Hermer du etter andres dialekt?

[Divine]

Jeg mener ikke at man skal slutte å herme etter dialekter og andres språkbruk sånn generelt. Det mener jeg da heller ikke har vært temaet for tråden. Jeg tenker i alle fall utelukkende på folk som hermer MENS de snakker med andre. Om folk etterligner dialekten min på rommet sitt, er da revnende likegyldig for meg. Når de derimot gjør det mens jeg snakker til dem, er det veldig lite sjarmerende.

[Linella]

Jeg redd for at folk skal tro jeg gjør narr av dialekten deres, så jeg prøver å skjerpe meg og holde meg til egen dialekt, men det er jo nesten umulig.

[Katinka]

På Kreta-ferien i fjor var det en litt høylytt familie fra det jeg antar var Oslo vest som hadde stor moro med å agere nordlendinger seg imellom. Det ble det straks slutt på idet jeg hevet min nordnorske røst høyt og tydelig ved bassengkanten.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

På Kreta-ferien i fjor var det en litt høylytt familie fra det jeg antar var Oslo vest som hadde stor moro med å agere nordlendinger seg imellom. Det ble det straks slutt på idet jeg hevet min nordnorske røst høyt og tydelig ved bassengkanten.

Er det så forferdelig? Vi er en jentegjeng som har som stammespråk å bytte mellom svært karikert finnmarksdialekt, snobbete heisannforpokker, nasalbergensk, stureplansvensk og lillelørdagærndalsk - selvsagt preget av hvor vi er fra og felles opplevelser. Det betyr jo ikke at vi gjør narr av dialektene eller dem som har dem?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Er det så forferdelig? Vi er en jentegjeng som har som stammespråk å bytte mellom svært karikert finnmarksdialekt, snobbete heisannforpokker, nasalbergensk, stureplansvensk og lillelørdagærndalsk - selvsagt preget av hvor vi er fra og felles opplevelser. Det betyr jo ikke at vi gjør narr av dialektene eller dem som har dem?

Høres ganske forferdelig ut, ja!

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Høres ganske forferdelig ut, ja!

Det er ikke spesielt pent, nei.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Er det så forferdelig? Vi er en jentegjeng som har som stammespråk å bytte mellom svært karikert finnmarksdialekt, snobbete heisannforpokker, nasalbergensk, stureplansvensk og lillelørdagærndalsk - selvsagt preget av hvor vi er fra og felles opplevelser. Det betyr jo ikke at vi gjør narr av dialektene eller dem som har dem?

Sånn er jeg også - men det er jo på ingen måte for å gjøre narr av. Hunden vår pratet nordnorsk - En blanding av Per Sundnes-bodødialekt med tromsø-r.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Er det så forferdelig? Vi er en jentegjeng som har som stammespråk å bytte mellom svært karikert finnmarksdialekt, snobbete heisannforpokker, nasalbergensk, stureplansvensk og lillelørdagærndalsk - selvsagt preget av hvor vi er fra og felles opplevelser. Det betyr jo ikke at vi gjør narr av dialektene eller dem som har dem?

Vi driver også sånn. og ler aller mest av oss selv fordi vi er helt ekstremt dårlige på å herme etter dialekter.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Skåler dere bare der dere bor kanskje?

Jepp!

Opprinnelig lagt inn av Optimist, her.

Jeg nordtrøndersk.

Ikke sant

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vi driver også sånn. og ler aller mest av oss selv fordi vi er helt ekstremt dårlige på å herme etter dialekter.

Jeg og tolvåringen måtte på avvenning fra å kommunisere nesten utelukkende med tung fransk aksent før vi kunne dra til Paris.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Er det så forferdelig? Vi er en jentegjeng som har som stammespråk å bytte mellom svært karikert finnmarksdialekt, snobbete heisannforpokker, nasalbergensk, stureplansvensk og lillelørdagærndalsk - selvsagt preget av hvor vi er fra og felles opplevelser. Det betyr jo ikke at vi gjør narr av dialektene eller dem som har dem?

Heisannforpokker!

:adopterer:

[vixen]

Jeg har en dialekt som lett blir tullet med fordi vi har en del spesielle lyder og ord. Da jeg bodde i Oslo kunne jeg bli bedt om å telle til tyve for underholdningen sin del... Jeg hermer ikke etter andre og kan bli litt lei av og til når folk gjør det med meg. Det tar bort innholdet av det jeg sier synes jeg.

[Frk_Fryd]

Jeg er helt håpløs, og legger om dialekta etter få dager på et annet sted. Det er verst med de dialektene som ligner min egen, spesielt de jeg synes er veldig vakre, da må jeg skikkelig konsentrere meg for å ikke ta etter. Jeg legger ikke like lett over til østlandsk for det er så ulikt hvordan jeg prater.
Jeg synes det er en uting, og prøver virkelig å la være. Jeg inbiller meg at det henger litt sammen med hvor lett jeg tar språk? Jeg skal f.eks ikke være lenge i et engelsktalende land før jeg snakker ganske flytende.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Det er kanskje ett eget ord for det, men jeg mener altså at du begynner å snakke likt som den du er sammen med og bruker ord/uttale du vanligvis ikke gjør. Jeg er helt kriminell på å legge om etter hvem jeg er sammen med, helt ubevisst.

Idag var jeg først sammen med en venninne som snakker ganske bredt og da slenger jeg meg på "skakke værra på denna måten" helt uten å tenke på det. Jeg blir bevisst på det etterhvert, men klarer ikke å la være. Senere på dagen var vi på middag hos venner som snakker vanlig bokmål med en-endelser, hun, henne osv og da er jeg rett på det. Til vanlig snakker jeg midt i mellom disse dialektene. Jeg synes noen ganger det er litt pinlig på egne vegne. Og lurer veldig på om de jeg er sammen med legger merke til det.

Noen flere som er språkhermegåser?

Ja, sånn gjør jeg også.
Men starter ikke å snakke trøndersk eller bergensk liksom.

[Tussa]

Med en gong eg passere fylkesgrensa til Nordfjord begynne eg "synge" slik dei gjer der. Det er pinlig og eg jobbe hardt for å la vere. Etter seks år med kjæreste frå eit område som snakke noko breidare enn meg har eg begynt å seie "bile" og "båte" i staden for bilen og båten, og eg blir flau kvar gong nokon påpeike det.

[Tjorven]

Jeg gjør det ikke på norsk, men har erfart at jeg gjør det på engelsk. :skrekk:

Så den gangen jeg var i Irland, så snakket jeg med irsk aksent. Og det samme når jeg prater med folk fra Australia, sørstatene i USA osv. Og aller verst når jeg prater med folk som er dårlige i engelsk, for da "legger jeg meg ned på deres nivå". Sikkert i håp om at de skal skjønne ordene jeg sier, men jeg trenger jo ikke gjøre samme idiotiske talefeil i tillegg?

[amo]

Nja, pappa var fra Stavanger med tilhørende dialekt, men vi voks opp i Hardanger og snakker den dialekten i det daglige, mens pappa holdt på sin. Er jeg mye sammen med stavangerfolk så tar jeg en anelse etter, i alle fall enkelte ord, helt ubevisst.

[Harriet Vane]

Å, ja, jeg gjør det på engelsk også. I dag har jeg feks snakket engelsk med nederlandsk aksent.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes det er flaut og leit og en uting og prøver derfor å skjerpe med veldig. Men er likevel utrolig lett påvirkelig. Du skulle høre engelsken min etter to uker i Thailand. "I buy this yesterday. I want samesame."

Jeg hørte det klart og tydelig!

[Fløyel]

Det skjer imidlertid at jeg kan be folk om å gjenta det de sa om de har et helt annet ord for ting en meg, da i ren fasinasjon over ordet og ikke for å gjøre narr. Som f.eks. rogalendinger som sier jomperrr for genser - det er et artig ord syntes jeg, så første gangen jeg hørte det ble jeg overrasket og ba vedkommende om å gjenta det. Nå vet jeg ikke om akkurat det ordet er gjengs over for alle rogalendinger, men de jeg har vært borte i sier det.