bruken av den diskuteres.

[Gaia]

Jeg har alltid tenkt at vi har fullstendig fellesøkonomi, men det vi vel har er en kombinasjon. Vi har tilgang til hverandres konti, og ser på alt som "våre" penger, men vi har regningskonto som vi betaler en fast sum til, matkonto og setter av en fast sum i sparing på hver vår sparekonto. Og så sitter vi igjen med en lik sum til forbruk hver måned.

Vi sparte tidligere på felleskonto, men nå setter vi inn på hver vår konto, for at begge skal ha tilgang til likvider hvis noe skulle skje. Man skal blant annet være klar over at kontoer fryses ved dødsfall, noe som kan være problematisk hvis hovedeier av kontoen er den som har gått bort.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Man skal blant annet være klar over at kontoer fryses ved dødsfall, noe som kan være problematisk hvis hovedeier av kontoen er den som har gått bort.

Ja, det er viktig å huske på. Men samtidig så er det ikke helt krise, man får tilgang til kontoene for å betale husleie og strøm og sånt.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Ja, det er viktig å huske på. Men samtidig så er det ikke helt krise, man får tilgang til kontoene for å betale husleie og strøm og sånt.

Men ikke med en gang. Det kan faktisk ta opp mot 14 dager og innimellom kan det være krise hvis man ikke har andre likvider tilgjengelig.

[carmenzita]

Signerer Blue

[Floksa]

Siden vi sammen driver et lite firma og all inntekt kommer derifra ville det vært rart å hatt separat økonomi. Vi har mao ikke egne penger i det hele tatt. Kun fellespenger.