Sv: Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?
Jeg elsket (og fremdeles elsker for såvidt) vår fantastiske leilighet på Frogner i Oslo med stor balkong (til den type bygårdsleilighet å være that is) og nok plass til både oss og overnattingsgjestene våre. Perfekt beliggenhet med lite støy til tross for at det var parallellgata til Bygdøy Allé, buss- og trikkestopp rett ved, cafeer og butikker nært og i det hele tatt. Jeg hadde sett for meg at vi skulle bo der mye lengre enn vi gjorde egentlig.
Men så ble svigers veldig klar for å flytte over i den berømmelige mer lettstelte leiligheten,*og vi måtte ta stilling til hvorvidt vi ønsket å ta over huset deres eller ikke. Min drøm har IKKE vært å ha hus med hage for å si det sånn, men mannen min sitt barndomshjem er virkelig fint. Så etter at han lovet meg på tro og ære at vi skulle fortsette avtalen mine svigerforeldre hadde med en gartner som kom og tok vare på alle frukttrærne og slikt, så lot jeg meg overtale. Det er mye å gjøre her, men jeg angrer virkelig ikke. Og siden dette er det huset det er (altså min manns barndomshjem), så har vi en langtidshorisont på å bo her uten tvil. Men ikke til vi blir båret ut, da dette huset overhodet ikke er livstidsvennlig kan man si. Det er knappast barnevognvennlig, så hvis en av oss havner i rullestol sliter vi nok litt uten å måtte gjøre noen seriøse grep (og slik jeg ser det; overgrep på det fine huset).
__________________
|