Fraråder folk å ha felles økonomi

[rine]

Jeg har heller ikke hemmeligheter for mannen min, og jeg tror (og håper) at han ikke har noe han holder skjult for meg. Jeg synes likevel privat FB, mailadresse og mobilkode er en Fin Ting.

Nextlife: Jeg vet om noen som har slike symbioseforhold, men vet ikke hvor vanlig det er. Jeg har som sagt brukt kortet til mannen min, (og omvendt) men synes det er noe litt annet å vite pinkoden hans enn mobilkoden. Vi spør alltid før vi låner kortet, selvsagt, og det har vel bare skjedd et par-tre ganger at det har vært behov for å låne også.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har heller ikke hemmeligheter for mannen min, og jeg tror (og håper) at han ikke har noe han holder skjult for meg. Jeg synes likevel privat FB, mailadresse og mobilkode er en Fin Ting.

[Elise]

Hva, svarer ikke engang på telefonen hans?

Jeg begynner å lure på om vi er helt totalt skrullete. Vi har ikke hustelefon, så mobiltelefonene er også erstatning for hustelefon. Alle kan svare når det ringer, men de andre svarer da gjerne "hei, det er Elises telefon" hvis det er min telefon de tar. Hvis de ser at det er f.eks "Karis mamma" som ringer, så tar gjerne Kari telefonen, selv om hun da er venninne av datteren min.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Hva, svarer ikke engang på telefonen hans?
.

Nei det gidder jeg ikke. Han kan ringe de opp selv hvis han vil. Min hører han aldri, for jeg har nesten aldri på lyd.

[Magica]

Jeg deler ikke passordet mitt med noen altså, og vil ikke vite andres heller. Min epost, facebook etc er mitt.

Vi har dog en felles pc, og da vet vi selvsagt passordet begge to.

Og så er jeg (og han) pålogget ymse greier på nettbrett etc, og det hender jo at vi byttelåner og jeg har overhode ikke noia for at han skal se noe som er "mitt" - da jeg ikke har noe å skjule.

[Katta]

Hos oss er det helt vanlig å ringe den andre hvis man ikke får svar hos en av oss. Vi tar hverandres mobiler ja.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hos oss er det helt vanlig å ringe den andre hvis man ikke får svar hos en av oss. Vi tar hverandres mobiler ja.

Det kan vi gjøre, kommer helt an på hvem som ringer, men som regel roper en av oss (fra do eller dusj ) "ta den!" hvis vi vil det, eller "jeg ringer opp igjen" hvis det er mest praktisk. Den store forskjellen på å besvare en annens telefon og å (ha tilgang til) lese en annens SMS/mail, er jo at den som ringer er klar over fra første stund at han ikke snakker med riktig person.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Teoretisk sett mulig å gå inn på den andres ulike kontoer: veldig vanlig. At man faktisk gjør det: ikke vanlig. Mannen kan de fleste av mine passord tror jeg. Jeg kan hans. Hadde vi ikke hatt respekt nok for hverandre og stolt nok på hverandre til å være sikker på at dette ikke ble brukt feil hadde vi jo ikke kunnet ha det. Det er en selvfølge at han ikke leser mine meldinger og min mail med mindre han blir bedt om det.

Men når man sender sånt sm meldinger, mail og skriver på fb er det viktig å huske at på epledingser kommer sånt opp i summarisk form på låst skjerm.

Nettopp. Jeg blir litt sånn over at folk IKKE kan ha det på samme måte som oss, men det er vel hva man er vant til.

[venla]

Vi betaler inn til regningskonto for alle faste utgifter, og til et felles kort som brukes til mat, gaver og ting til barna. Så egne konti til eget forbruk, sparing og utgifter.

Har felles postkasse, men det stopper der.

[Anne C]

Men det er ikke noen regel vi har altså. Og det er faktisk veldig sjeldent at folk ringer begge to for å få tak i oss. De eneste jeg kan komme på som gjør det er brødrene mine og moren til mannen. Kanskje gutta våre, men jeg ser jo ofte etter hvem som ringer. Er det broren min så tar jeg den kanskje, er det svigermor gidder jeg ikke. Bare hvis hun ringer meg.

[Linella]

Vi har felles økonomi. Hver sine kontoer, men full disposisjonsrett over hverandres kontoer. Kan ellers signerer hovedinlegget.

[Guava]

Vi har felles økonomi, hver våre kontoer, men disposisjonsrett på hverandres. Vi har i de femten årene vi har vært gift aldri hatt noen opphetede diskusjoner om økonomi tror jeg. Vi er temmelig samkjørte, ingen av oss har forbruk av en størrelse som gir utfordringer og vi er samkjørte med tanke på budsjett for familien. Vi hadde omtrent like lite med oss inn av økonomiske verdier i forholdet.

Dersom vi hadde vært annerledes konstruert eller jeg hadde vært etablert på nytt med mine-dine-våre barn og ulike verdier inn i forhold tror jeg at jeg hadde vurdert ting annerledes.
Slik vi har det nå hadde det bare vært bry og lite poeng i å skille økonomien,

Siden Mail, fb og sånt er nevnt så er det en ting som jeg ikke deler med mannen min. Jeg aner ikke hans passord og han kjenner ikke mine. Vi bruker heller ikke samme datadingser.

[Nextlife]

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

De 10-20-30 000 kr som står på konto da spiller liten rolle i det store og det hele, tenker jeg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

Akkurat så langt orker jeg ikke p dra paranoiaen min. Og jeg er normalt kongen av krisemaksimering.

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Og dere som deler digitale løsninger med partner, hvordan kommuniserer dere dette? forstår bestevenninnen, moren i klassen, eksen til mannens bestekompis osv at det de deler faktisk ikke er privat til den man adresserer det til?

Jeg spurte om dette i en annen tråd en gang, og konkluderte da med at å sende meldinger til venninne som er gift/samboer, gjerne er det samme som å sende meldinger til mannen også.

Og ja, normalfungerende ektefelle kan rimelig fort bli klin gæærn. Selv de mest fornuftige.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Et lite spørsmål inn fra sidelinjen her nå; Hva hvis det med et smell og et brak skulle bli slutt på samlivet? At man på noen timer/dagers varsel skulle gå fra å være i et parforhold der alt i teorien kan deles til å kanskje skal stå der som en sveket part med en gal eks (og tro meg, de snur fra normaltfungrende til klin gæærn på veldig kort tid).
Hvordan tenker man at man skal få beholde penger og privatliv da?

Det hadde tatt meg fem minutter å endre passord på sårbare kanaler. Og å overføre noen håndpenger fra felleskonto til en konto bare jeg har tilgang til. Det store økonomiske oppgjøret må jo tas uansett i etterkant.

Vi har teoretisk tilgang til hverandres alt, med unntak av ting knyttet til egne firma og styreverv. Vi har felles konto (lønn, bruks, spare, lån, kredittkort). I tillegg har han en firmakonto og jeg har en sovende konto med visakort i en annen bank. We wouldn't want it any other way. Vi bringer inn og forbruker noenlunde likt.

[Drømmedama]

Vi har alltid hatt helt felles økonomi, full åpenhet og ansvarlig frihet angående økonomiske disposisjoner og alt annet ville vært utenkelig for oss. Han drar inn mest, jeg bruker mest, perfekt fordeling.
Jeg besvarer for øvrig ikke min manns telefon, han ville ikke likt det. Som oftest er det jo også jobbrelatert så da er det ikke så mye vits i at jeg svarer. Han tar ikke min telefon heller, men det kan han gjerne gjøre for min del. Han er langt mer privat enn meg.

[Apple]

Jeg må også si at selv om jeg satser på at vi er sammen resten av livet så er det mye enklere ved et vet brudd at vi har betalt 50/50 på så godt som alt. Vi eier like mye av boligen, både på papiret og også i praksis etter hva vi har betalt inn, hvordan vi har fordelt alt av løpende utgifter.

[Apple]

Og så er det jo ikke sånn at man kan forutse reaksjoner. Selv oppegående fornuftige mennesker reagerer utenfor sin vanlige boks når de står oppe i kriser, svik, fortvilelse, tapsopplevelse og en kanskje usikker økonomisk fremtid. Man er ikke noe monster fordet, men reagerer annerledes i en slik situasjon.